MA - marerittet ble virkelig

[AnonymBruker]

Da var jeg tilbake her. Jeg ble endelig gravid i vinter etter 1 års prøving, men forrige uke fikk vi dårlige nyheter på ultralyd. Det var starten på uke 12 og vi gledet oss sånn vil å se babyen for første gang. Trodde at nå som vi hadde kommet til uke 12 uten noen smerter eller blod måtte det jo være trygt, og vi hadde nettopp fortalt det til familie og nære venner. Dessverre viste det seg at fosteret hadde vært død i nesten 3 uker, kroppen min hadde bare ikke skjønt at noe var galt. Det var helt uvirkelig å ligge der og se den lille babyen på skjermen mens jordmor forklarte at hun ikke fant noe hjertebevegelser. Det kunne ikke være sant, vi så jo tydelig kroppen med armer, bein og en liten nese.

Jeg knakk helt sammen, og gråt store deler av tiden de neste dagene. Vi ble sendt rett til sykehuset hvor en lege måtte dobbeltsjekke. Mannen min hadde et håp om at jordmoren hadde sett feil, men undersøkelsen visste det samme som hun hadde sagt, babyen min var død. Så ble det narkose og utskraping før jeg ble sendt hjem. Så nå sitter jeg her, sliten og tom og venter på at det skal slutte å blø så vi kan begynne å prøve igjen. Jeg håper bare at det ikke tar like lang tid å bli gravid denne gangen. Samtidig er jeg livredd for å bli gravid igjen, for hva hvis det skjer igjen? Orker ikke tanken på å måtte gå gjennom dette på nytt

Anonymkode: f7264...cf8

[atropos]

stakkars deg ❤️ Det var trist å høre. Skjønner at du er stressa for at det skal skje igjen, men det er ingen statistikk som backer opp det. Prøv på ny, og lykke til. Selv bli jeg gravid i pp1 etter SA, så det er håp der. (Den babyen satt, og er nå over året.)

[Gjest BethD]

Mitt hjerte knuste litt nå.. Jeg forstår så utrolig godt hva du går gjennom nå... Vi er mange som forstår deg,dessverre....  

Er ingenting man kan si heller.... selv om det,utrolig nok for meg,hjalp å skrive ting på forum og da få lese hvor "normalt" det er å oppleve dette og at mange faktisk forstår meg,..og kommer med trøstende ord... 

jeg håper du finner trøst i de rundt deg... god klem!

[Waldfee]

Jeg har også nettopp hatt MA, men mye tidligere enn deg, uke 7+1. Det var helt forferdelig å komme på tidlig ultralyd og så var det ikke hjerteslag. Vi må ha IVF også, så det tar mye tid og krefter å bli gravid i det hele tatt. Å oppleve Ma I uke 12 må være enda verre. Føler veldig med deg 💗 Håper det går bedre på neste forsøk! Sender deg en klem ☺️ 

[milco]

Hei. Jeg ville bare si at jeg vet akkurat hvordan du har det Opplevde selv en MA tidligere i år. Vi hadde prøvd å bli gravide i over fem år og etter mange prøverørsforsøk satt det endelig. Lykken snudde imidlertid da vi skulle på ultralyd i uke 13. Vi trodde vi skulle få se kjønnet, men i stedet fikk vi se et dødt foster som de trodde hadde sluttet å leve fire uker tilbake. Ble sint på kroppen min som ikke sa i fra. 

Nå står vi på start igjen og venter på å komme i gang med nytt prøverørsforsøk. 

Jeg må innrømme at jeg er bitter. Jeg vil ikke være det, men jeg kan ikke noe for det. Så mye slit jeg har vært gjennom de siste årene og fortsatt skal jeg bare møte motgang. Jeg klarer ikke helt se lys i tunnelen, men samtidig så gir jeg ikke opp. 

Jeg forstår så godt hva du føler rundt det å skulle bli gravid igjen. Hvordan skal vi noen gang kunne føle oss trygge? Skulle jeg være så heldig å bli gravid igjen tror jeg ikke at jeg kommer til å slappe av et sekund før babyen er ute. Jeg kommer i alle fall til å vente laaaaang tid med å fortelle det til noen.

Uansett, medfølende klem til deg Vi må prøve å ikke miste motet

[AnonymBruker]

Tusen takk til dere som har tatt dere tid til å svare 

Jeg vet at det vil bli bedre, og forhåpentligvis blir jeg gravid igjen fort, jeg er bare ikke helt der enda. Heldigvis har jeg en fantastisk mann og venner som stiller opp, det hjelper veldig! Så sånn sett er jeg jo heldig. 

Anonymkode: f7264...cf8

[AnonymBruker]

Opplevde selv MA i januar. Skulle vært 15 uker på vei, og var på første kontroll hos jordmor. Følte meg supergravid, hadde positive tester, lagt på meg litt (samtidig som jeg venta litt på den måten, syntes det gikk sakte). Jordmor fant ingen hjertelyd, og sendte meg rett til ultralyd hvor det ble konstatert dødt foster på under en cm. Så jeg hadde gått i maaaaange uker og trodd jeg var gravid, fortalt det til mange og kjøpt seng og alt. Følte meg så utrolig dum og var så sint på kroppen  min som ikke hadde oppfattet at der var noe galt og frastøtt seg fosteret.

Har nå begynt prøvingen på nytt og er veldig spent på hvordan vi kommer til å ta det dersom vi klarer å bli gravide igjen.

 

Sender deg en stor klem.

Anonymkode: ff17e...4f4