Mistet kontakten med en venninne!

[AnonymBruker]

Har (hadde?) en venninne som jeg var veldig mye med i rundt 10 år. Hun jobbet mens jeg studerte, men vi hadde alltid tid til å treffes, og hadde veldig mye til felles. Hun fortalte meg flere ganger at hun hadde lyst å studere det samme som jeg gikk, men var veldig usikker på kunnskapene, og hadde ikke så veldig god akademisk selvtillit. Jeg mente at hun virket ganske oppegående, og valgte da å hjelpe henne med lekser og fag, slik at hun kunne lese seg opp til eksamen i de fagene hun manglet (privatist) - Dette gjorde vi et par kvelder hver uke. Hun hadde god progresjon, og fikk strålende karakterer! Etter litt motivasjon og push, så fikk hun kvinnet seg opp til å søke - og kom faktisk inn på drømmestudiene! 

Etter at hun begynte på studiene, fortsatte jeg med hjelpen. Jeg hadde selv vært stud.ass i fagene hun hadde, og hun var veldig interessert i fagene. Jeg tipset om hvilken sommerjobber / internships hun burde søkt på, og veiledet henne ganske mye. 

Så kom det en periode der hun hadde mye å gjøre, og vi fant ikke på noe på ca. 1 mnd...etter det, helt dødt. Hun sluttet helt å ta kontakt, og hver gang jeg kontaktet, så var det noe som måtte gjøres. Slik varte det i 6-7 mnd, og jeg valgte å trekke meg tilbake. Hun er nå ferdig utdannet, og har fått god jobb. 

Det er som å bli "ghostet" av en du anså som din bestevenn, og som du på toppen personlig har løftet til en bedre plass. 

Finnes det noen god måte å ta dette opp med henne?

Anonymkode: c9093...313

[Blomsterjente]

Huff, slikt er virkelig vanskelig. Jeg har selv mistet kontakten med en venninne. Veldig likt det du skriver med at hun plutselig ikke sendte noen meldinger eller ringte lenger. I tillegg gikk hun fra å svare ganske raskt på sms og facebook, til å kanskje svare dagen etter. Har aldri kranglet med henne eller noe sånt. Jeg gikk jo og lurte på hva jeg eventuelt hadde gjort galt. Vi gikk fra kontakt flere ganger i uken til det punktet at hun aldri informerte meg om noe som helst. Jeg prøvde meg på å hinte til at vi ikke hadde så mye kontakt som jeg ønsket, men hun bare børstet det fra seg. Jeg synes det er veldig vanskelig å ta slike direkte samtaler.  Du er ihvertfall ikke alene om slike ting.

[AnonymBruker]

har det skjedd i løpet av siste året`?

Anonymkode: 5318c...db7

[AnonymBruker]

TS her: Har vel skjedd gradvis i løpet av de to siste åra. Var en periode på en mnd. der vi ikke snakket så veldig mye, og etter det kjølnet alt totalt. Prøvde som sagt i noen måneder etter det, der jeg tok kontakt ukentlig eller bi-ukentlig, uten å være for pushy ("Se en film til helga","Tar et par glass vin", o.l) - men hun hadde aldri tid, da hun var opptatt med andre ting. Nå har det vel gått ca. 1 år, uten at vi har snakket i person, bare skrevet veldig kort (planer for feriene). 

Var sammen med noen felles bekjente av oss, og da spurte jeg dem om de hadde hørt noe fra henne, men hun hadde vist blitt avvisende og stille mot dem også. Har aldri vært noen problemer innad i gjengen. Ingen baksnakking, ingen kjærlighetsdrama, ingen konflikter. 

Anonymkode: c9093...313

[AnonymBruker]

for meg virker det som at det har skjedd alvorlige ting, det er Bor dere i samme by fortsatt?

Anonymkode: 5318c...db7

[AnonymBruker]

Jeg begynner å lure på hva som egentlig skjer med dette å hjelpe å gi mye av segselvfor å få en annen til å «skinne» det merkelige er at slike folk har en tendens til å forsvinne. Og man sitter igjen som «taperen». Jeg har erfaring med at istedenfor at det knytter en mer sammen, så forsvinner de heller. Og enkelte har også i tillegg hatt behov for å bevise at de er bedre, som om vi skal være konkurrenter. Veldig rart.Det har skjedd meg 2 ganger. Og jeg forstår ikke hvorfor det blir sånn. Én var en bestevenninne og den andre var ex.

Jeg har dessverre ingen råd å gi for hvordan du kan ta det opp, jeg fikk bare en masse unnskyldinger som ikke hang på greip, så jeg tok helt avstand.

Anonymkode: 7eff9...3e9

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg begynner å lure på hva som egentlig skjer med dette å hjelpe å gi mye av segselvfor å få en annen til å «skinne» det merkelige er at slike folk har en tendens til å forsvinne. Og man sitter igjen som «taperen». Jeg har erfaring med at istedenfor at det knytter en mer sammen, så forsvinner de heller. Og enkelte har også i tillegg hatt behov for å bevise at de er bedre, som om vi skal være konkurrenter. Veldig rart.Det har skjedd meg 2 ganger. Og jeg forstår ikke hvorfor det blir sånn. Én var en bestevenninne og den andre var ex.

Jeg har dessverre ingen råd å gi for hvordan du kan ta det opp, jeg fikk bare en masse unnskyldinger som ikke hang på greip, så jeg tok helt avstand.

Anonymkode: 7eff9...3e9

interessant vinking, og vinkling i temaet. Det kan være mye i det du sier. Du har gitt dra hjelp til mennesker, også blir du den som egentlig vil være god venn taperen, og får ikke den responsen som du kanskje kunne tenke deg som et takk iallfall og takknemlighet. Jeg trodde sånne karaktertrekk ville være evig varende, og styrke for vennskap og forhold.

Anonymkode: 5318c...db7

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var sammen med noen felles bekjente av oss, og da spurte jeg dem om de hadde hørt noe fra henne, men hun hadde vist blitt avvisende og stille mot dem også. 

Anonymkode: c9093...313

Bekymringsfullt. Ring henne, eller send henne en melding der du skriver at du savner henne og ønsker mer kontakt. 

Anonymkode: 0bc7b...f29

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

interessant vinking, og vinkling i temaet. Det kan være mye i det du sier. Du har gitt dra hjelp til mennesker, også blir du den som egentlig vil være god venn taperen, og får ikke den responsen som du kanskje kunne tenke deg som et takk iallfall og takknemlighet. Jeg trodde sånne karaktertrekk ville være evig varende, og styrke for vennskap og forhold.

Anonymkode: 5318c...db7

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bekymringsfullt. Ring henne, eller send henne en melding der du skriver at du savner henne og ønsker mer kontakt. 

Anonymkode: 0bc7b...f29

Leste bare HI og fikk ikke lest svaret ditt videre TS. Saken blir litt annerledes ja, når hun oppfører seg avisende mot flere. Enig med anonym om at det da er bekymringsfullt.

Anonymkode: 7eff9...3e9

[AnonymBruker]

Hva om det har hendt noe alvorlig i livet hennes som gjør at hun trekker seg unna? Tyder nesten på det siden det ikke bare er deg hun ikke snakker med lenger.. psykisk sykdom? 

Anonymkode: f4940...411

[AnonymBruker]

hvis dere bor i Sentrale Østlandet, ja, da nesten forstår jeg at dere ikke forstår tidligere å ta henvendelsen, men bare holder avstand. I andre kulturer i Norge ville neppe sånt skjedd. Derfor ta virkelig telefonen og ring! det er normalt å ringe alle andre steder enn på sentrale Østlandet. Derfor får du tillatelse fra oss å ringe, fordi det kan bety noe for henne faktisk!!!!! 

 

Anonymkode: 5318c...db7

[AnonymBruker]

Jeg ville sendt henne en ærlig melding. Tror det som regel er det beste i relasjoner; å være ærlig om hva man føler, og tørre å spørre folk. Noe i duren «Jeg synes det er så trist at vi ikke treffes mer, og at kontakten er borte. Vi pleide å være så nære, så jeg tenker ofte på hva som skjedde. Jeg ville bare spørre deg om det var noe spesielt jeg har sagt eller gjort som jeg burde be om unnskyldning for, eller om det er noe på din kant som kom i veien?» - dermed viser du ydmykhet, samtidig som du er direkte omkring hva du tenker og føler. Om det faktisk er noe hun reagerte negativt på i deres vennskap så har hun mulighet til å fortelle om det, eller hvis hun har slitt med noe i sitt eget liv så kan hun opplyse om det. 

Mer får du jo ikke gjort. Om hun ikke svarer, eller svarer noe vagt du ikke blir klok på, så får du heller legge dette bak deg og gå videre i livet. Det er forferdelig vondt å bli ghostet eller 'dumpet' av venner, men det skjer iblant dessverre. Noen ganger har man også ulike oppfatninger av et vennskap- det den ene ser på som en nær og sunn relasjon, kan for den andre oppleves mindre stimulerende. Kanskje føler man ikke kjemien er så sterk, eller at man kan være seg selv. Og så kommer man inn i nye sosiale miljøer via studier og jobb, og lar det gamle vennskapet koke bort i kålen.. Jeg er dog helt enig i at det er dårlig og feigt å ta imot masse hjelp fra en venn, og deretter ghoste uten noen forklaring. Det sier jo noe om hennes karaktertrekk, som ikke er helt bra- og som du kanskje ikke trenger i livet ditt uansett.

Anonymkode: d544a...9df

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

hvis dere bor i Sentrale Østlandet, ja, da nesten forstår jeg at dere ikke forstår tidligere å ta henvendelsen, men bare holder avstand. I andre kulturer i Norge ville neppe sånt skjedd. Derfor ta virkelig telefonen og ring! det er normalt å ringe alle andre steder enn på sentrale Østlandet. Derfor får du tillatelse fra oss å ringe, fordi det kan bety noe for henne faktisk!!!!! 

 

Anonymkode: 5318c...db7

Hva i allverden..

Anonymkode: 7eff9...3e9

[Maleficenta]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her: Har vel skjedd gradvis i løpet av de to siste åra. Var en periode på en mnd. der vi ikke snakket så veldig mye, og etter det kjølnet alt totalt. Prøvde som sagt i noen måneder etter det, der jeg tok kontakt ukentlig eller bi-ukentlig, uten å være for pushy ("Se en film til helga","Tar et par glass vin", o.l) - men hun hadde aldri tid, da hun var opptatt med andre ting. Nå har det vel gått ca. 1 år, uten at vi har snakket i person, bare skrevet veldig kort (planer for feriene). 

Var sammen med noen felles bekjente av oss, og da spurte jeg dem om de hadde hørt noe fra henne, men hun hadde vist blitt avvisende og stille mot dem også. Har aldri vært noen problemer innad i gjengen. Ingen baksnakking, ingen kjærlighetsdrama, ingen konflikter. 

Anonymkode: c9093...313

Hvis hun er sånn med alle så er hun gjerne opptatt da? Kanskke det er mye på jobben hennes som gjør at hun har lite overskudd til andre ting? Eller det kan være hun sliter med noe?