Følelsen av å være låst fast i livet..

[Huldrahilde]

Hei! 

Søker litt støtte i en slitsom hverdag

Er enke på 10 året, og er/har vært alenemamma for to gutter. Ingen familie i nærheten. Jobber 100% og eier eget hus..

Kjenner at jeg får litt «hetta» følelse innimellom, og er bare sliten og trøtt. Dette går heldigvis opp og ned - og nå er det en nedperiode. Er bare trøtt og vil sove hele tiden. Hverdagslige ting som matlaging og rydding gir meg fullstendig hetta. Sliter med å få hjelp av gutta. Ulike grunner til det - men mye handler nok om utydelige forventninger, ansvarsfordeling og konsekvenser med å ikke følge opp. Krevende å må følge opp med grenser for skjermbruk og at jeg føler jeg må aktivisere de - for de har jo så klart ingen andre ting å gjøre... De er forresten 13 og 10 år. Nå er det bare kjefting og kort lunte i heimen føler jeg. Dårlig samvittighet for at de blir utsatt for en ustabil mamma.. 

åh - synes det er så vanskelig å ha overskudd i hverdagen, være en tydelig og vennlig leder i familien, være alene om alle konfliktssituasjonene, vurderingene, avgjørelsene. Føler at jeg er litt fanget og kjenner jeg får litt hetta.. 

Noen andre alenemødre som kjenner seg igjen? Hva gjør dere for å komme på rett spor igjen? 

[Gjest GoldenLioness]

Jeg tror nok at alle opplever slike perioder. Man havner i en ond sirkel og så er det utrolig vanskelig å komne seg ut av det om det så gjelder med barn, forhold, familie eller venner.

Du har i tillegg opplevd noe veldig trist og traumatisk og oppi det oppdratt to barn alene uten særlig støtte. Barna har sikkert et savn etter en pappa de knapt ble kjent med før han gikk bort. 

Du sier det du må begrense skjermtid fordi de ikke har noe å gjøre. Har de ikke fritidsaktiviteter og venner de henger med etter skolen og i helgene? 

Hvordan snakker dere sammen? De er midt i puberteten begge to og det er klart at det er en del hormoner som kan gjøre dem hakket vanskeligere, men de er såpass store at de takler en skikkelig prat der du forteller dem at du synes ting har vært litt vanskelig og utfordrende i det siste og at dere sammen som en familie må ta hensyn, snakke sammen og ta vare på hverandre. 

De har godt av å se at du er sårbar og bare et menneske uten at det betyr at du på noen måte er svak eller en dårlig mamma. 

Når dere bare krangler og kjefter på hverandre så kommer det ikke noe konstruktivt ut av det. Du bli sint, de blir sint og så bugger det seg opp en tåke av frustrasjon. 

Skjær igjennom dem tåken og sett deg ned med dem og vær ærlig om hvordan du har det. Ikke på en selvmedlidende og depressiv måte selvsagt, men at det å være mamma, ha alt ansvar alene og være i full jobb er en påkjenning. Du elsker dem selvsagt mer enn alt, men du føler at dere ikke kommer så godt overens om dagen. Hva kan gi som en familie gjøre for at gi skal få en bedre tone og har det fint sammen? 

Foreslå at dere alle må bidra og hjelpe til for at hverdagen skal gå lettere. Sett opp en kalender med noen plikter som de skal gjøre som å sette på poteter, holde orden på rommet, ta ut søpla, rydde av bord, vaske opp, sette på klesvasken etc. Gi dem fast skjermtid på så og så mange timer per dag. 

Jeg tror mye kan løse seg ved å være ærlig, vise at en er sårbar og menneskelig og ikke bare en supermamma som klarer alt alene og å snakke med dem der de kan være med på å bestemme hvordan fordeling av oppgaver kan delegeres på en rettferdig måte. Gi dem litt mer ansvar slik at de kan føle mestring. Og ikke minst prøve å steppe litt ut av ren mammarolle og prøve å huske hvordan puberteten var og finne ut hva som foregår oppi hodene deres. Hvordan de virkelig har det. Akkurat som du viser dem hvordan du virkelig har det.

[Huldrahilde]

Åh! Takk for at du tok deg tid til å skrive et så godt og grundig svar! Tårene renner her nå:) 

Veldig enig i alt du skriver. Det blir veldig lite konstruktiv prat om dagen. Heldigvis blir det som regel ok til slutt. Senest i kveld sa den største og jeg unnskyld til hverandre for at vi snakket så stygt til hverandre. Jeg er redd jeg har gått litt inn i «offerrollen» akkurat nå - hvor jeg bare kritiserer og uffer meg over st jeg er så sliten.. Skal ta med meg tipsene dine til en noe mer konstruktiv prat når det er god stemning. 

Ang aktiviteter for ungene er de med på fotball et par kvelder i uka begge to, så de er aktive også. Når det gjelder venner, så er det jo spilling online de holder på med. Og det er jo sosialt på sin måte, men totalen med skjermbruk er vel i meste laget.. Opplever at det er vanskelig å få til en maxtid. De klarer ikke å følge opp det selv, og glemmer tiden. Jeg er jo heller ikke alltid hjemme og kan følge med... Kanskje du har noen gode tips? 

Igjen - takk:) Og god natt!

[Gjest GoldenLioness]

6 timer siden, Huldrahilde skrev:

Åh! Takk for at du tok deg tid til å skrive et så godt og grundig svar! Tårene renner her nå:) 

Veldig enig i alt du skriver. Det blir veldig lite konstruktiv prat om dagen. Heldigvis blir det som regel ok til slutt. Senest i kveld sa den største og jeg unnskyld til hverandre for at vi snakket så stygt til hverandre. Jeg er redd jeg har gått litt inn i «offerrollen» akkurat nå - hvor jeg bare kritiserer og uffer meg over st jeg er så sliten.. Skal ta med meg tipsene dine til en noe mer konstruktiv prat når det er god stemning. 

Ang aktiviteter for ungene er de med på fotball et par kvelder i uka begge to, så de er aktive også. Når det gjelder venner, så er det jo spilling online de holder på med. Og det er jo sosialt på sin måte, men totalen med skjermbruk er vel i meste laget.. Opplever at det er vanskelig å få til en maxtid. De klarer ikke å følge opp det selv, og glemmer tiden. Jeg er jo heller ikke alltid hjemme og kan følge med... Kanskje du har noen gode tips? 

Igjen - takk:) Og god natt!

Jeg kan ikke engang forestille meg å være alene med to barn. Vi er to og har én. Det ER mye jobb og det er slitsomt innimellom. Mødre som deg er hverdagshelter 

Jeg tenker at dette med skjermtid i seg selv ikke er så farlig så lenge de er aktive. De har lange dager på skolen, og så lenge de går på fritidsaktiviter, gjør det bra på skolen og gjør leksene sine og ellers er pliktoppfyllende så er det ikke så farlig om de kobler av med å game. Det er jo det samme som ha interesse av å sitte å surfe eller lese en bok. Det er faktisk veldig sosialt og gøy vi vet jo at de ikke får firkantede øyne som foreldrene våre sa 

MEN, nøkkelordet er pliktoppfyllende. At de faktisk tar sin del av lasset med å gjøre ting i hjemmet for felleskapet. Gjør de ikke det så er konsekvensen at du tar med deg kabelen til konsollen på jobb. 

Ta det i den samtalen. Skriv ned ting du har på hjertet og lag en plan som du legger frem for dem og ta det nå i helgen slik at der kan starte fresht til uken med nye gode rutiner. Med en gang de får mer faste rammer så vil du merke bedring og før du vet ordet av det så snur ting til de positive  

Hvordan er ting i helgene? Hva gjør dere sammen som en familie? Hva liker de utenom gaming og fotball(som høres ut som helt normale ting tenåringer liker og gjerne dyrker )

 

Endret 20. april 2018 av GoldenLioness

[AnonymBruker]

Om man er så alene med familien, så er det ikke rart at trådstarter er utslitt og har lite energi. Har vært der selv, at jeg alltid føler meg sliten, og det er ikke noe godt sted å være. Nå er unger forskjellig, men her i huset så har begge hatt så mange fritidsaktiviteter, at etter hvert som de begynte å gå alene til de, så fikk jeg tid til hvile. Etter hvert slapp trøttheten taket, og jeg kan kjenne at jeg har en energi jeg ikke har følt på mange år

Anonymkode: 774c7...2b3