Spiseforstyrrelse

[*Stylish*]

En venninne av meg lider av spiseforstyrrelsen bulimi. Hun er fullstendig klar over dette og har sagt dette til meg, selvom det ikke skal mye til for å se at hun har det.

Lærerne på ungdomskolen skolen reagerte på hvor tynn hun hadde blitt og fikk ordnet hjelp til henne via helsesøter/helsestasjon. Men nå som vi begynner på videregående har vi ikke no mere kontakt med disse lærerne. Hun har fortsatt møter med helsesøsteren og har nå fått psykolog hjelp. Hun går dit en gang i uka.

Hun har hatt dette i 9-10 måneder nå. Hun har vel gått ned nesten 20 kg tror jeg og vekta blir bare mindre og mindre. Hun er vel 183 cm og vil ned på 60 kg. Hun har også besvimt et par ganger.

Henens mor reagerer ikke en gang. Heller ingen i familen. Dette synes jeg er utrolig rart. Du skal ikke ha mye i iq før du ser at denne jenta har problemer og trenger hjelp. Så det er ingen i familien hennes som vet om dette.

For meg virker det ikke som om hun blir no bedre etter at hun har fått hjelp. Humøret hennes er ikke det samme. Hun vil ikke bli med på like mye som før. Hun er rett og slett blitt en annen jente.

Jeg er utrolig glad i denne jenta og vil av hele mitt hjerte at hun skal bli bedre og komme seg ut av dette. Dette hjø meg veldig trist og tærer veldig på meg..

Er det noe jeg som venninne kan gjøre for henne?

[Nøtteliten]

Venninna mi ble med meg til psykologen.. Det satte jeg enorm pris på, men alle er jo forskjellige. Det beste du kan gjøre er å vise at du støtter henne og er glad i henne og være der hvis hun trenger deg..

[-zloty]

Du må vise at du bryr deg om henne og familien hennes ved å fortelle dem om hennes problemer med mat.

Dette er en psykisk lidelse som rammer hele hennes sosiale nettverk og har implikasjoner som kan prege henne hele livet.

Det er viktig at du som venninne tar det ansvaret du har som venn og hjelper henne på denne måten, nemlig med å la hennes nærmeste få vite om hennes nåværende helsetilstand.

Så fort som mulig! , det er mange nok som dør av dette allerede.

K.

[*Stylish*]

Jeg har alltid vært med henne på møter med helsesøster, men tror hun vil snakke med psykologen alene. Har spurt om hun bil ha meg med. Har også merket at i det siste har jeg tatt litt avstand fra henne. Det er så vanskelig og se at hun ødelegger seg selv på den måten. Men skal ta meg sammen og støtte henne og være med henne.

[Minmy]

Jeg forstår hva du mener, det er utrolig vanskelig å vite hvordan en skal gå frem i tilfeller som dette. Jeg har selv bulimi og i begynnelsen var det ingen som visste noen ting, men etterhvert har jeg fortalt det til enkelte venninner. Nå vet jeg ingen ting om din venninne, ønsker hun å holde dette skjult? Selv trodde jeg lenge at jeg ikke ville at noen skulle vite noe, spesiellt ikke mamma og pappa. Men etter en tid ble det liksom så vanskelig, jeg tenkte kanskje mer og mer at de kunne hjelpe meg om de bare visste noe, jeg ville vel egentlig innerst inne at de skulle vite, jeg ville bare ikke fortelle dem det.

Enden på visa ble at kjæresten min på den tiden tok en telefon til foreldrene mine og fortalte alt. På dette tidspunktet bodde vi i et annet land så jeg måtte ikke face dem sånn med en gang heldigvis.

Jeg mener bare at kanskje du kunne gjort noe av det samme for din vennine, om hun er enig i det selvfølgelig.

Når det er sagt så kan jeg jo legge til at det ble ikke noe bedre av at de visste at jeg var syk, men jeg følte meg ihvertfall ikke så skyldig lengre.

Lykke til!

[*Stylish*]

moren og familen burde ha lagt merke til dette for lenge siden, da hun ikke spiser så mye og har gått drastisk ned i vekt. Hun vil virkelig ikke at moren skal få vite dette. Så jeg står midt oppi et dilemma her. Hvis jeg forteller moren dette vil jo hun bli sur på meg, men på den andre siden så kan hun ble virkelig dårlig og i verste fall dø hvis jeg ikke sier noe. Men hun har kontakt med psykolog og helsesøster og hvis det blir for ille vil jo de ta kontakt med moren... vil de ikke..?

[nirvana]

Men hun har kontakt med psykolog og helsesøster og hvis det blir for ille vil jo de ta kontakt med moren... vil de ikke..?

Det tviler jeg på... taushetsplikt vet du! Det beste er å overtale henne til å fortelle dette selv. Du kan jo være med henne når hun forteller dem det