Jeg er så lei meg og forvirret

[Gjest Sliten]

Min mann og jeg har vært sammen i seks år nå, og har hatt det forholdsvis bra sammen. Noen ganger føler jeg at han er et litt stort barn, han MÅ liksom ha viljen sin, og kan være ganske kranglete og litt hissig. Jeg liker ikke konfrontasjoner, og om det har kommet til det har jeg alltid gitt meg, og lagt meg flat for å få han blid igjen.

Nå har jeg begynt å tenke litt. Jeg har det så vondt inni meg når han plutselig kan være kjempesur, og jeg ikke aner hvorfor. Jeg har derfor begynt med å ikke legge meg flat, men bare overse han når han blir sur, eller bare gå min vei.

Jeg har også begynt å gå mine egne følelser i sømmene og tenker vel mer og mer på at mine følelser for han virker mer som jeg ville hatt for en venn. Jeg har over hodet ikke lyst på han seksuelt. Dette er et stort problem fordi han har stort seksuelt behov. Når jeg ikke vil (har hatt sex en gang på to mnd, det er veldig lite i forhold til hva vi har hatt før, da vi har hatt minst to-tre ganger i uken). Sist vi hadde sex endte det med at jeg gråt når han hadde sovnet, fordi jeg ikke egentlig hadde hatt lyst.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg merker at jeg ikke har lyst til å reise hjem fra jobben, og gruer meg til jeg må det, fordi jeg ikke vil hjem til han. Og så klart, jo mindre sex han får, jo surere blir han jo. Så det er jo en ond sirkel.

Det er jo bare et tids-spørsmål om når han spør meg hva som er galt og hva som skjer. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet jo hva jeg føler akkurat nå, og at jeg ikke har noen annen glede enn vennskap av vårt forhold nå. Men kanskje det bare er en fase jeg er inne i, som går over igjen?

Er det noen som har vært i samme situasjon? Hva gjorde du i så fall?

Jeg er så lei meg og fortvilet og føler meg veldig ensom nå, og er på gråten hele tiden. Klarer ikke å konsentrere meg om noenting

[Gjest Kane]

Min mann og jeg har vært sammen i seks år nå, og har hatt det forholdsvis bra sammen. Noen ganger føler jeg at han er et litt stort barn, han MÅ liksom ha viljen sin, og kan være ganske kranglete og litt hissig. Jeg liker ikke konfrontasjoner, og om det har kommet til det har jeg alltid gitt meg, og lagt meg flat for å få han blid igjen

Hvor er sammenhengen mellom forholdsvis bra sammen og han oppfører seg som et barn som må ha viljen sin? Jeg ser ikke helt at dette første avsnittet av innlegget ditt er forenelig med den første linjen jeg altså.... Men...

Sist vi hadde sex endte det med at jeg gråt når han hadde sovnet, fordi jeg ikke egentlig hadde hatt lyst.

Her bør det nok ringe en stor bjelle - du gråt!! Etter sex med din samboer fordi du ikke hadde hatt lyst!! Følte du deg forpliktet til sex? Presset han deg? Eller hva??

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg merker at jeg ikke har lyst til å reise hjem fra jobben, og gruer meg til jeg må det, fordi jeg ikke vil hjem til han. Og så klart, jo mindre sex han får, jo surere blir han jo. Så det er jo en ond sirkel..

Ja - sex er en vesentlig del av et forhold, den tiltrekkingen, lysten og nærheten er alfa og omega for de fleste så at han reagerer skjønner jeg jo, men det er du som må ta ansvar for det du føler - det kan ikke han gjøre..... Vi har alle ansvar for eget vel, egen seksualitet osv..

Det er jo bare et tids-spørsmål om når han spør meg hva som er galt og hva som skjer. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet jo hva jeg føler akkurat nå, og at jeg ikke har noen annen glede enn vennskap av vårt forhold nå. Men kanskje det bare er en fase jeg er inne i, som går over igjen?

Tja, og kanskje jorden snur og går den andre veien i morgen???

Har du følt dette lenge er det nok ikke en fase du går igjennom, men heller noe som har skjedd som har vekket deg fra dvalen i forhold til egne følelser - det skjer fra tid til annen at man tror man føler noe fordi man vil føle det! Man vil så sterkt at man ignorerer sin egen kropps signaler, sine egne følelser og tanker.. Fordi man tror man vil noe annet....

Jeg er så lei meg og fortvilet og føler meg veldig ensom nå, og er på gråten hele tiden. Klarer ikke å konsentrere meg om noenting  

Jeg føler virkelig med deg, men det eneste du kan gjøre er å ta deg selv og følelsene dine på alvor - snakke med han du er sammen med - og reagerer han som et barn, blir sur og går så vet du jo at du ikke har tatt feil akkurat der da - så får du velge hva du vil gjøre videre etter at du har forsøkt ta den samtalen. Alle fortjener å få klarhet i forholdet sitt dersom noe skurrer - hva følgene blir får man da se ettersom ting utvikler seg. Hvem vet, kanskje han klarer snu sin oppførsel, kanskje han virkelig legger en innsats i å få deg til å elske og attrå ham igjen fordi han elsker deg..

Det trenger ikke komme noe vondt og negativt utav det - det er en sjanse du må ta i forhold til egne følelser.....

Du skal tross alt leve med deg selv resten av ditt liv - ergo også følelsene dine, samvittigheten og gleden du nå føler mangler.......

Lykke til.

[Gjest trissie]

Typpisk. Vi syter for at menna har lyst bestandig, vi er slitne, mannen er for sur osv.. Og når vi kommer opp i åra tåler vi dårlig avvisning selv.

Må innrømme det ja.

Hadde jeg tenkt på det tidligere hadde jeg vært pokkers så mye mer forøyd med meg selv. Men jeg tar det igjen :-)

Jeg vil anbefale deg å lese bøkene om Mars og Venus. De er kjempegode til å vise hvordan vi kvinner tenker og kommuniserer. Mannen min ble veldig mye mer spennende for meg når vi hadde gjort det.

For jeg oppdaget en sammenheng mellom mitt syn på han og sex, og at sexlysta mi (manglende) som gjorde noe med han.

Det er ikke uvanlig problem, men vi kvinner får det litt i fleisen når vi endelig får lysta tilbake.

Tenk litt mindre på hvilke feil den andre gjør, men mye mer på hva du sier/gjør som utløser en reaksjon hos henne som du ikke liker. Det er forskjellene som er spennende, og det å lete etter spennende hemmeligheter hos hverandre er morsomt og smittende.

Det er bare det beste bevis for at jeg har prøvd å forandre den han er til å bli som jeg vil. Ha sex når JEG har lyst, gjøre akkurat det jeg synes er best.

Skikkelig kvinneegoisme må jeg innrømme.

Gjør endringer.

Se om små endringer fra din side kan få han til å endre noe.

Det er morsommere å gjøre små ting og endringer og vente spent på hans reaksjon :-)

Oftest blir vi overrasket over responsen! Og kommer den ikke i første eller annet forsøk, kommer den i tredje. :-) og så lurer han på hva som skjedde og får lyst til å finne ut av dette!

Mens du sikkert vil mene at HAN skal forandre seg først, kan jeg forsikre deg om at det er umulig å vite hva som kom først av høna eller egget. Har du mista lysta fordi han ALLTID har vært slik? Eller har han blitt litt slapp i heimen fordi du har styrt sexfrekvensen? Litt småkritikk og slikt…?

Har du tenkt noe over hva du gjør eller ikke gjør som hindrer han i å være fornøyd? Det er temmelig sikkert at hun er misfornøyd med et eller annet.

Vi snakker med venninner at "jeg liker ikke reaksjonene hans, og jeg føler meg ikke fri." Og samtaler man med venninner og andre og det finnes mange likheter.

Så skriver vi inn her for å få støtte for frustrasjonene.

Jeg fikk høre mye om hvor herlig det var å bli litt fri endelig, tenk på deg selv og alt det der.

Tror ikke på det lengre, men på å gjøre noe selv.

opp me hue

[camilla26]

trenger du noen å snakke med så stiller jeg opp.

[Gjest Sliten]

Tusen takk for svar!

Godt å lese igjennom det dere har skrevet og takk Camilla26 for tilbudet.

Kane, du skriver mye fornuftig, og jeg tenker ennå hardere nå enn jeg har gjort før.

Trissie, jeg har ikke lest den boken, kanskje jeg skal gjøre det.

Han vet at alt ikke er som det skal med meg for tiden, men vi har hatt noen problemer å snakke om det fordi at barna hans bor hos oss nå for en tid. Men i løpet av uken skal de til moren sin, og da må jeg ta meg selv i nakken og ta en seriøs prat med han.

Jeg vil han ikke noe vondt, men jeg vil jo ikke meg selv noe vondt heller. Må gå i tenke boksen og finne ut hva jeg vil, hva jeg skal gjøre og hva jeg skal si.

Dette er forferdelig vondt og vanskelig. Jeg veksler mellom å være i godt humør til å falle ned i en dal av fortvilelse. Fordi at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, og hva jeg skal si...

Takk for at dere svarte meg iallefall!