AnonymBruker Skrevet 16. april 2018 #1 Skrevet 16. april 2018 Alle et at det krever sitt å ha barn, enten de er "veltilpassede" eller ikke. Jeg er i den litt merkelige situasjonen hvor jeg ikke har barn selv, men ektefellen min har tre. Ett av de er her 100%, de andre to er her 60%. To av barna har en del problemer som krever mer av foreldrene enn "normale" barn gjør. Jeg har vært i barnas liv i mange år og de to yngste husker ikke at det fantes en tid hvor jeg ikke var der. Jeg vil påstå at jeg har et godt forhold til alle. Nå er vi i den situasjonen at faren synes jeg gir ham for lite oppmerksomhet. Vi har ikke nok sex, og jeg er ikke lenger den morsomme og livlige personen jeg var da vi ble sammen. Jeg forsøker å forklare ham at jeg er sliten, at barn og hus tar hele dagen min, og at jeg ofte føler at det ikke finnes noe igjen til bare meg. Og at jeg ikke har så mye energi igjen til å være feisty elskerinne når kvelden kommer. Han mener at jeg selv velger å bruke mer tid og krefter enn jeg trenger på ungene og det andre som har med familieliv å gjøre. Så jeg sitter her og tenker: Jeg hadde et djevelsk fint liv uten unger. Jeg hadde tid til meg selv, mye mer penger og var naturlig nok mye morsommere. Man BLIR morsommere når man kan surre ute hele natten, enn når man bruker den til å lage kaker til FN-dagen Så tenker jeg også at vi styrer mot skillsmisse, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal endre det. Og hvis vi likevel blir skilt når jeg er ferdig med å oppdra unger som ikke er mine, hvorfor skal jeg ikke like gjerne gå nå? Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette. Lufte noen tanker bare. Anonymkode: 24b64...199
Biloba Skrevet 16. april 2018 #2 Skrevet 16. april 2018 Skal dere ikke heller prøve å få tid til dere to inn på timeplanen igjen? 1
AnonymBruker Skrevet 16. april 2018 #3 Skrevet 16. april 2018 1 hour ago, AnonymBruker said: Nå er vi i den situasjonen at faren synes jeg gir ham for lite oppmerksomhet. Vi har ikke nok sex, og jeg er ikke lenger den morsomme og livlige personen jeg var da vi ble sammen. Jeg forsøker å forklare ham at jeg er sliten, at barn og hus tar hele dagen min, og at jeg ofte føler at det ikke finnes noe igjen til bare meg. Og at jeg ikke har så mye energi igjen til å være feisty elskerinne når kvelden kommer. Han mener at jeg selv velger å bruke mer tid og krefter enn jeg trenger på ungene og det andre som har med familieliv å gjøre. Leser og tror ikke egne øyne. Det er jo HANS barn, og du gjør alt dette frivillig!!! Makan til utakknemlighet sier jeg bare.,. Anonymkode: e3b6c...830 4
AnonymBruker Skrevet 16. april 2018 #4 Skrevet 16. april 2018 Gjør mindre da vel, det er jo det både du og han vil? Anonymkode: 4a57f...777 4
AnonymBruker Skrevet 17. april 2018 #5 Skrevet 17. april 2018 Trekk deg litt unna og la faren ta ansvar selv! Anonymkode: a598e...56e 2
Mrs.Under Skrevet 17. april 2018 #6 Skrevet 17. april 2018 Han sier jo at du bruker for mye tid på barna. Da er jo saken klar, bruk mindre tid og slutt og bake kaker og slikt, så har du overskudd til å ha sex med far, som tydeligvis er viktigere for han enn at du står på for ungene hans. Joda, satt på spissen, men det er akkurat det jeg leser ut av innlegget ditt. På den annen side, siden du har vært i forholdet så lenge, så må vel disse ungene begynne å bli voksne snart?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå