Jeg liker ikke, men når farmor lager liker jeg.. To år.

[Atea]

Passet barnebarnet i går og lagde eggerøre til etter luren. Det ble godt mottatt, jeg sa selvfølgelig ikke hva jeg hadde laget, bare at jeg har laget mat. Tok også litt på mitt eget fat og sa nam, dette var godt. 

Foreldrene ble forbauset. Barnet har alltid sagt nei og jeg liker ikke når de har laget det. Det er vel ganske vanlig at barn har lettere for å akseptere og like mat fra andre enn mor og far, men barnebarnet er ikke typen til å være ekstra medgjørlig. En helt normal unge vil jeg si, og jeg ser dem cirka en gang i uka så er ikke akkurat en fremmed. 

Nå er jeg spent på om han vil si ja takk til eggerøre når de lager det. Jeg laget bare en helt vanlig, uten hokus pokus. Det jeg lurer på er om det er en smart måte å innføre nye retter på, at en annen i familien lager noe barnet påstår det ikke liker. Jeg visste ikke at puddingen ikke likte det, hvis ikke ville jeg spist opp alt selv. Mulig jeg tar meg bedre tid enn foreldrene rundt matbordet, men jeg ser jo straks når barnet er mett og mest sitter ved bordet for å "være selskapelig". Barn er morsomme. Jeg er den typen laid back - farmor. Setter klare grenser, men forklarer hvorfor. 

Trekker meg ikke opp i sinne selv om jeg er sliten. Med litt eldre barn kan jeg si at nå er det for mye bråk, dere må gå Ut og leke hvis dere skal bråke på den måten. De kan se så fornærmet ut som de bare vil, når de kommer inn igjen etter par timer kan vi se på en tv-serie og sitte og le sammen uten at jeg er den grinete dama. 

Har passet andres barn av og til, og sovet over der når foreldrene eller alenemamman skal ut på byen. 

Men, hvorfor sier ofte barn ja takk og liker maten når andre enn foreldrene lager den? Er det ganske vanlig? Da kan man jo utnytte det og få kresne unger til å spise mer variert.

[Gjest N-Nøff]

Det hender også at barn sier at de liker noe, som de ikke liker, fordi det er stas å spise med farmor. Husker da jeg var liten, svelget i meg noe jeg syntes var helt pyton, fordi jeg ikke turte annet  

[AnonymBruker]

Det er vanlig. Hos oss spiser de nesten alt, også ting de ikke rører hos foreldrene.

Jeg (tante) har masse tålmodighet. Men blir det for mye støy og tull, og jeg en sjelden gang blir streng, er det full respekt og blir helt stille. Og all lek og herjing med onkel er gøyere enn en skjerm. 

Det gjelder tantebarn fra to "svigersøsken" og et søsken. Aner ikke hvorfor. Mulig fordi vi er spennende og morsomme, og gir mer oppmerksomhet og tålmodighet enn foreldrene. 

Eneste jeg er ganske sikker på er at barn gjerne spiser ting de har vært med på å lage. Jeg finner alltid frem en stol, så står de og ser på, får prøvd litt, smaker litt. Det gir matglede og interesse. 

Anonymkode: e1d5c...d07

[AnonymBruker]

Mitt barn spiser alt mulig i barnehagen, men er vannvittig kresen hjemme. 😊

Anonymkode: 13b59...a4f

[AnonymBruker]

Fordi barn er vanskelige. Måltider dreier seg ikke bare om å spise mat. 

Det er klart at det er annerledes å være på besøk hos besteforeldre, tante etc. enn hverdagen hjemme. Det er jo foreldrene som tar de tunge takene. 

Anonymkode: c6a98...ed8

[AnonymBruker]

Tja, min erfaring med min treåring er at han plutselig ikke liker noe han egentlig liker, og omvendt. Han kan fint nekte å smake på noe hos andre enn oss foreldrene, alt kommer an på dagsform, humør og hvor sulten han er antagelig. Så teorien passer ikke helt på vår unge i alle fall 

Anonymkode: 5b409...a88

[Sushi]

For mine barn er egentlig litt omvendt. De spiser alt hjemme, men hos farmor kan de plutselig «ikke like» eller ikke ville ha, fordi de vet at de da får tilbud om noe annet. Hjemme får de ikke alternativ mat, og de liker også omtrent alt.

[Veggdyret]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Mitt barn spiser alt mulig i barnehagen, men er vannvittig kresen hjemme. 😊

Anonymkode: 13b59...a4f

Jepp, samme her. Middels kresen hos mormor. Altetende i barnebursdager også. Tror at hun tør å protestere mer med folk hun er trygg på rundt seg. Ikke så rart det.

[AnonymBruker]

Det er som min datter alltid sier:

"I dag liker jeg kylling"

"Nå liker jeg ikke kaviar"

"Jeg liker ikke pasta til middag i dag, men i går likte jeg det"

"Jeg liker ikke non-stop, jeg. Jeg får blemmer på tungen." (fikk tilfeldigvis munn, hånd og fot-syke) 

De endrer mening hele tiden og har som oss voksne ulik form og matlyst fra måltid til måltid og dag til dag. Kanskje får de en dårlig opplevelse med noe eller veldig god opplevelse

Anonymkode: 8837f...5a7

[AnonymBruker]

Her er alle andres mat god nok, fordi det er mere spennende og spise borte og maten hjemme er kjedelig og æsj. 

Anonymkode: 13e41...d95

[Antoinette]

Og ingen av dere har tenkt over at dere kanskje ikke lager god mat?

Noen lager eggerøre som smaker seig gummi, andre lager den myk som fløyel. 

[Atea]

23 hours ago, Sushi said:

For mine barn er egentlig litt omvendt. De spiser alt hjemme, men hos farmor kan de plutselig «ikke like» eller ikke ville ha, fordi de vet at de da får tilbud om noe annet. Hjemme får de ikke alternativ mat, og de liker også omtrent alt.

Jeg er ikke så veldig streng akkurat, men serverte ikke brød til eggerøren. Hvis barnet hadde spist lite ville jeg tilbydd brød eller knekkebrød. Men ikke sukker som boller eller kaker.

20 hours ago, Veggdyret said:

Jepp, samme her. Middels kresen hos mormor. Altetende i barnebursdager også. Tror at hun tør å protestere mer med folk hun er trygg på rundt seg. Ikke så rart det.

Ja, det er vel noe der. 

26 minutter siden, Antoinette said:

Og ingen av dere har tenkt over at dere kanskje ikke lager god mat?

Noen lager eggerøre som smaker seig gummi, andre lager den myk som fløyel. 

Har spist eggerøre hjemme hos dem, myk som fløyel, så det er ikke der skoen trykker. Men, jeg sa ikke navnet på retten (bevisst ikke), sa bare at jeg har laget mat. For har et barn fått for seg at det ikke liker eggerøre eller noe annet, har det liksom bestemt seg på forhånd. Ga heller ikke brød til maten. Det tenkte jeg å gi etterpå, hvis barnet var småspist. 

Jeg kaller ikke fiskeboller (hjemmelaget) for fiskeboller, jeg kaller det for boller med hemmelighet (en bit flesk inni hvis jeg har laget fiskemat sammen med min mor). For jeg har fått med meg at barn kan si fisk, nei æsj. De lærer jo av de andre barna. Og jeg tar meg god tid, ingen hast med å spise. Hender barnet satt 1,5 timer ved frokostbordet. Nå går det litt kjappere. Lite søl har det alltid vært. Når ettåringen ber meg tørke opp søl, det sier sitt, for jeg vil jo helst vente til måltidet er over, men måtte da tørke opp. 

Er ikke streng i det hele tatt, men gir ikke sukkertøy og kaker og sånne ting. Men, vet at foreldrene er de et barn først tester ut. 

[Sushi]

Jeg skjønner greia med å ikke si navnet på retten hvis man vet at barnet har bestemt seg for å ikke like akkurat det, men som en generell strategi tror jeg heller det virker mot sin hensikt.

Å snakke om maten, hva som er i den og hva det heter, er jo en måte å dyrke interesse og matglede på. Vi er så konkrete vi kan på sånt - og sier for eksempel ikke bare at vi har «fisk», men hva slags fisk det er og hva slags krydder som eventuelt er på den. Målet er jo ikke bare at de skal spise, men at de skal kjenne etter hvordan ulik mat smaker og kjennes ut.

Beklager digresjonen.

[FantasDick]

2-åringen vår eter visstnok alt i bhg, men hjemme er hun litt mer kresen. Ofte skifter det veldig også, elsker pasta men plutselig en dag er det krise om hun får pasta på fatet. 

[Atea]

16 hours ago, Sushi said:

Jeg skjønner greia med å ikke si navnet på retten hvis man vet at barnet har bestemt seg for å ikke like akkurat det, men som en generell strategi tror jeg heller det virker mot sin hensikt.

Å snakke om maten, hva som er i den og hva det heter, er jo en måte å dyrke interesse og matglede på. Vi er så konkrete vi kan på sånt - og sier for eksempel ikke bare at vi har «fisk», men hva slags fisk det er og hva slags krydder som eventuelt er på den. Målet er jo ikke bare at de skal spise, men at de skal kjenne etter hvordan ulik mat smaker og kjennes ut.

Beklager digresjonen.

Jeg er enig med deg, særlig når barna blir såpass store at de kan bidra litt på kjøkkenet. Barnebarnet er ikke kresen, men kan like en ting en dag og ikke like neste dag. Men, min rolle som farmor er ikke å "oppdra" på samme måte som foreldrene. Jeg er ikke typen som skjemmer bort unger heller, så tror ikke det skjedde noen stor skade. Hadde tilbydd brød hvis ikke eggerøra falt i smak. Men med vilje serverte jeg ikke brød til. 

11 hours ago, FantasDick said:

2-åringen vår eter visstnok alt i bhg, men hjemme er hun litt mer kresen. Ofte skifter det veldig også, elsker pasta men plutselig en dag er det krise om hun får pasta på fatet. 

Det er nok alderen. Husker den tiden. De fleste gangene lot jeg barnet velge selv og satte diverse retter og tilbehør (ikke salat, men oppkuttet agurk, paprika og tomat for eksempel) på bordet uten å mase om å smake. Eller fordelte på fatet med god margin mellom hver enkelt matvare og lot det være opp til barnet. 

[FantasDick]

1 minutt siden, Atea skrev:

Det er nok alderen. Husker den tiden. De fleste gangene lot jeg barnet velge selv og satte diverse retter og tilbehør (ikke salat, men oppkuttet agurk, paprika og tomat for eksempel) på bordet uten å mase om å smake. Eller fordelte på fatet med god margin mellom hver enkelt matvare og lot det være opp til barnet. 

Er nok alderen, ja.  Vi pleier å la henne bestemme selv hva hun vil ha på fatet, men noen ting tar vi visst for gitt, haha. Vi maser ikke om smaking, og hun som smaker som regel på det meste litt utover måltidet. Men hun liker mye rart så vi er fornøyde.

[AnonymBruker]

Jeg var kresen, men elsket å spise hos farmor, for hun hadde masse tid, og laget god mat

Anonymkode: e51b1...8bf