Sliten av å krangle/være på "hugget" hele tiden..

[Gjest Ninakanin]

Meg og samboeren min er helt utslitte for tiden... Vi tolker hverandre feil og mest mulig kranglete og negativt, vi er sure og går i tottene på hverandre hele tiden..jeg kjenner jeg blir sliten og tung inni meg av å være hjemme, er lei av å ikke kunne være normalt sliten etter en dag på jobb uten å få komentarer som "Herregud hva du er så sinnsykt sur for, a'?!?!" slengt til meg mens jeg fremdeles står og tar av men skoene...bare fordi jeg sa jeg hadde lyst å legge meg tidlig.

Er lei meg for at den personen som er ment til å gi en energi og glede istedenfor tar gleden og energien.. Og nå er jeg så sårbar, humøret mitt svinger sånn, jeg faller helt i sammen om noe går meg imot. Men det er som om at etter jeg fikk beskjed av fastlegen at jeg er deprimert/var deprimert det siste året, så kan kjæresten være så sur og bjeffete han bare vil, for da er det liksom påvist at det er jeg som er problemet og ikke han...

Ååååååh...

[Gjest Anonymous]

Hva sier han når du tar opp dette med han?

[Gjest Ninakanin]

Jeg sa nesten ordrett det jeg skrev her, igårkveld når jeg kjente hvordan hjertet sank inni meg. Men han ble bare sur, sa at han var lei av alle diskusjonene mine, lei av meg som alltid måtte snakke og snakke og snakke, og lei av maset om husarbeid, lei lei lei..

Men da sa jeg bare at det var trist at han følte sånn om de samtalene som jeg følte var gode for det nøstet opp i ting og hjalp oss fremover, og gikk og la meg.

[Gjest Bellatrix]

[Gjest Ninakanin]

Takk fighter... Sitter her og er litt sur på meg selv for å ha dyttet i meg smågodt og sjokolade, og merker at jeg er en halv cm fra å gå å inspisere snopeskapet etter chips og mer snop. Vurderer å gå i dusjen og gjøre meg klar for en dag på jobb, eller sitte på KG litt lengre... Huff..

[Gjest Ninakanin]

Er det andre som også har det sånn? Og hva gjør man i en sånn situasjon? Ikke snopspisingen jeg tenker på, men forholdet..

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde en lignende sitasjon med sambo i går.

Altså jeg diskuterer med han, prøver å få fortalt han ting hva jeg føler...men han lukker ørene på en måte.

Forteller han hva han gjør med meg hvis han er negativ ovenfor meg. Det er så vanskelig, for sambo i allefall lukker ørene etterhvert og kaller det for kjefting. Da blir jeg helt :o ... for jeg prøver virkelig å forklare han noe, om mine følelser.

Så da endte det med at jeg blir irritert og bare ba han glemme hele greia. Men da ville han høre til slutt. Så vi fikk ordnet det. Altså oppklart ting.

Men det er ikke alltid sånn når man er i disse dårlige periodene heller. Hvis han er sånn mye ville jeg latt være å ta det opp...siden dere ikke kommer noen vei uansett. Altså, han hører jo ikke og han hører jo i hvertfall ikke hvis man skriker.

Prøv å la det ligge, og be han komme å spørre deg hva som er problemet. han må jo kunne skjønne at sånt sårer deg!

Etterhvert vil han vel begynne å lure...?

[Gjest Ninakanin]

Men vi skriker ikke heller.. Jeg snakker helt rolig mens han innbitt nistirrer på tv'en. Skrur av ørene, som du sier. Det er så fortvilende, for jeg ser at det tærer på forholdet nå, at han også er sliten. Men hva skal jeg gjøre da, bare keep on going og ta imot all driten ?! HAr vært i et sånnt forhold før, og det har preget meg tror jeg. Har blitt helt allergisk for å sitte inne med følelsene mine bare for å beholde husfreden..

[Gjest Anonymous]

Men vi skriker ikke heller.. Jeg snakker helt rolig mens han innbitt nistirrer på tv'en. Skrur av ørene' date=' som du sier. Det er så fortvilende, for jeg ser at det tærer på forholdet nå, at han også er sliten. Men hva skal jeg gjøre da, bare keep on going og ta imot all driten ?! HAr vært i et sånnt forhold før, og det har preget meg tror jeg. Har blitt helt allergisk for å sitte inne med følelsene mine bare for å beholde husfreden..[/quote']

Vanskelig. Altså når man føler at man må opp på det nivået at man må skrike for å bli hørt så holder man heller kjeft. Vet ikke hva du skal gjøre? Har dere det sånn ofte?

Jeg skal innrømme at hvis jeg og sambo er i en slik sitasjon så kan jeg gå så langt at jeg skriker av sinne til slutt. Men da skal det gå langt.

Eneste jeg har å si er at dette er slitsomt. Når man vil fortelle noe og ikke blir hørt.

Har du blitt skikkelig sinna noen gang da? I såfall, hva gjør han da?

[Gjest Litjmæ]

Det med å la det ligge litt tror jeg er et godt råd. Tenke gjennom hva man selv eventuelt kan ha gjort galt, starte med å innrømme det og deretter forklare hvordan sambos reaksjoner og handlinger får deg til å FØLE. Ikke si at "Du er/gjør/gjør ikke...." si i stedet, "Jeg blir lei meg og såret etc"... Jeg hadde selv en diskusjon med sambo i går - veldig sjelden hos oss, så det er jo ikke helt samme situasjon - men jeg ser jo nå i dag at jeg overreagerte litt, så planen min er å forklare hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde, hvordan det fikk meg til å føle - og ikke hva jeg mener han gjorde feil...

Det går ikke an å sitte inne med følelsene for å beholde husfreden.. Hvis han ikke vil høre og bare skrur av ørene så forstår jeg at det blir vanskelig...

[Gjest gjesta]

Han føler kanskje du klager på han, at du ikke er glad i ham og setter pris på ham lenger?

Prøv å vise mer du setter pris på ham, da blir det kanskje bedre. Gutter tar det så personlig hvis vi sier noe, de tar ofte det som negativt om DEM...

Lykke til! Det går ofte opp & ned, blir nok bedre.

[Gjest Anonymous]

Men det er som om at etter jeg fikk beskjed av fastlegen at jeg er deprimert/var deprimert det siste året' date=' så kan kjæresten være så sur og bjeffete han bare vil, for da er det liksom påvist at det er jeg som er problemet og ikke han...[/quote']

Dette må du ikke tenke! Det blir jo helt omvendt av slik det burde være ><

Utifra det du skriver høres det for meg ut som samboeren din har problemer å forholde seg til at du sliter litt, og at han kansje sliter litt selv også.

Jeg tipper dere kan ro dere forbi stormen hvis både han og du er åpne, og tar ut begge årene.

[Gjest nasnas]

VI har det sånn til tider vi og... Særlig før.

Jeg er også litt depresiv og kan være nede noen dagen. Men jeg har lært meg at det er ikke noe poeng i å messe om småting. Så nå prøver jeg å ikke si i fra hver gang, og faktisk så er det blitt bedre av det. Etterhvert så ser man hva som er små ubetydelig ting som bare kan forbigåes i stillhet, og hva man faktisk bør prate om.

Lykke til..

Prøv å ta ut frustrasjonen din her isteden for ovenfor din kjære.... i alleflal av og til!

[Gjest Anonymous]

Les boken til Sissel gran fra TV2. Hennes poeng er å komme seg ut av den negative spiralen gjennom en time out. Prøv å tenke gjennom hvordan han tolker dine reaksjoner i konflikter og på hva du selv kan gjøre for å løse knuten.

[smidja]

Jeg også har det sånn. Er sliten og lei, og merker at vi ikke komuniserer noe særlig godt lengre. Iallefall ikke akkurat nå. Jeg prøver å være blid og hyggelig, men føler jeg bare får kjeft for tiden.

Sluttet etter hvert å være blid og hyggelig, overså han når han var sur, og prøvde å være blid når han var blid. Nå spør han hva som er feil med MEG. Fordi jeg har forandret oppførsel...

Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg vil. Føler at ting er i ferd med å gå feil vei

[Gjest Anonymous]

Uff, jeg kjenner igjen det du beskriver Ninakanin (har generelt sans for det du skriver og tror vi har en del ting felles, temperamentmessig i hvert fall, kanskje det er derfor...)

Samboern og jeg har akkurat hatt en smell her - årsaken til krangelen var bare en latterlig bagatell, men mye av det som ble sagt hadde bygd seg opp over en tids misnøye. Jeg har vært mye nedfor i vinter, dels pga geografisk isolasjon, p-piller og lite penger... Når da forholdet ikke er helt på topp har man lett for å la misnøyen gå utover den andre, fortjent OG ufortjent. Kjæresten min kan være nokså passiv; han er sliten etter jobb og "sosial" betyr for han å spille playstation sammen med et par nerdete venner. Noe overdrevet, da, men han har for eksempel knapt sittet sammen med meg i sofaen i stua.

Samtidig er han en snill og fin gutt, og vi "treffer" hverandre på mange måter i de periodene vi har det bra. Desto mer lei meg blir jeg når jeg føler vi ikke jobber for å bevare det gode - bruke tid på hverandre, gjøre ting for hverandre osv. Ettersom jeg har hatt lite annet enn HAN det siste året har jeg også gitt han skylda for veldig MANGE ting. Og når jeg er lei meg blir jeg sur og frekk - og legger selvsagt sten til byrden i stedet. Men det ER så vanskelig å få han til å forstå at han også må VIIISE meg at han setter pris på å være sammen med meg.

Kanskje dere ikke har godt av å være så tett på hverandre? I hvert fall ikke akkurat nå? Jeg vurderer selv å flytte, om ikke for annet så for å se klarere hva av misnøyen som skyldes forholdet/han, og hva jeg kan gjøre noe med selv.

[Gjest Ninakanin]

Jeg klarte å "grine" meg til fri i dag, har ringt til alle (absolutt alle) og sendt sms til den store gullmedaljen, for å få noen til å jobbe for meg. Til slutt ordnet det seg, 31,5 minutter før jeg skulle begynne! Jeg kjente at angsten min sa "IKKE GÅ PÅ JOBB I DAG", og i det øyeblikk kollegaen min ringte og sa han skulle jobbe for meg kjente jeg hvordan en vond klump løsnet inni meg. Åh gud det var deilig..

Så det resulterte jo i at jeg (bokstavelig talt) hoppte og spratt inn i stua der sambo satt og slappet av foran tv'en, og hylte av glede:

Jeg fikk friiiiiiiii!!!!

Så nå er stemningen mye bedre her i huset, fordi stressangstwhatever-klumpen min forsvant, og da utstråler jeg så uendelig mye energi, og jeg er den Nina som kjæresten min kjenner og er trygg på. Tror han blir litt satt ut og frustrert når jeg er på feil halvdel av personligheten min, den svake og usikre og triste Nina. For den andre halvdelen, den sterke, utadvente og superhappy siden min er den jeg er egentlig, og den som han ble sammen med.

Tror vi har godt av en kveld sammen, siden jeg drar i morgen. Håper jeg har godt av denne kvelden her og turen hjem til mamma og pappa, sånn at når jeg kommer tilbake så er vi ikke så slitne

[Gjest Anonymous]

Dere må huske på at han er sammen med begge sidene av deg, da. Og derfra kan dere jobbe med å takle de kjipe tingene bedre. Ikke ta det at den andre er deppa personlig, skille mellom hva som er greit/ikke greit å si når man er sint osv.

Lykke til, ha en fin kveld og god tur:)

[Gjest Anonymous]

Så når du er deppa så er det greit for deg NinaKanin at han slenger dritt til deg? :o

[Gjest Ninakanin]

Han slenger jo ikke dritt egentlig.. Sier vel heller ingenting? Eller er bare sur fordi jeg er sur..