Deppa over at alle rundt meg får barn

[*melis*]

Jeg er selv singel og i tidlig 30-årene, og vet ikke ennå om jeg ønsker barn. Setter personlig frihet og det å kunne gjøre det jeg vil når jeg vil utrolig høyt, og savner den tida da det var sosialt akseptert å bare være fri og frank og leve livet slik man selv ønsket. Nå føler jeg mer og mer på presset om å få mann og barn og merker at jeg er i ferd med å bli nærmest et sosialt utskudd som ikke har noen av delene (skal nevnes at jeg bor i en mindre by og ikke Oslo..). Det som gjør meg stresset er likevel ikke presset fra samfunnet, men det faktum at alle rundt meg får barn og jeg snart er den eneste på min alder som er uten. Dette betyr også at antallet venner og potensielle venner skrumper inn for hvert år som går, ettersom alle blir opptatt av barn og familie og ikke lenger har tid til å pleie vennskap. I stedet for å bli glad på andres vegne merker jeg at jeg blir deppa hver gang jeg hører om noen nye som venter barn, ettersom jeg vet at det blir kroken på døren for det vennskapet. Snart er det ingen igjen å henge med, og jeg begynner å lure på om jeg bare må følge strømmen for ikke å ende opp ensom og alene...Har snart ingen venner igjen her jeg bor, og merker at jeg knapt gidder å anstrenge meg mer for å finne venner på min egen alder, da de uansett kommer til å forsvinne om et år eller to når de får barn..Er det i det hele tatt mulig å leve et rikt sosialt liv uten barn? Hvordan får dere andre barnløse 30+- åringer venner?

[AnonymBruker]

Er selv fra bygda der det startes tidlig med barn. Allerde tenårene. Jeg var/er et skikkelig utskudd som aldri har hatt lyst på barn. 

Anbefaler større byer. Men er ikke bare bare å finne nye venner heller.

Anonymkode: 049e9...2d5

[AnonymBruker]

familie er godt ment, og det er barn som kommer til å ta vare på deg når du blir eldre. Så familie er en god ting å prioritere i. 

Anonymkode: 5bcd8...5e6

[AnonymBruker]

Ville bare si at jeg har det sånn jeg også! Blir sur og egentlig litt irritert når folk forteller at de venter barn! Føler på en måte at de ødelegger litt for meg og det gjør at jeg ikke klarer å glede meg på deres vegne. Holder meg heller unna for jeg gidder ikke å høre på alt gravidsnakket! Det er så ufattelig uinteressant. 

Anonymkode: cebdd...b16

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

familie er godt ment, og det er barn som kommer til å ta vare på deg når du blir eldre. Så familie er en god ting å prioritere i. 

Anonymkode: 5bcd8...5e6

Både ja og nei. Det er ingen garanti for at barna dine tar vare deg når du blir eldre. 

Anonymkode: 6caf2...c3d

[AnonymBruker]

Jeg er straks 40 og barnløs, fordi vi klarte ikke å få barn da vi prøvde. Nå må jeg si jeg nyter å ikke ha barn. I vår krets er det flere par som ikke har barn (frivillig), men de har skaffet seg hund istedet! Hunder blir jo aldri voksne! Det må arrangeres barnepass til hundene også, ellers kan ikke "foreldrene" ha fri... 

Nyt det frie livet du har. De som har blitt foreldre lengter tilbake til ditt liv av og til. 

Anonymkode: f4b4e...cc7

[AnonymBruker]

Altså om du slutter å kutte ut alle sammen etter de får unger så skal du se at du ikke ender opp som venneløs. Det sier seg selv at en venn får mindre tid til venner når de får barn, men om du har syv av disse vennene så vil du jo fremdeles kunne pleie vennskap. Da vil du jo ikke bli venneløs. 

Anonymkode: 2ce23...cfc

[*melis*]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså om du slutter å kutte ut alle sammen etter de får unger så skal du se at du ikke ender opp som venneløs. Det sier seg selv at en venn får mindre tid til venner når de får barn, men om du har syv av disse vennene så vil du jo fremdeles kunne pleie vennskap. Da vil du jo ikke bli venneløs. 

Anonymkode: 2ce23...cfc

Det er ikke jeg som bevisst kutter de ut, heller motsatt. De fleste velger å prioritere de vennene de har hatt lengst, eller som de har felles interesser med (f.eks. barn). Og ettersom jeg lever et aktivt liv som ikke er spesielt forenlig med småbarnslivet er det naturlig at man ikke lenger har så mye til felles, og kontakten dabber egentlig av av seg selv.

[Pal Fungi]

Jeg er 32 og frivillig barnløs. Det er mitt personlige valg og jeg synes ikke folk burde dømme meg av den grunn. 

[AnonymBruker]

På ‎22‎.‎04‎.‎2018 den 21.26, *melis* skrev:

Jeg er selv singel og i tidlig 30-årene, og vet ikke ennå om jeg ønsker barn. Setter personlig frihet og det å kunne gjøre det jeg vil når jeg vil utrolig høyt, og savner den tida da det var sosialt akseptert å bare være fri og frank og leve livet slik man selv ønsket. Nå føler jeg mer og mer på presset om å få mann og barn og merker at jeg er i ferd med å bli nærmest et sosialt utskudd som ikke har noen av delene (skal nevnes at jeg bor i en mindre by og ikke Oslo..). Det som gjør meg stresset er likevel ikke presset fra samfunnet, men det faktum at alle rundt meg får barn og jeg snart er den eneste på min alder som er uten. Dette betyr også at antallet venner og potensielle venner skrumper inn for hvert år som går, ettersom alle blir opptatt av barn og familie og ikke lenger har tid til å pleie vennskap. I stedet for å bli glad på andres vegne merker jeg at jeg blir deppa hver gang jeg hører om noen nye som venter barn, ettersom jeg vet at det blir kroken på døren for det vennskapet. Snart er det ingen igjen å henge med, og jeg begynner å lure på om jeg bare må følge strømmen for ikke å ende opp ensom og alene...Har snart ingen venner igjen her jeg bor, og merker at jeg knapt gidder å anstrenge meg mer for å finne venner på min egen alder, da de uansett kommer til å forsvinne om et år eller to når de får barn..Er det i det hele tatt mulig å leve et rikt sosialt liv uten barn? Hvordan får dere andre barnløse 30+- åringer venner?

dårlige venner som ikke "har tid" til å pleie vennskap. jeg er snart 40 og har ikke barn etter eget ønske. har fremdeles kontakt og vennskap med de som har barn. om du vil følge strømmen og være en pushover for andres ønsker så vær så god. kunne ikke falt meg inn å få barn bare fordi "alle andre" har det. mitt liv, mitt valg.

Anonymkode: b9f47...ff5

[AnonymBruker]

På ‎22‎.‎04‎.‎2018 den 21.37, AnonymBruker skrev:

familie er godt ment, og det er barn som kommer til å ta vare på deg når du blir eldre. Så familie er en god ting å prioritere i. 

Anonymkode: 5bcd8...5e6

om du har jobbet på gamlehjem ville du sett at det ikke er noen automatikk i å ha familie og det å bli passet på...dessverre

Anonymkode: b9f47...ff5

[AnonymBruker]

Veldig forståelig.

Bare hyggelig.

Mvh.  Peder 

Anonymkode: 85373...037

[Alice123]

Jeg er frivillig barnløs og syntes også det var litt trist i den perioden "alle" vennene mine fikk barn. Vi er selvfølgelig fortsatt venner, men vi sees jo mye skjeldnere og ting som reiser, hytteturer etc. blir forståelig nok ikke noe av. Jeg regner også med at de blir litt mer aktive når ungene blir større! De er jo ikke småbarnsforeldre livet ut!

Jeg har også en del venner som også er frivillig barnløse! Da en veldig god venninne av meg ble gravid (som nr. X i rekken) begynte jeg aktivt å skaffe meg gode venner som ikke planlegger å få barn. Men jeg bor i Oslo, så utvalget er kanskje større her?

[AnonymBruker]

Det er bra at noen bodrar litt i samfunnet med å ikke få barn. Verden er alt for overbefolket av forbrukere som ødelegger jorden. 

Anonymkode: 77734...af9

[*melis*]

2 minutter siden, Alice123 skrev:

Jeg er frivillig barnløs og syntes også det var litt trist i den perioden "alle" vennene mine fikk barn. Vi er selvfølgelig fortsatt venner, men vi sees jo mye skjeldnere og ting som reiser, hytteturer etc. blir forståelig nok ikke noe av. Jeg regner også med at de blir litt mer aktive når ungene blir større! De er jo ikke småbarnsforeldre livet ut!

Jeg har også en del venner som også er frivillig barnløse! Da en veldig god venninne av meg ble gravid (som nr. X i rekken) begynte jeg aktivt å skaffe meg gode venner som ikke planlegger å få barn. Men jeg bor i Oslo, så utvalget er kanskje større her?

Takk for svar, godt å se at det finnes flere av oss der ute 😊 jeg tror nok det er stor forskjell på å bo i Oslo og i en mindre by når det gjelder dette. I Oslo bor det jo mange høyt utdannede ambisiøse karrieremennesker, mens de som bosetter seg eller blir værende i de mindre byene typisk er mennesker som er mer opptatt av familie. Håper det blir bedre om noen år, og merker jo allerede at de av venninnene mine som fikk barn veldig tidlig har mer tid nå enn de hadde helt i starten av småbarnslivet. Men må si det er litt stusselig ja..Mulig jeg bare må flytte til en storby for å treffe likesinnede. 

[Alice123]

16 minutter siden, *melis* skrev:

Takk for svar, godt å se at det finnes flere av oss der ute 😊 jeg tror nok det er stor forskjell på å bo i Oslo og i en mindre by når det gjelder dette. I Oslo bor det jo mange høyt utdannede ambisiøse karrieremennesker, mens de som bosetter seg eller blir værende i de mindre byene typisk er mennesker som er mer opptatt av familie. Håper det blir bedre om noen år, og merker jo allerede at de av venninnene mine som fikk barn veldig tidlig har mer tid nå enn de hadde helt i starten av småbarnslivet. Men må si det er litt stusselig ja..Mulig jeg bare må flytte til en storby for å treffe likesinnede. 

Litt godt å høre at andre opplever de samme følelsene Det å bli litt nedfor når venner får barn er jo en dønn egoistisk følelse, så jeg har jo holdt godt kjeft og ikke diskutert det med noen. "Godt" å høre jeg ikke er alene om å føle det slik.

Jeg har ca. null interesse for barn også, så å være med mor og barn på lekeplassen, dra på tur med småunger etc. gir meg absolutt ingenting (dvs. jeg syntes det er masete og kjedelig).

Jeg har møtt mine barnløse venner på universitetet, på jobb, organisasjonsliv etc. Hvor liten er plassen du bor på? Hvor stor er nermeste by?

[AnonymBruker]

Når man ser til hva andre har vil man alltid være nedfor og lei. Man må nesten bare se på hva man har som er bra. Om man ønsker kjæreste så man kan få barn i fremtiden, så kan man heller se på det som et mål å jobbe mot, heller enn noe man mangler. Bruk anledningen til å prøve deg på nye aktiviteter og eksperimenterer med nye sider av deg selv, der du møter nye mennesker

Ellers så er ikke barn et must, men sosiale relasjoner er et must. har ikke barn, er 30, men har noen gode venner som jeg besøkjer innimellom, der vi "prater skit" sammen og spiller, tar kanskje et par øl. Har ei venninne som jeg av og til handler klær, bursdagsgaver osv med og som jeg kan reise på ferie med. 

Selv ble jeg kjent med nye mennesker i en brettspillklubb, det er en aktivitet jeg liker og som personlighetstyper jeg kommer overens med også bruker like. Sett deg ned og tenk litt over hvilke typer personligheter som du har vært eller er god venn med. Om de skulle melde seg på en aktivitet, hva hadde det vært? Så melder du deg på den og du møter kanskje noen som er like morsomme eller interessante som dem

Anonymkode: fbd76...d30

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er bra at noen bodrar litt i samfunnet med å ikke få barn. Verden er alt for overbefolket av forbrukere som ødelegger jorden. 

Anonymkode: 77734...af9

I vesten synker befolkningen så deg er faktisk samfunnsskadelig ikke å få barn.

hilsen barnløs

Anonymkode: 3d5a2...2be

[AnonymBruker]

På 22.4.2018 den 22.07, AnonymBruker skrev:

Ville bare si at jeg har det sånn jeg også! Blir sur og egentlig litt irritert når folk forteller at de venter barn! Føler på en måte at de ødelegger litt for meg og det gjør at jeg ikke klarer å glede meg på deres vegne. Holder meg heller unna for jeg gidder ikke å høre på alt gravidsnakket! Det er så ufattelig uinteressant. 

Anonymkode: cebdd...b16

Oi oi oi, egoismen lenge leve. Du blir sur fordi folk for barn, fordi det ødelegger for deg??? 

Tror det er bra at du holder deg unna, for deres skyld. 

Anonymkode: d9e3a...e53

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, føler et press siden alle får det i min alder, men er usikker selv. Og vet ikke om jeg klarer å finne meg en kjæreste heller som varer og bryr seg. Klarer ikke å få venner heller og vet ikke hva jeg skal gjøre. Er så lei av å være alene. Og de jeg har viser ikke så mye interesse tilbake, verken de jeg dater. Har mistet meg selv helt etter bruddet med eksen, har ikke jobb eller noen nære eller et sted og miljø å høre til. Og har søkt hjelp mange steder uten noe resultat 😭 er vanskelig å komme i kontakt med noen her inne også.

Anonymkode: f8c97...782