Hvordan bli kvitt vanskelig barndomsvenn når familiene våre er gode venner?

[AnonymBruker]

Hei!

Fra barneskolen til videregående var vi en vennegjeng på 6 som holdt sammen som erteris. Vi er fra et lite sted, så foreldrene våre er også gode venner. En av disse venninnene hadde jeg et ekstra nært forhold til siden familiene feirer høytider sammen, og fordi vi deltok på flere av de samme fritidsaktivitet. Etter videregående flyttet alle til hver vår kant av landet pga studier, bortsett fra henne som ble boende hjemme hos foreldrene. Hun sitter på en måte "fast" og lykkes ikke verken i arbeids- eller studielivet selv, har lagt på seg en usunn mengde vekt og er i et svært destruktivt forhold. Vi har prøvd å hjelpe henne flere ganger, men dette har vært hjelp hun ikke har vært åpen for å motta.

I løpet av de siste årene har atferden endret seg betraktelig. Hun sprer falske rykter om og baksnakker flere av den opprinnelige gruppen til andre felles venner stadig vekk (har fått tilsendt skjermbilder.) Hun er blitt usympatisk og egosentrisk, og lyver ofte for å få sin egen vilje. Da hele gjengen skulle på hyttetur i sommer løy hun om en viktig og tidlig avtale slik at vi måtte dra en dag før (vi kjørte èn stor bil). Det viste seg i ettertid at hun ikke hadde noen avtale, men at hun bare savnet kjæresten .... Hun lyver også om pengebruk og at hun ikke har råd til å være med på ting og lager mye styr av at resten gjerne ønsker å delta på de tingene hun ikke "kan" være med på. Jeg vet at hun lyver fordi jeg ofte hører at moren overfører store pengesummer hver måned i tillegg til at vi har samme utgifter i forhold til leie og lever kun på studielån. Dagen etter hun ikke har "råd" og har kjeftes oss opp for at vi ønsker å dra vi som kan sender hun snap av at hun er ute og spiser med kjæresten. Hver gang en av oss er hjemme hos foreldrene våre for en kort helg i forbindelse med for eksempel konfirmasjon eller familieselskap forventer hun at vi setter av tid til henne (til tross for at vi også har andre venner vi gjerne skulle ha møtt) og blir veldig sint og begynner å krangle og kverulere når vi ikke har tid.

Kort fortalt er det mye styr med henne, og hvordan hun har vært de siste to årene har gjort at jeg egentlig ikke ønsker å være venn med henne mer. Hun er så masete at å gradvis kutte ut kontakt ikke går; da får jeg gjerne en bok om hvor dårlig venn jeg er. Hjelpen min vil hun heller ikke ha, så på den fronten kan jeg heller ikke bidra med noe lenger. Jeg har også prøvd å forklare henne at oppførselen hennes ikke er akseptabel, men da blir det bare svært mye drama hvor hun involverer halve bygda, så og si. Siden foreldrene våre er så gode venner er dette blitt en svært klein situasjon, så jeg lurer bare på om noen har opplevd noe av det samme, eller om noen har tips til hvordan jeg kan bli kvitt henne? Hva i all verden skal jeg gjøre??

Anonymkode: bb87b...cb7

[AnonymBruker]

Vært direkte og si det som det er. Du klarer ikke å være venn med henne sånn som situasjonen er i dag.  Hva sier de andre i gjengen? 

Anonymkode: 1be10...0df

[AnonymBruker]

Ta en samtale med dine foreldre om det før du kutter henne ut, slik at de vet hva som ligger bak, i tilfelle det blir slik styr som du frykter. Så lenge du har dine nærmeste i ryggen betyr det ikke så mye hva andre måtte si og mene. 

Anonymkode: 7ca18...2a0

[markeringstusj]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vært direkte og si det som det er. Du klarer ikke å være venn med henne sånn som situasjonen er i dag.  Hva sier de andre i gjengen? 

Anonymkode: 1be10...0df

TS:

Siden vi ikke går på vgs mer har ikke de andre i gjengen sine foreldre så mye med familien å gjøre lenger, det er bare min som fortsatt står hverandre ganske nære siden foreldrene våre kjenner hverandre godt fra barndommen.

Hun ene har sagt rett ut at hun ikke ønsker å ha noe mer med henne å gjøre mer, noe som har ført til mye baksnakking, ryktespreding og dritt og mas for henne egentlig. Hun sender flere meldinger, snaps, sms, privatmeldinger på instagram og alt hver gang hun er i hjembygda (som hun ikke svarer på) om at de må møtes for å snakke. De andre tør ikke gjøre noe ...

Endret 21. april 2018 av markeringstusj

[markeringstusj]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta en samtale med dine foreldre om det før du kutter henne ut, slik at de vet hva som ligger bak, i tilfelle det blir slik styr som du frykter. Så lenge du har dine nærmeste i ryggen betyr det ikke så mye hva andre måtte si og mene. 

Anonymkode: 7ca18...2a0

TS her (skjønner ikke helt hvordan jeg greide å gjøre tråden anonym haha):

Foreldrene mine vet om alt og synes hun er helt bak mål, men de vil fortsatt beholde kontakten med familien så om vi blir "uvenner" så blir det en ganske klein påske og nyttårsaften i møte, med andre ord. De er ganske konfliktskye så de ønsker ikke å gjøre så mye.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, markeringstusj said:

TS her (skjønner ikke helt hvordan jeg greide å gjøre tråden anonym haha):

Foreldrene mine vet om alt og synes hun er helt bak mål, men de vil fortsatt beholde kontakten med familien så om vi blir "uvenner" så blir det en ganske klein påske og nyttårsaften i møte, med andre ord. De er ganske konfliktskye så de ønsker ikke å gjøre så mye.

Jeg hadde holdt på henne avstand uten å kutte henne ut,

Anonymkode: aa271...bc6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, markeringstusj skrev:

TS her (skjønner ikke helt hvordan jeg greide å gjøre tråden anonym haha):

Foreldrene mine vet om alt og synes hun er helt bak mål, men de vil fortsatt beholde kontakten med familien så om vi blir "uvenner" så blir det en ganske klein påske og nyttårsaften i møte, med andre ord. De er ganske konfliktskye så de ønsker ikke å gjøre så mye.

Men bor du i denne bygda?

Jeg ville ikke involvert foreldre- og hennes egne foreldre er nok ikke helt ubevisst hennes negative oppførsel.

Bare blokker henne, og si at nå har du fått nok. Du vil ikke være med på baksnakking og den type oppførsel hun har.

Hva hennes vekt og «mislykkethet» karrieremessig har med saken å gjøre skjønner ikke jeg, men. Der er det du som er kjip i å tenke at det har sammenheng med noe som helst. 

Anonymkode: e64ff...4bc

[markeringstusj]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men bor du i denne bygda?

Jeg ville ikke involvert foreldre- og hennes egne foreldre er nok ikke helt ubevisst hennes negative oppførsel.

Bare blokker henne, og si at nå har du fått nok. Du vil ikke være med på baksnakking og den type oppførsel hun har.

Hva hennes vekt og «mislykkethet» karrieremessig har med saken å gjøre skjønner ikke jeg, men. Der er det du som er kjip i å tenke at det har sammenheng med noe som helst. 

Anonymkode: e64ff...4bc

Jeg bor ikke i hjembygda nei, det er det bare hun som gjør av oss 6.

Nevnte det med karriere, skole, forhold og vekt fordi jeg tror hun har det ganske vanskelig og at det kan være en underliggende årsak til den plutselige endringen i personlighet, og kanskje en konsekvens av det destruktive forholdet. Hun er veldig bitter fordi vi gjør det godt i studier sammenlignet med henne og kommer ofte med nedlatende stikk til det, så det var derfor jeg tok det frem - ikke for å være "kjip" :-)  Grunnen til at vi har opprettholdt kontakten med henne så lenge har vært fordi vi har ønsket å hjelpe henne, men som sagt blir hun bare forbanna og roer seg unna når vi har prøvd :/

Endret 21. april 2018 av markeringstusj

[AnonymBruker]

Er dere i tyveårene? Og hvorfor bor hun hos sine foreldre? 

Karrieremessig , mener du fagarbeider vs akademisk utdannelse? 

 

Anonymkode: 490cc...81d