Har du blitt sveket? Hva følte du?

[Gjest Anonymous]

Dersom du har opplevd å blitt sveket av noen som har stått deg nært og som du har stolt fullt og helt på -

Hvilke følelser fikk du umiddelbart etter at du fikk vite om det, før du rakk å tenke over ting og trekke rasjonelle tankerekker?

Blei du sint, lei deg, syntes du synd i svikeren - eller noe annet?

[Gjest gjest 0]

Vedig sint og lei meg!

Også får man en sånn vondt klump i magen..

pam

[Gjest Anonymous]

Følte meg tom, forrådt, sjokker og veldig, veldig lei meg

[Gjest trissie]

Hvordan er du blitt sveket?

[Gjest Anonymous]

Hvordan er du blitt sveket?

Jeg har aldri bli sveket egentlig, men jeg tenker på hva jeg ville følt.

Tomhet, ja. Man gir av seg selv til en annen - og så blir det hele kappa av.

[Gjest Anonymous]

Jeg følte meg sinnsyk. Sveket, kjente han ikke mer.

Bra for han at han ikke var i nærheten av meg da jeg fikk vite det for å si det sånn.

[Suzy]

Raseri og deretter sorg

[Gjest vinter]

:o Sjokk aover at den ene personen som hadde min fulle tillit, hadde sveket meg så hensynsløst. Sorg over at den man trodde ville vise omsorg og omtanke, både var egoistisk og selvsentrert.

[cindypus]

Jeg ble fysisk kvalm...

Det føltes som om noen hadde en knipetang om hjertet mitt... Fikk rett og slett "vondt" innvendig... Sukk...

[cindypus]

:o Sjokk aover at den ene personen som hadde min fulle tillit' date=' hadde sveket meg så hensynsløst. Sorg over at den man trodde ville vise omsorg og omtanke, både var egoistisk og selvsentrert. [/quote']

:enig_animasjon: Ja, og etter en stund føltes det akkurat sånn!

[LilleBille]

Sjokk - så nummenhet - så kvalme - så sinne .. og så en hel masse følelser på en gang.

[Gjest Anonymous]

Jeg ble fysisk kvalm...

Det føltes som om noen hadde en knipetang om hjertet mitt... Fikk rett og slett "vondt" innvendig... Sukk...

Skriver under på denne.....

[Gjest Anonymous]

Jeg ble sviktet av broren min som hadde lovet å være barnevakt for ungene mine da jeg skulle ha opplæring i ny jobb.

Jeg fikk heller ikke tak i han. Han tok ikke tlf, svarte ikke på sms og ringte ikke tilbake- før det var gått 1,5 år!!! Vi bor 200 mil fra hverandre.

Slå den!!!

La meg si det sånn at det nære søskenforholdet vi hadde er borte vekk.

[nyibyen]

Det mentale: ble veldig veldig veldig trist. og til og med litt skamfull - det gikk lang tid før jeg torde fortelle noen om det, pga at jeg trodde det var bevis på at jeg ikke var noe verdt, siden noen behandlet meg så dårlig.

Det fysiske: Kvalme, oppkast, menstruasjonen uteble i flere måneder.

Langtidseffekt: Tør ikke stole på noen mer, antar alltid det verste.

(Dette var samlivsbrudd pga :evil: utroskap :evil: )

[Gjest Anonymous]

Nyibyen: Huff, huff. Håper du har kommet over han nå. Jeg forstår godt det med skammen.

Gjest med bror: Kansje broren din var flau over at han ikke holdt avtalen, og deretter flau over at han ikke hadde tatt kontakt med deg på lenge - og så gikk tida.

[Gjest Anonymous]

Ja kanskje det Are.

Hvem vet hva som rører seg i hodet på han. Jeg trodde jeg kjente min egen bror, men der ble jeg overrasket.

Vi har flere søsken, så jeg er ikke lenger så ivrig på å holde kontakten med denne håpløse broren min. Det var både skuffende, sårende og vondt i begynnelsen og ikke ha kontakt med han. Etterhvert ble det en vane.

Jeg skjønner også at jeg heller ikke har noen forpliktelse i å hjelpe han hvis han ber om det (og det tør han vel ikke etter dette ).

[Gjest Gjesta]

Vedig sint og lei meg!

Også får man en sånn vondt klump i magen..

pam

Ja, uff, den klumpen er grusom. I tillegg får jeg litt panikk.

[*Lene*]

-Sinne

-Sorg

-oppgitthet

-svik

-raseri

................................og tilslutt takknemlighet ;-)

(for at jeg ble kvitt idioten, så jeg kunne treffe THE man of my dream)

[Gjest Anonymous]

Sjokk, vantro, skuffelse, smerte, enda mer smerte, sinne, vantro, sjokk - i en evig runddans i lengre tid: Følelsene skiftet mellom hele følelsesregisteret i en tilfeldig rekkefølge fortere enn jeg rakk henge med.

Fysisk førte dette til at jeg ble forferdelig sliten, fikk ikke sove, ble kvalm og kastet opp om jeg prøvde spise, noe som førte til at jeg ble enda mer sliten.

Så fant jeg ut at f@*n heller; nå lar jeg den dusten gjøre meg enda mer vondt og han er ikke verdt det, det skal han ikke få. Så begynte jeg å konsentrere meg om alt jeg hadde og fant ut at det var veldig mye. Jeg har også valgt å fortsette å tro på mennesker - han får ikke lov å ødelegge mer i mitt liv, det han gjorde får ikke lov å gjøre meg mistroisk overfor alle.

Nå har jeg det bedre enn noen sinne og er glad det med han er over, MEN det hadde ikke behøvd å skje på den måten der. Det er ikke noe som rettferdiggjør et menneskes svik overfor et annet - det fins ingen unnskyldning for å gjøre noen noe vondt.

[Gjest Gjesta]

Sjokk over at den ene personen som hadde min fulle tillit' date=' hadde sveket meg så hensynsløst. Sorg over at den man trodde ville vise omsorg og omtanke, både var egoistisk og selvsentrert. [/quote']

Her skriver jeg under. Og så ble jeg så sinna på meg selv som ikke hadde skjønt noe før det var for sent og latt meg sjøl bli tråkka på så til de grader.