Jeg kan ikke fordra svogeren min! Og alle intrigene.

[AnonymBruker]

Han utnytter foreldrene sine grovt - uten at jeg skal legge ut i detalj om det, han bor 5 min. unna og gidder ikke engang å feire farens bursdag fordi han skal noe helt annet (og uviktig), han er frekk og presiserer hvem han sier hadet til hvis vi mot formodning har vært i samme selskap (han dukker jo aldri opp), han bryr seg overhodet ikke om verken broren sin eller onkelbarna sine (broren, min mann, har forsøkt å foreslå hyggelige ting som hyttetur bare de to, fisketur osv.). 

Mannen min sier at han ikke bryr seg lenger, han har gitt opp broren sin. Men jeg vet at han bryr seg, for det merker jeg hver gang vi kommer inn på temaet - han er veldig, veldig oppgitt. Og det er én ting, å velge bort broren sin. Men foreldrene sine? Greit, hvis man faktisk kuttet kontakten pga noe vondt som hadde hendt i oppveksten eller noe, men han fortsetter bare å utnytte dem. Uten å gi noe tilbake. Forventer bare at de passer hunden hans fullstendig gratis hver eneste dag, 8-10 timer om dagen. De sier ja, fordi de føler at de ikke kan si nei til ham. De føler at de MÅ hjelpe ham med dette!

De sponser gratis dekk til bilen, betaler alt mulig. Han bare får og får, og ditcher dem og gir blaffen i dem ellers når det ikke er snakk om å få noe. Hans mor klager om dette til sin andre sønn, og jeg får høre om det. Vil ikke, gidder ikke, kan ikke, passer ikke, må ikke, ønsker ikke. Nei, nei, nei. JEG kan ikke, JEG vil ikke - hvorfor er noen på den måten? Jeg drar i bursdag til svigers jeg, ikke fordi JEG vil, men fordi alle andre vil. Jeg vil egentlig være hjemme og sove, jeg. Men noen ganger må man gjøre noe for andre også, ikke sant? Være litt hyggelig og omgjengelig? Vise andre at du bryr deg litt? 

Javel - så får han velge å være en drittsekk, det er selvsagt hans eget valg her i livet, det! Men det går utover oss, fordi mannen min blir oppgitt og lei seg, jeg får høre om det (igjen). Moren hans klager til oss om det. Og han hater meg, så jeg får merke det hvis vi er i et selskap sammen. Det er umulig å ikke legge merke til det, han presiserer også "hadet *bror*" hvis han skal hjem. Har prøvd å strekke ut en hånd, jeg, og jeg vet at hans forhold til sin bror delvis er fordi hans mor elsker å spre løgner. Ikke bare om meg, den fæle svigerdatteren, men også om sin egen sønn. Jada, jeg vet godt hvordan det der er. 

Da han hadde kjæreste var det VI som fikk høre hvor fæl hun er, hvor dårlig hun var for ham (ok, det var hun, hehe, men vi fikk høre det okke som!) så jeg vet godt at svigers kan ha satt sammen et bål av løgner og antakelser og i ettertid helt bensin på bålet. Men samtidig så kan jeg ikke fordra ham, selv om han kanskje er hjernevasket eller hva en skal si, for han utnytter så grovt. Så åpenbart. Han er i 30-årene, for søren! Voks opp!? Ta ansvar for din egen bikkje? Det er ditt ansvar, du kan ikke lempe det over på dine slitne, pensjonerte foreldre, som har uttrykket at de aldri i verden hadde kjøpt seg hund selv. De ønsker seg ikke hund, vil ikke ha hund. Og så kommer han her og presser det på dem, fordi han vet så inderlig godt at de ikke tør å si nei til ham. Han vet akkurat hvor han har dem. På millimeteren.

Nei, søren heller, dette er en intrigebasert familie. Men jeg kan ikke bare holde meg til min egen familie heller - for jeg har tross alt giftet meg inn i denne. Og jeg får alltid høre om den, og dens intriger og problemer! Det er så utrolig slitsomt. 

Er det noen som i det hele tatt forstod noe av dette!?

Anonymkode: b764c...f2a

[AnonymBruker]

Hvis svigerforeldrene dine jatter med og lar han holde på, så fortsetter han jo selvfølgelig. Antagelig har han fått gjøre som han vil hele livet og blitt den personen han er. Folk blir ikke sånn ut av det blå. Ikke så mye for deg eller din mann å gjøre med det, hadde unngått mest mulig kontakt og ellers ignorere han. 

Hvis svigerforeldrene dine klager til dere, så kan jo din mann på en grei måte minne dem på at de faktisk kan si nok er nok. 

Anonymkode: bb248...218

[AnonymBruker]

 

2 hours ago, AnonymBruker said:

Han utnytter foreldrene sine grovt - uten at jeg skal legge ut i detalj om det, han bor 5 min. unna og gidder ikke engang å feire farens bursdag fordi han skal noe helt annet (og uviktig), han er frekk og presiserer hvem han sier hadet til hvis vi mot formodning har vært i samme selskap (han dukker jo aldri opp), han bryr seg overhodet ikke om verken broren sin eller onkelbarna sine (broren, min mann, har forsøkt å foreslå hyggelige ting som hyttetur bare de to, fisketur osv.). 

Mannen min sier at han ikke bryr seg lenger, han har gitt opp broren sin. Men jeg vet at han bryr seg, for det merker jeg hver gang vi kommer inn på temaet - han er veldig, veldig oppgitt. Og det er én ting, å velge bort broren sin. Men foreldrene sine? Greit, hvis man faktisk kuttet kontakten pga noe vondt som hadde hendt i oppveksten eller noe, men han fortsetter bare å utnytte dem. Uten å gi noe tilbake. Forventer bare at de passer hunden hans fullstendig gratis hver eneste dag, 8-10 timer om dagen. De sier ja, fordi de føler at de ikke kan si nei til ham. De føler at de MÅ hjelpe ham med dette!

De sponser gratis dekk til bilen, betaler alt mulig. Han bare får og får, og ditcher dem og gir blaffen i dem ellers når det ikke er snakk om å få noe. Hans mor klager om dette til sin andre sønn, og jeg får høre om det. Vil ikke, gidder ikke, kan ikke, passer ikke, må ikke, ønsker ikke. Nei, nei, nei. JEG kan ikke, JEG vil ikke - hvorfor er noen på den måten? Jeg drar i bursdag til svigers jeg, ikke fordi JEG vil, men fordi alle andre vil. Jeg vil egentlig være hjemme og sove, jeg. Men noen ganger må man gjøre noe for andre også, ikke sant? Være litt hyggelig og omgjengelig? Vise andre at du bryr deg litt? 

Javel - så får han velge å være en drittsekk, det er selvsagt hans eget valg her i livet, det! Men det går utover oss, fordi mannen min blir oppgitt og lei seg, jeg får høre om det (igjen). Moren hans klager til oss om det. Og han hater meg, så jeg får merke det hvis vi er i et selskap sammen. Det er umulig å ikke legge merke til det, han presiserer også "hadet *bror*" hvis han skal hjem. Har prøvd å strekke ut en hånd, jeg, og jeg vet at hans forhold til sin bror delvis er fordi hans mor elsker å spre løgner. Ikke bare om meg, den fæle svigerdatteren, men også om sin egen sønn. Jada, jeg vet godt hvordan det der er. 

Da han hadde kjæreste var det VI som fikk høre hvor fæl hun er, hvor dårlig hun var for ham (ok, det var hun, hehe, men vi fikk høre det okke som!) så jeg vet godt at svigers kan ha satt sammen et bål av løgner og antakelser og i ettertid helt bensin på bålet. Men samtidig så kan jeg ikke fordra ham, selv om han kanskje er hjernevasket eller hva en skal si, for han utnytter så grovt. Så åpenbart. Han er i 30-årene, for søren! Voks opp!? Ta ansvar for din egen bikkje? Det er ditt ansvar, du kan ikke lempe det over på dine slitne, pensjonerte foreldre, som har uttrykket at de aldri i verden hadde kjøpt seg hund selv. De ønsker seg ikke hund, vil ikke ha hund. Og så kommer han her og presser det på dem, fordi han vet så inderlig godt at de ikke tør å si nei til ham. Han vet akkurat hvor han har dem. På millimeteren.

Nei, søren heller, dette er en intrigebasert familie. Men jeg kan ikke bare holde meg til min egen familie heller - for jeg har tross alt giftet meg inn i denne. Og jeg får alltid høre om den, og dens intriger og problemer! Det er så utrolig slitsomt. 

Er det noen som i det hele tatt forstod noe av dette!?

Anonymkode: b764c...f2a

Ja, broren min er sånn

Anonymkode: e3de3...6d3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis svigerforeldrene dine jatter med og lar han holde på, så fortsetter han jo selvfølgelig. Antagelig har han fått gjøre som han vil hele livet og blitt den personen han er. Folk blir ikke sånn ut av det blå. Ikke så mye for deg eller din mann å gjøre med det, hadde unngått mest mulig kontakt og ellers ignorere han. 

Hvis svigerforeldrene dine klager til dere, så kan jo din mann på en grei måte minne dem på at de faktisk kan si nok er nok. 

Anonymkode: bb248...218

Helt enig.

Anonymkode: e3de3...6d3

[AnonymBruker]

Har en lignende svoger, ufattelig irriterende. For mannen min er det sårende og frustrerende. Han bruker foreldrene sine, hele tiden. Og det verste er jo at moren bare diller med han, han er gullbarnet - som 45 åring. Han kan gjøre hva han vil og får aldri noe negativt tilbake fra foreldrene. Mannen min får tilsnakk for alt, som et annet barn. 

Her har mannen min valgt å ha så liten kontakt som bare mulig, for det kommer ikke noe positivt ut av kontakt. 

Anonymkode: ef4d5...654