Vondt i magen når jeg tenker på at vi snart skal flytte....

[AnonymBruker]

Har i et par år ønsket å flytte, både bytte bolig og flytte til en annen by. Nå har jeg fått ny jobb i byen jeg vil flytte til, og er i prosessen med å selge bolig og lete etter ny etterhvert.

Selv om både jeg og barna vil flytte, så har jeg likevel en vond følelse i magen, i hele meg, når jeg tenker på at vi skal flytte.

Det er helt klart flere fordeler ved å flytte, men likevel så er det vondt å tenke på at barna skal bytte skole, og jeg skal bytte jobb. Føler en indre tomhet og tristhet, og føler en anger nesten hele tiden. Lurer på om jeg skal kontakte eiendomsmegler å si at nei, jeg har ombestemt meg. Si til ny arbeidsgiver at nei, jeg takker nei likevel, beklager. Vi blir her.

Men så tenker jeg på alle fordelene det er ved å flytte.

Uff, er det vanlig å føle det slik? Har aldri flyttet med barn i skolealder. Forrige gang vi flyttet, for seks år siden, gikk de i barnehagen og vi flyttet bare bolig i samme kommune. Var ikke noen slike følelser da, for de fortsatte i samme barnehage etc.

Er det normalt å ha så tunge følelser knyttet til det å flytte? Føler at jeg kanskje ødelegger livene til barna,  hva om de blir mobbet på den nye skolen, ikke får noen venner etc. 

Hvordan takler dere andre som har flyttet eller skal flytte, disse følelsene (om dere har dem)?

Anonymkode: e055d...418

[Hactar]

Tror det er helt vanlig å ha kvaler rundt store livsvalg, selv om forandringen er til det bedre. Man vet hva man har, men det finnes alltid en liten usikkerhet med tanke på hva man får. 

Trøst deg med at valget ikke er helt irreversibelt. Går det fullstendig skeis, kan dere flytte tilbake igjen til den gamle skolekretsen siden. Det blir masse styr, men nå planlegger du jo også med tanke på at det skal gå bra og ikke skjære seg, så det er gode sjanser for at retrett blir fullstendig unødvendig.  

[AnonymBruker]

Det var vel en ganske tungtveiende grunn til at du/dere hadde bestemt dere for å flytte?

Har den grunnen helt mistet sin betydning nå?

Anonymkode: 7dbc5...dad

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen TS. Har planer om å flytte, trenger å bytte bolig, og ønsker meg til en annen by. Har barn i barneskolealder og aldri flyttet med barn før. Tusen tanker....Hva om det blir helt feil, hva om jeg og barnet ikke trives, at hun blir mobbet, at hun får en stor sorgreaksjon for å forlate det trygge hun har idag. At det blir vanskelig å få nye venner. Hva om boligen jeg kjøper er katta i sekken. Ser helt klart fordeler med å flytte. Men kjenner en ganske stor mental påkjenning. Og når jeg ser på boliger så finner jeg liksom feil med de fleste. Får liksom aldri bestemt meg for hvordan det helt skal bli mht bolig, beliggenhet etc. Noen venner flyttet ut av byen her vi bor og de sa at dette med flyttingen hadde vært en stor berg og dalbane i følelser. Så vil tro det er helt normalt å føle mye forskjellig.

Anonymkode: 4addd...5de

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg barn, og jeg skal flytte innad i samme by, men likevel er det en følelsesmessig påkjenning. Tror ikke vi kunne kalt oss mennesker om vi ikke hadde noe aversjon mot endringer. Vi liker det som er trygt.

Vi flyttet når jeg var barn forresten, og det tok vel 8-10 måneder før jeg var helt trygg i ny by. Jeg fikk dra tilbake og besøke de gamle vennene mine når jeg ville, det hjalp litt. Barna dine kan trives med en gang, eller de kan behøve litt tid. Så ikke tenk at det var et feilgrep hvis alt ikke er fryd og gammen i starten, for det kan gå seg til

Skal barna besøke den nye skolen før de begynner? Jeg husker jeg gjorde det, og fikk en "fadder" i den nye klassen som viste meg rundt, ble med meg hjem og svarte på alle spørsmålene jeg hadde.

Anonymkode: 44d4b...64a

[AnonymBruker]

TS, jeg har det som deg. Vi skal ikke flytte til ny by, bare til ny skolekrets. Er bekymret for de samme tingene som deg, og føler at det er egoistisk av meg å ta ungene ut av sint kjente miljø. Men som noen sa her, så er det jo ikke helt irreversibelt.. Blir det helt krise, så kan du flytte tilbake. Kjenner faktisk en familie som gjorde det, etter å ha flyttet til en annen kant av landet! Men da fant de jo ut av hva de egentlig ville, så aldri så galt...

Det var helt sikkert gode grunner til at du bestemte deg for å flytte, så hold fast ved det. Det er normalt å føle tvil og bekymring, flytting er stressende på mange måter. Lykke til

Anonymkode: 31468...ee4

[AnonymBruker]

Vi flyttet til et annet sted for en tid tilbake. Jeg hadde det som deg i forkant. Følte det nærmest traumatisk å bli revet opp fra det stedet jeg likte så godt. Vi flyttet også med barn i skolealder. Det endte ikke så bra for oss, så vi flyttet tilbake igjen. Slitsomt, men verdt det. Så det finnes mulighet for retur om det ikke fungerer! 

Anonymkode: a2436...361

[AnonymBruker]

Tror de fleste er redd for så store forandringer. En vet jo ikke hvordan det nye livet blir. Tenker at det uansett er litt nødvendig å prøve. Kanskje blir det veldig bra, og om noe skulle bli for vanskelig, så går det an å flytte tilbake. Husk at mobbing ikke er så utbredt på alle skoler! Det går nok helst bra.

Anonymkode: 8837f...4df

[AnonymBruker]

På 23.4.2018 den 6.56, AnonymBruker skrev:

Det var vel en ganske tungtveiende grunn til at du/dere hadde bestemt dere for å flytte?

Har den grunnen helt mistet sin betydning nå?

Anonymkode: 7dbc5...dad

Ja, flere grunner. Men det gjør uansett vondt å flytte, ting jeg/vi kommer til å savne.:( 

Anonymkode: e055d...418