AnonymBruker Skrevet 22. april 2018 #1 Skrevet 22. april 2018 Er i en situasjon der jeg føler at forholdet må avsluttes. Vi har 1 barn på 5år. H*n har vært stygg meg barnet vårt. Feil språkbruk, dårlig dømmekraft, sliter med sinnet (oppført seg hissig/aggressiv mot barnet/meg). Har vært på flere møter med familiekontoret og bv uten at vi kommer noen vei, h*n ser ikke problemet. I tillegg har h*n en sykdom som gjør en ustabil til tider(Diab.typ2). Bv har hintet frem til at jeg må kreve at h*n kun får omsorg med tilsyn om forholdet tar slutt(virker som de vil de uten at dem har sagt det direkte). Om jeg velger 50/50 ordning kan de se på det som omsorgssvikt(også noe de har hintet om, men ikkje sagt konkret). Jeg sliter med å ta avgjørelsen. Det er den etiske biten at barnet vårt "mister" mammaen/pappen sin som gjør dette vanskelig for meg. Barnet vårt er veldig glad i h*n. I tillegg er det stor kjangs for at h*n kan ta selvmord. Barnet er alt h*n har.. BV har ikkje tatt noen avgjørelse ennå, virker som at dem venter på at jeg skal ta en avgjørelse. Noen som har noen gode råd? Anonymkode: e9feb...d60 1
AnonymBruker Skrevet 22. april 2018 #2 Skrevet 22. april 2018 Barnet kommer til å være takknemlig som voksen for å ha fått leve med en psykisk stabil forelder, og selv om det føles kjipt for deg akkurat nå er det det eneste rette for barnet ditt. Du vil aldri kunne tilgi deg selv dersom barnet lider under en psykisk syk forelder. Ta kontakt med barnevernet for å ordne samvær under tilsyn. Et eventuelt selvmord er uansett ikke din skyld og kynisk sett kan selvmord skje når som helst uavhengig av hva du gjør. Plutselig oppstår det en annen livskrise. Her må du ha barnets beste i fokus, være barnets stemme. Det har garantert lidd nok med den foresatte allerede. Barn får med seg alt. Anonymkode: 7f1a5...4e5 5
AnonymBruker Skrevet 22. april 2018 #3 Skrevet 22. april 2018 Det jeg tenkte i tilsvarende situasjon, var at barnet ikke kan miste oss begge. Kynisk, jeg vet, men av og til er livet kynisk. Du bør ta valg som gir barnet mest mulig stabilitet. Vis barnevernet at alle vurderinger du gjør, er tuftet på barnets beste. Det er et fryktelig kjipt valg, å flytte fra medforelder som barnet er glad i. Det er et minst like kjipt valg å måtte begrense samvær og kreve tilsyn. Men hvis du tror barnevernet mener at situasjonen for barnet er såpass dårlig at de kan vurdere omsorgsovertakelse, så ta alle nødvendige grep for at barnet får beholde deg! Anonymkode: c20c6...54b 12
AnonymBruker Skrevet 22. april 2018 #4 Skrevet 22. april 2018 Står i samme situasjon, bare med et mye mindre barn. Har akkurat flyttet fra han. Bv sa det ikke direkte, men var enkelt å tolke det som at om jeg ble mistet jeg også omsorgen for barnet. Barnet er så lite enda at vi bare er på besøk hos faren på dagtid. Vi vet ikke enda hvordan vi løsere samværnår barnet blir eldre. Jeg ønsker kun samvær med tilsyn, men det kan godt være et familiemedlem som kjenner situasjonen, må ikke være Bv for min del. Men far truer med at om han aldri får være alene med barnet så kommer han til å enten flytte og kutte all kontakt eller ta livet sitt.. Så det er kjempevanskelig! Anonymkode: 1c990...265 2
AnonymBruker Skrevet 22. april 2018 #5 Skrevet 22. april 2018 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Er i en situasjon der jeg føler at forholdet må avsluttes. Vi har 1 barn på 5år. H*n har vært stygg meg barnet vårt. Feil språkbruk, dårlig dømmekraft, sliter med sinnet (oppført seg hissig/aggressiv mot barnet/meg). Har vært på flere møter med familiekontoret og bv uten at vi kommer noen vei, h*n ser ikke problemet. I tillegg har h*n en sykdom som gjør en ustabil til tider(Diab.typ2). Bv har hintet frem til at jeg må kreve at h*n kun får omsorg med tilsyn om forholdet tar slutt(virker som de vil de uten at dem har sagt det direkte). Om jeg velger 50/50 ordning kan de se på det som omsorgssvikt(også noe de har hintet om, men ikkje sagt konkret). Jeg sliter med å ta avgjørelsen. Det er den etiske biten at barnet vårt "mister" mammaen/pappen sin som gjør dette vanskelig for meg. Barnet vårt er veldig glad i h*n. I tillegg er det stor kjangs for at h*n kan ta selvmord. Barnet er alt h*n har.. BV har ikkje tatt noen avgjørelse ennå, virker som at dem venter på at jeg skal ta en avgjørelse. Noen som har noen gode råd? Anonymkode: e9feb...d60 Omsorg med tilsyn.... Du mener vel samvær med tilsyn. Anonymkode: d4506...662 1
AnonymBruker Skrevet 22. april 2018 #6 Skrevet 22. april 2018 Hvordan blir man ustabil av diabetes type 2? Du må snakke med barnevernet og få dem til å si noe mer konkret enn hint. Og skaff seg en advokat. Anonymkode: 9625a...24d 2
AnonymBruker Skrevet 22. april 2018 #7 Skrevet 22. april 2018 Hei. Du skriver at han/ hun har feil språkbruk, dårlig dømmekraft og hissig/aggressv mot deg og barnet. Et tips til deg: skriv ned alt du kan huske han/hun har sagt og gjort, og les det for deg selv eller noen du stoler på. Jeg har vært der du er nå, og for meg var det lettere å ta valget om å gå etter å få tydeliggjort det på denne måten. Lykke til! Anonymkode: 46f14...9bb 4
Honey Dew Skrevet 22. april 2018 #8 Skrevet 22. april 2018 En blir ikke psykisk ustabil av diabetes 2
AnonymBruker Skrevet 24. april 2018 #9 Skrevet 24. april 2018 På 22.4.2018 den 8.25, AnonymBruker skrev: Hvordan blir man ustabil av diabetes type 2? Du må snakke med barnevernet og få dem til å si noe mer konkret enn hint. Og skaff seg en advokat. Anonymkode: 9625a...24d TS her. H*n har fks krasjet bilen og mistet lappen pga føling. + mye annen knyttet til sykdommen. Anonymkode: e9feb...d60 4
AnonymBruker Skrevet 24. april 2018 #10 Skrevet 24. april 2018 På 22.4.2018 den 7.12, AnonymBruker skrev: Det jeg tenkte i tilsvarende situasjon, var at barnet ikke kan miste oss begge. Kynisk, jeg vet, men av og til er livet kynisk. Du bør ta valg som gir barnet mest mulig stabilitet. Vis barnevernet at alle vurderinger du gjør, er tuftet på barnets beste. Det er et fryktelig kjipt valg, å flytte fra medforelder som barnet er glad i. Det er et minst like kjipt valg å måtte begrense samvær og kreve tilsyn. Men hvis du tror barnevernet mener at situasjonen for barnet er såpass dårlig at de kan vurdere omsorgsovertakelse, så ta alle nødvendige grep for at barnet får beholde deg! Anonymkode: c20c6...54b Ts her. Vet at barnet hadde fått det bedre å tryggere med bare meg. Men det som gjør meg veldig usikker og redd er om h*n får noe omsorg uten noe form for tilsyn. Selv om BV har hintet om samvær med tilsyn er det ikke sikkert retten mener det samme. Blir ord mot ord i mange av tingene som har skjedd. Hadde vi ikke hatt barn hadde valget vært lett. Men jeg sliter veldig med å ta den rette avgjørelsen. Og med tanke på h*n`s familie som jeg har veldig god kontakt med som kommer til å ta det veldig tungt om jeg krever samvær med tilsyn. Er og usikker på hvordan det blir med kontakt med dem da, for barnet vårt. (dem bor 10t+ kjøretur unna) Jeg er temmelig sint og skuffet over samboer fordi h*n har ødelagt så mye for oss og barnet vårt. Og satt oss i en veldig vanskelig situasjon Anonymkode: e9feb...d60
AnonymBruker Skrevet 28. april 2018 #11 Skrevet 28. april 2018 TS her. Har nå snakket mer med BV. Dem blander seg ikke inn i noen evt konflikt mellom oss. Men anbefaler samvær med tilsyn av familie om jeg avslutter forholdet med samboer. Da må jeg skaffe en haste attest eller noe slikt fra domstolen som gjelder frem til en evt rettsak, om samboer krever det. Er så vanskelig å vite hva bv egentlig tenker.. Dem seier så lite konkret, bare at det er opp til meg å ta avgjørelsen. Men jeg må bare ta avgjørelsen å avslutte forholdet. H*n kommer til å klikke i vinkel når jeg krever samvær med tilsyn.. Blir en tung periode både for meg og barnet siden samboer sikkert må bo her en stund til for å finne seg leilighet, da h*n ikke har noen familie/venner som h*n kan bo med. I tillegg har jeg en jobb som krever mye av meg for tiden Anonymkode: e9feb...d60 1
Aggy Skrevet 28. april 2018 #12 Skrevet 28. april 2018 (endret) På 21.4.2018 den 20.38, AnonymBruker skrev: Er i en situasjon der jeg føler at forholdet må avsluttes. Vi har 1 barn på 5år. H*n har vært stygg meg barnet vårt. Feil språkbruk, dårlig dømmekraft, sliter med sinnet (oppført seg hissig/aggressiv mot barnet/meg). Har vært på flere møter med familiekontoret og bv uten at vi kommer noen vei, h*n ser ikke problemet. I tillegg har h*n en sykdom som gjør en ustabil til tider(Diab.typ2). Bv har hintet frem til at jeg må kreve at h*n kun får omsorg med tilsyn om forholdet tar slutt(virker som de vil de uten at dem har sagt det direkte). Om jeg velger 50/50 ordning kan de se på det som omsorgssvikt(også noe de har hintet om, men ikkje sagt konkret). Jeg sliter med å ta avgjørelsen. Det er den etiske biten at barnet vårt "mister" mammaen/pappen sin som gjør dette vanskelig for meg. Barnet vårt er veldig glad i h*n. I tillegg er det stor kjangs for at h*n kan ta selvmord. Barnet er alt h*n har.. BV har ikkje tatt noen avgjørelse ennå, virker som at dem venter på at jeg skal ta en avgjørelse. Noen som har noen gode råd? Anonymkode: e9feb...d60 Hei, jeg har vært der selv. Var dum og sa 50 % for å få han ut av livet. Ga bort masse av formuen min gjorde jeg også. Det er det dummeste jeg noen gang har gjort. Dessverre utviklet volden mot barna seg etter bruddet og det vil det ganske sikkert gjøre hos han også. Barnevernet er rettsløse så lenge det ikke gjelder prekære ting som å gi mat og husly eller grov vold. Men de forventer at du tar ansvar og det må du da gjøre ved å gjøre det slutt, nekte omsorg uten tilsyn og ikke gi deg når han truer med ditt og datt. I denne prosessen kontakter du en god advokat som har spesialisert seg på området. Har du dårlig råd kan advokaten hjelpe deg med å få dekket deler av dette. Her er en link, men advokaten er også flink til å svare angående dette. http://barnerettsbloggen.no/tag/fri-rettshjelp-barnefordeling/ Du har ingenting å tjene på å være grei i denne prosessen, men vær saklig og rettferdig. Blir han sur på deg når du forlater han bruker han enhver lille seier mot deg som bensin på bålet for videre feider. Slik var det iallefall for meg, og slik du beskriver han er det mye fellestrekk i denne saken. Kom deg vekk før barnet blir eldre og tar enda mer skade. Ikke bekymre deg så mye for fremtiden men vær tilstede for barnet ditt og finn på koselige ting😊 da glemmer de fort at ting ikke er så greit. PS ! Det blir tøfft, men å dra det ut i tid blir enda tøffere! Hopp ut i det. Endret 28. april 2018 av Aggy 4
AnonymBruker Skrevet 28. april 2018 #13 Skrevet 28. april 2018 Noen ganger er det fint å la være å få barn, eller i det minste foreta et godt gjennomtenkt valg med hvem man får barn med Anonymkode: 9e768...23b 3
Aggy Skrevet 28. april 2018 #14 Skrevet 28. april 2018 (endret) Så dårlig gjort å skrive. De type mennesker som har slik oppførsel lurer ofte alle, inkludert offentlige hjelpe instanser. Så å bli sjarmert av en slik er ganske så enkelt, det holder at man er attraktiv, så gjør de alt de kan for å tilfredstille dine behov- og er din drømme partner. Inntill det er forsent, da kommer de gradvis med sine værste sider. Endret 28. april 2018 av Aggy 6
AnonymBruker Skrevet 28. april 2018 #15 Skrevet 28. april 2018 Hei, jeg husker de tidligere innleggene dine og vil bare si at du virkelig tar rett valg ved å kreve tilsyn ved samvær. Kanskje det også går opp for folk rundt henne hvordan hun virkelig er. Mennesker som henne er enda verre når det ikke er andre voksne rundt. Skjerm barnet ditt! Anonymkode: 64a52...4be
AnonymBruker Skrevet 28. april 2018 #16 Skrevet 28. april 2018 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Noen ganger er det fint å la være å få barn, eller i det minste foreta et godt gjennomtenkt valg med hvem man får barn med Anonymkode: 9e768...23b Og noen ganger så endrer faktisk personen seg så drastisk at man ikke kjenner igjen mennesket. Da jeg ble gravid så ble eksen 100 ganger verre for da trodde han at han hadde meg på kroken og kunne gjøre som han ville. Men den gang ei. Anonymkode: e6c29...6bd 6
AnonymBruker Skrevet 28. april 2018 #17 Skrevet 28. april 2018 Jeg savner å det fars side i saken. Har du tenkt over hva barnet ditt vil? Nå ser vi din side og du vil ha samvær med tilsyn. Eller kanskje ikke noe mellom barn og far i det hele tatt? Vi vet heller ikke om det du sier er sant, om far har vært stygg og hissig. Det er mange mødre som kommer med anklager som ikke stemmer for å få ha barna for seg selv. Jeg håper at du prioriterer barnet og ikke en eventuell eiertrang og egoisme. Anonymkode: 1b2d6...2df
AnonymBruker Skrevet 28. april 2018 #18 Skrevet 28. april 2018 Jeg savner å se fars side i saken skulle det stå. Anonymkode: 1b2d6...2df
AnonymBruker Skrevet 28. april 2018 #19 Skrevet 28. april 2018 51 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg savner å se fars side i saken skulle det stå. Anonymkode: 1b2d6...2df Hvor får du fra at det er far? Vedkommende skriver h*n. Det kan likegodt være mor. Anonymkode: 94e57...ca6 3
AnonymBruker Skrevet 28. april 2018 #20 Skrevet 28. april 2018 14 timer siden, Aggy skrev: Så dårlig gjort å skrive. De type mennesker som har slik oppførsel lurer ofte alle, inkludert offentlige hjelpe instanser. Så å bli sjarmert av en slik er ganske så enkelt, det holder at man er attraktiv, så gjør de alt de kan for å tilfredstille dine behov- og er din drømme partner. Inntill det er forsent, da kommer de gradvis med sine værste sider. Hvis man er sammen mer enn 2 uker før man blir gravid så lukter man lunta Anonymkode: f4e72...853 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå