Egoistisk?

[AnonymBruker]

For å gjøre en lang historie kort, så sliter jeg med dårlig samvittighet og tidsklemmen som mange andre småbarns foreldre gjør. 

Jeg har et barn på 1,5 år , og vi har lite avlastning hjemme. Jeg jobber langt unna, tjener gode penger til familien og gjør alt jeg kan får å være en god mor. 

Jeg er veldig sosial , selv om jeg skjønner jeg ikke har mulighet til å være med på alt jeg ønsker lenger , og det er greit , jeg er jo mamma! 

Men, jeg har venner rundt om i landet som jeg ønsker å møte . Jeg har vært en helg å besøkt en av de men ønsker å besøke en venninde nå i mai, som bor 5-6 t unna . 

Det er alltid et « men» hjemme med mannen om jeg spør pm noe ,og jeg kjenner jeg er så usikker om det er rett eller feil av meg å reise bort fra min datter en langhelg.. Barnet er jo med en av sine omsorgspersoner, men jeg kjenner på det.. mest kanskje pga hva andre skal tenke eller dømme meg?! Skjønner ikke hvorfor jeg gidder henge meg så mye oppi det , men det er vel fordi samvittigheten ikke er langt unna og det er litt sårt tema. 

Jeg trenger tid alene og med venner også, men sliter med balansen på hva som er greit og hva som kan være for mye.. 

Hva tenker er , er det egoistisk av meg å reise helg ne to siden hun ble født og kose meg hos en venninde ? Eller er det normalt ? 

Jeg har generelt ofte dårlig samvittighet så det er noe jeg vet jeg må jobbe Med , når det gjelder andre områder også.

Det hjelper lite at mannen pirker i det nåe vi krangler eller kommenterer hver gang jeg forhører meg om det er greit. Han synes det blir mye for han, å være alene en langhelg og mye går på at jeg skal ha det gøy og ikke han.. 

Jeg har vel også følt på ar jeg burde være mer som mine venninder med barn, de som ikke klarer seg uten og ikke kan være borte noe som helst, men det synes jeg vel innerst inne ikke er helt sunt heller. Barnet har det godt med far men vil jo ikke være en fraværende mor som prioriterer venner, vin og egentid slik at barnet vil føle på at mor er mye borte...

Hva tenker dere ??

ønsker ingen kjipe kommentarer , dette e sårt for meg og jeg trenger tips om hva andre fjør / hvor mye egentid har man eller synes man er realistisk... 

Anonymkode: f88b6...fc7

[heipådegsann]

Jeg har en toåring. Vi har ikke reist ifra gutten vår i en hel helg noen av oss. Vi synes det er greit å vente litt enda. Og når han blir litt større vil jeg jo at min første "frihelg" skal være med samboeren.

Enn så lenge er jeg fornøyd med en veninnekveld i ny og ned, har også hatt et par overnattinger. Jeg forventer ikke mer, men folk er jo forskjellige og har forskjellige behov

Endret 19. april 2018 av heipådegsann

[AnonymBruker]

Hvis du er komfortabel m det - så gjør det.. 

Anonymkode: c45bd...f53

[AnonymBruker]

Jeg vil også ha med samboeren men det får vi ikke til... kjenner jeg vil dra men en del av meg får dprlig samvittighet også... Jeg koser meg med venninden min , men tenker jo på barnet mitt hele tiden .. 

Er jo ikke som lm jeg leverer han til en barnevakt heller, han er med pappan sin...

ts

Anonymkode: f88b6...fc7

[AnonymBruker]

Jeg er litt delt i denne situasjonen. Mye fordi du skriver at du jobber et stykke unna, vil det da si at du ikke er så mye hjemme i hverdagene? At du ikke har tid til å finne på ting man-fre fordi du er hjemme for sent? For isåfall kan jeg godt skjønne at far kanskje syntes helgene er litt mer hellige fordi dere endelig har tid til å gjøre noe koselig sammen.

Likevel skjønner jeg veldig godt det behovet for litt egentid. Jeg er sånn selv også. Jeg er heldig sånn at jeg studerer med barn og dermed får muligheten til lange morgener eller tidlig henting 3-4 dager i uken. Dette gjør at jeg ikke har dårlig samvittighet om jeg tar en helg i hjembyen min for å møte mine venner. Mannen derimot jobber til 4 hver dag og er ikke hjemme før ca halv 5. Da er det gjerne middag, spising og slikt på programmet før plutselig det er leggetid. Han har aldri behov for egentid, han har behov for mer tid med barnet. 

Men som sagt, det er vanskelig å vite uten å kjenne situasjonen. Jeg personlig syntes det er egoistisk å ta "egenferie" om det går ut over familien som i om det er den eneste tiden man har uten jobb, om det er det eneste man har råd til, eller om partner er sliten og trenger avlastning. Jeg personlig syntes det til tider er mer slitsomt å være alene med barnet en hel dag enn å være en hel dag på jobb.

Anonymkode: e1952...4d3

[AnonymBruker]

ta turen, du er ikke egoistisk, og hvorfor skulle ikke en mann får en oppmuntret dame tilbake?

Anonymkode: 6b0b3...055

[AnonymBruker]

Jeg synes nok at det er litt for tidlig hvis barnet er veldig knyttet til deg. 
Og hvis du likevel sitter hos venninnen din og bare tenker på barnet som du sier, da kan du jo likegodt være hjemme. 
Jeg valgte å vente med å reise fra barnet til det var så stort at jeg kunne forklare hvor jeg var og når jeg kom hjem og barnet forsto. Det gjør ikke et barn på bare 1,5 år.

Anonymkode: 5be05...8e3

[AnonymBruker]

Jeg klarer å kose meg jeg, men føler jeg kanskje burde føle motsatt av og til..Men jeg vet hun har det trygt og godt med pappan sin, og jeg kommer hjem om ikke lenge. 

Jeg jobber et stykke hjemmefra men henter tidlig og leverer seint av og til, vi gjør masse sammen i helgene , og vi er vel mye sammen men føler alltid jeg skulle vært mer !

ts

Anonymkode: f88b6...fc7