Å svare på venner

[Gjest Bitter og vonbroten]

Er det ikke lenger høflig å (stor sett alltid) svare på e-post, tekstmeldinger, telefonen?

Er det noe man gjør når man gidder, når man ikke har kjæreste, når man har helt fri eller kun til fest eller hva?

Eller er disse vennene dårlige venner? Venner jeg ikke burde regne med, men gi faen i?

[Gjest Gjesta]

Jeg syns også det er naturlig og selvfølgelig høflighet å svare på henvendelser - men jeg ser jo at det til tider er vanskelig å svare umiddelbart - i hvertfall på mail. Og om man ikke har mulighet til å svare der og da, så hender det jo at det hele går i glemmeboka - i hvertfall for min del...

Syns ikke man kan avskrive venner pga av at de ikke svarer på henvendelser til tider - men om det skjer hele tiden, så bør man vel kanskje stille spørsmål om det er verdt bryderiet...

K

[Gjest miau]

Noen er flinkere til å ta kontakt enn andre og.

De vennene jeg tar mer kontakt med (enn de gjør med meg) vil jeg ikke kalle for dårligere venner enn noen som tar mer kontakt med meg (enn jeg gjør med dem).

Jeg mener det samspillet oss i mellom er viktigere enn hvem som tar kontakt. Ellers har jeg også lagt merke til at noen synes det er helt greit å avtale å finne på noe neste dag, for så å ikke ta tlf avtaledagen...Det synes jeg er viktigere.

Uansett så er du tydeligvis irritert, og da er det kanskje flere ting som skurrer?

[Gjest Gjesta]

Jeg svarer alltid på e-mail.

Telefonen min bruker jeg lite, er ikke alltid jeg har den med, så den svarer jeg ikke alltid når den ringer. Lyden er i tillegg på diskret, så det er ikke alltid jeg hører den når jeg har den med heller.

Meldinger a'la "styrer med?", "ser du på tv?", "jeg kjeder meg", de gidder jeg ikke svare på,...jeg synes det er gørrkjedelig å sitte å trykke på telefonen, i tillegg koster det penger og for meg blir slike meldings-samtaler "penger ut av vinduet".

Meldinger som gjelder noe (avtaler f.eks) svarer jeg alltid på.

Jeg synes det er en u-ting å bombandere venner med meldinger og forvente svar.

[Laban]

Jeg svarer alltid på e-mail.

Jeg føler meg bare forpliktet til å svare på email dersom den er skrevet bare til meg.

En mail som er sendt ut til flere, svarer jeg på når jeg føler for det.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes det er en u-ting å bombandere venner med meldinger og forvente svar.

Det er jeg helt enig med deg i. Sms har nærmest blitt en besettelse for noen. De spammer ned hele telefonboka si med intetsigende tull. :-?

[Gjest Bitter og vonbroten]

Det er jeg helt enig med deg i. Sms har nærmest blitt en besettelse for noen. De spammer ned hele telefonboka si med intetsigende tull. :-?

Ja, men jeg er voksen person. Her er det spørømål om avtaler, finne på ting. Ikke "skjer'a" - for det er et begrep som ikke finnes i min verden, er over 25....

Jeg sender ikke vitser på sms og nesten aldri fellesmail heller.

[Gjest Anonymous]

I dagens informasjonssamfunn handler det mer enn noensinne om å sile informasjon. Jeg svarer vel på ca. halvparten av henvendelsene mine. Har rett og slett ikke kapasitet til å svare alle, spesielt når mye av det bare er vissvass.

[Kristin S]

Hvorfor skal man egentlig alltid svare på meldinger og alltid ta telefonen? Synes det er greit å ikke alltid være tilgjengelig. Det har blitt sånn at folk blir sure hvis man ikke ringer tilbake når man ser det står et ubesvart anrop på tlf... Hvorfor?

Da vi bare hadde hustelefon så var da dette ikke noe problem? Da prøvde man bare å ringe tilbake senere...

Synes derfor det er helt greit å ikke alltid svare.

[Gjest gjesta]

Jeg svarer som regel ganske kjapt, eller hvertfall iløpet av noen timer. Jeg syns det er litt kjipt når venner ikke svarer, for da er det vanskelig å få til noe sosialt.. men det er ofte hvis de er opptatt med ting.

[Gjest gjest1]

Svarer ikke på e-post med mindre det er personlige. Hater kjedemail!

[Gjest gjesta]

Svarer ikke på e-post med mindre det er personlige. Hater kjedemail!

Enig! Sletter ofte lange FRW mails..

[Gjest Anonymous]

Jeg vil gjerne selv ha en viss bestemmelsesrett over min tid. Derfor tar jeg ikke telefonen hvis jeg er opptatt med noe annet. Jeg lar også ofte telefonen ligge hjemme. Skal jeg og min kjære på stranda å kose oss passer det meg ikke å snakke med alle som måtte finne på å ringe. Likeledes om jeg er på besøk hos eller på cafe med venner - da syns jeg faktisk jeg skal snakke med dem jeg er sammen med og ikke alle andre venner som måtte finne på å ringe.

Om noen sender meg mld eller mail med spørsmål om noe svarer jeg og om noen legger igjen beskjed på svareren så ringer jeg opp igjen - når jeg er ferdig med det jeg holder på med.

Syns det er helt sykt hvordan folk kaster alt de har i hendene for å løpe etter den telefonen! Og enda verre er det om noen er på besøk, cafe eller annet og du ikke får snakket med vedkommende fordi denne sitter i telefonen kontinuerlig å prater og mottar og sender meldinger.

[Gjest Anonymous]

Jeg har faktisk lurt på det samme.

Jeg svarer alltid på meldinger jeg får, så sant det ikke er massemail/sms e.l

Jeg syns det er merkelig at det ser ut til at noen ignorerer meldinger som inneholder et spørsmål.

Det betyr at jeg lurer på noe, og jeg sender ikke svadameldinger, men klare, konkrete, saklige meldinger.

Når man da ikke hører et ord på flere uker, for så at det plutselig kommer "Hei, hvordan går det med deg da ?", og den gjentar seg et par, tre ganger, så setter jeg spørsmålstegn ved interessen.

Når man har både mail og mobil, så bør det da gå an å lire ut av seg et svar før det er gått flere uker og man bare later som ingenting.

Og, selv om man ikke har mulighet til å treffes på en stund, er det vel ikke så vanskelig å plukke opp telefonen eller sende en mail.

[Arkana]

Jeg svarer alltid på mail, SMS o.l., men hvor lang tid det tar før jeg svarer kan varierer. Har jeg forelesning 7-8 timer i strekk kan det godt være jeg ikke sjekker mobilen min før jeg er ferdig, og da synes jeg det er frekt om du hadde blitt sur fordi jeg ikke svarte på meldingen du sendte kl 9. Man må ha forståelse for at folk faktisk har et liv og ikke bare sitter med telefonen i hånden og venter på en mld de kan svare på.

[Gjest Anonymous]

Jeg svarer alltid på mail' date= SMS o.l., men hvor lang tid det tar før jeg svarer kan varierer. Har jeg forelesning 7-8 timer i strekk kan det godt være jeg ikke sjekker mobilen min før jeg er ferdig, og da synes jeg det er frekt om du hadde blitt sur fordi jeg ikke svarte på meldingen du sendte kl 9. Man må ha forståelse for at folk faktisk har et liv og ikke bare sitter med telefonen i hånden og venter på en mld de kan svare på.

:bukke:

Jeg har faktisk opplevd flere ganger at folk har blitt sint og redd om jeg ikke svarer pronto: Har prøvd å ringe i flere timer, men du svarer ikke - har det skjedd noe, har du skadet deg? med lettere hysterisk tonefall.

- Nop, ikke no som har skjedd, var på cafe med ei vennine og hadde skrudd av mobilen, hvordan det?

[Gjest happyending]

Jeg glemmer OFTE å svare på meldinger.. Hvis jeg for eksempel er på jobb eller ligger og halvsover på sofaen, da nytter det ikke.. Jeg leser gjerne meldingen og så tenker jeg at jeg skal svare senere.. Og da er det gjort... :S

Jeg foretrekker selv å bestemme når jeg svarer og ikke, og jeg gidder ikke å svare på masse svada, blir lei nok av telefoner og sånn som det er... Så jeg er nok veldig vanskelig å få tak i av og til, men det betyr ikke at det er noe galt eller at jeg ikke bryr meg liksom..

[maki]

Jeg syns det er en uting å ikke svare venner.

(med mindre det er no sånn: send dette videre tull)

Dålig tid er ingen unnskylding, å gi et kort, ok, ja eller nei tar ikke lange tiden.

[Gjest Gjesta]

Dålig tid er ingen unnskylding, å gi et kort, ok, ja eller nei tar ikke lange tiden.

Å bruke telefon koster penger!!! 1kr blir fort 100!!

Jeg velger hva jeg vil bruke MINE penger på, og jeg har ingen som helst planer på å vase de vekk på unødvendige SMS-er.

Å bruke mobiltelefon på jobb gir forresten dårlige signaler til kollegaer og sjef, uansett hvor raskt man skriver melding, synes jeg.

[*nora*]

I arbeidstiden svarer jeg ikke på meldinger eller telefoner, annet enn i pausen (hvis jeg gidder). Svarer også sjelden på slike kose-dulle-dille-vitse sms'er, fordi jeg rett og slett ikke har råd til det!

E-poster med fun-stuff er moro å få, men jeg svarer ikke. Det hender jeg sender noen videre e.l., men svarer kun hvis det er en personlig mail.

Har også begynt å ta meg den friheten å la være å ta telefonen når den ringer, rett og slett fordi jeg ikke liker å være tilgjengelig hele tiden. Har også lært meg å legge den igjen hjemme om jeg går ut, og det er ingen krise om den blir glemt igjen på jobb i helga!

Har en venninne som sitter og trykker på telefonen i ett kjør når vi er sammen, og det er så irriterende! (hun er nesten 40 år...) Synes det vitner om liten respekt for meg og vårt vennskap, langt mer enn det gjør om man ikke svarer på en melding innen to sekunder!