Harmonisk familie uten en medlem..

[AnonymBruker]

Samboeren min som har to barn fra før (ett av barna bor hos oss 100%, ett 50%). Og så har vi ett felles..

Barnet hans som bor delt hos sin mor blir tydelig preget av morens holdninger. Av typen: alt skal se fantastisk ut på facebook, og av den dømmende typen og av typen som bryr seg veldig om hva andre tenker om dem. 

Vi er mer "ekte". Vi bryr oss lite om hva andre gjør, og bryr oss ikke hva andre tenker om det vi gjør.. Vi er oss selv, og dømmer ikke andre heller.

Dette går veldig ut over harmonien i familien vår de ukene vi er komplett.. Det preges av negativitet, kommentarer av oss, himling med øynene dersom vi gjør noe som er utenfor normalen. Slik vil vi ikke ha det... og vi vil at samboers datter skal oppdras til å kunne være seg selv 100%..

Men hvordan skal vi få til det når vi har to helt forskjellige syn på det?

 

Anonymkode: fac45...424

[NewInTown]

Regner med hun er ungdom, ettersom hun er på Facebook. Da syns jeg faktisk dere skal respektere at hun er i den vanskelige alderen der man typisk bryr seg litt mer om hva vennene syns og mener. Det kan gå over med tiden. Det hjelper i hvert fall ikke at dere "distanserer" dere helt fra henne og ikke godtar at dere er forskjellige.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, NewInTown skrev:

Regner med hun er ungdom, ettersom hun er på Facebook. Da syns jeg faktisk dere skal respektere at hun er i den vanskelige alderen der man typisk bryr seg litt mer om hva vennene syns og mener. Det kan gå over med tiden. Det hjelper i hvert fall ikke at dere "distanserer" dere helt fra henne og ikke godtar at dere er forskjellige.

Hun har facebook, men dette var snakk om moren... ikke jenta...

Anonymkode: fac45...424

[AnonymBruker]

Riktig tittel: "Harmonisk familie, bortsett fra ett medlem"

Anonymkode: b3d77...716

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samboeren min som har to barn fra før (ett av barna bor hos oss 100%, ett 50%). Og så har vi ett felles..

Barnet hans som bor delt hos sin mor blir tydelig preget av morens holdninger. Av typen: alt skal se fantastisk ut på facebook, og av den dømmende typen og av typen som bryr seg veldig om hva andre tenker om dem. 

Vi er mer "ekte". Vi bryr oss lite om hva andre gjør, og bryr oss ikke hva andre tenker om det vi gjør.. Vi er oss selv, og dømmer ikke andre heller.

Dette går veldig ut over harmonien i familien vår de ukene vi er komplett.. Det preges av negativitet, kommentarer av oss, himling med øynene dersom vi gjør noe som er utenfor normalen. Slik vil vi ikke ha det... og vi vil at samboers datter skal oppdras til å kunne være seg selv 100%..

Men hvordan skal vi få til det når vi har to helt forskjellige syn på det?

 

Anonymkode: fac45...424

Høres ut som søsteren min og hennes mann. Fasade til fingerspissene. Ufattelig slitsomt og se hvordan barna påvirkes og virker progammerte. De er ikke avslappede og liketil. Men konstant på alerten. Konkurranseinstinktet er der alltid. Man ser det. Om de kan finne noe å ta deg på .Øyne som aldri hviler men følger deg med argusblikk.

 

Huff har ikke noe godt råd til deg. Her har vi valgt å holde avstand. Men ikke enkelt når det som hos dere er barn som er involvert og attpåtil bor hos dere. 

Vil bare gi deg en god klem og si at dette skjønner jeg er vanskelig. Og viktig å ikke miste seg selv oppi alt dette. Fortsett å være den du er. det er de andre som har et ufattelig stort problem.

Anonymkode: aebbb...413

[AnonymBruker]

Har dere vurdert å ta med hele familien i familieterapi? Det kan være fint for barna å ha samstemte foreldre, og et nøytralt sted der det er trygt å ta opp vanskelige temaer. 

Anonymkode: d6d6e...0ae

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Høres ut som søsteren min og hennes mann. Fasade til fingerspissene. Ufattelig slitsomt og se hvordan barna påvirkes og virker progammerte. De er ikke avslappede og liketil. Men konstant på alerten. Konkurranseinstinktet er der alltid. Man ser det. Om de kan finne noe å ta deg på .Øyne som aldri hviler men følger deg med argusblikk.

 

Huff har ikke noe godt råd til deg. Her har vi valgt å holde avstand. Men ikke enkelt når det som hos dere er barn som er involvert og attpåtil bor hos dere. 

Vil bare gi deg en god klem og si at dette skjønner jeg er vanskelig. Og viktig å ikke miste seg selv oppi alt dette. Fortsett å være den du er. det er de andre som har et ufattelig stort problem.

Anonymkode: aebbb...413

denne

Anonymkode: 68c3e...69d

[Biloba]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun har facebook, men dette var snakk om moren... ikke jenta...

Anonymkode: fac45...424

Nei, du snakker om jenta. Det er jenta som lager negativ stemning hos dere, regner med at hun ikke har moren på slep under hele samværet?

I tenårene og på vei inn i tenårene er det mange som har klaging på andre som hobby, særlig på autoriteter som lærere og foreldre. 

 

[FrodeF]

Det er vel DU som må endre din væremåte. Slutt å se ned på mennesker som er annerledes enn deg. Hvorfor er du 'ekte'? Hvorfor er ikke hun seg selv 100% bare fordi hun er annerledes? 

[Påkrevd]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er mer "ekte". Vi bryr oss lite om hva andre gjør, og bryr oss ikke hva andre tenker om det vi gjør.. Vi er oss selv, og dømmer ikke andre heller.

Et barn som bor halve tiden utenfor deres hjem vil selvfølgelig påvirkes av det andre boforholdet. Selv om det ikke er helt i tråd med hvordan dere lever, så høres dette ut som dømming av både mor og datter, spør du meg. 

 

[AnonymBruker]

54 minutter siden, FrodeF skrev:

Det er vel DU som må endre din væremåte. Slutt å se ned på mennesker som er annerledes enn deg. Hvorfor er du 'ekte'? Hvorfor er ikke hun seg selv 100% bare fordi hun er annerledes? 

Fordi all forskning på sosiale medier viser at man ikke er ekte på sosiale medier, men leverer ut et glansbilde av seg selv. Om du synes ungdommer har det vanskelig og stresser fordi de vil bli likt og passe inn over alt, så er punkt nummer en som voksenperson å vise andre sider enn den verden sosiale medier er. 

46 minutter siden, Påkrevd skrev:

Et barn som bor halve tiden utenfor deres hjem vil selvfølgelig påvirkes av det andre boforholdet. Selv om det ikke er helt i tråd med hvordan dere lever, så høres dette ut som dømming av både mor og datter, spør du meg. 

 

Man skal ha meninger og holdninger, og ikke sitte der som en idiot å godta at den verden som sosiale medier representerer er livet. Om ikke en voksenperson/forelder/bonusmamma har meninger om hvordan livet skal leves, så utsletter man sin egen rolle som en omsorgs-person for et ungt menneske. Å tro at livet handler om å lage trutmunn og å få likes og positive kommentarer på sosiale medier, er så livsfjernt at man skal dømme det.

Anonymkode: ea0cc...033

[Påkrevd]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Man skal ha meninger og holdninger, og ikke sitte der som en idiot å godta at den verden som sosiale medier representerer er livet. Om ikke en voksenperson/forelder/bonusmamma har meninger om hvordan livet skal leves, så utsletter man sin egen rolle som en omsorgs-person for et ungt menneske. Å tro at livet handler om å lage trutmunn og å få likes og positive kommentarer på sosiale medier, er så livsfjernt at man skal dømme det.

Anonymkode: ea0cc...033

Klart man bør ha meninger, men det er ikke nødvendigvis ensbetydende med å ikke akseptere andres. Sånn situasjonen er framstilt her, så høres det ut som en ungdom som er litt flau over gamlisene, og det er neppe særlig unormalt. Hva mora legger ut på Facebook aner jeg ikke, men det er vel nærmest alltid sånn at livet ser bedre ut der enn i virkeligheten, har jeg inntrykk av. 

Uansett, det er ingen som vet hvilke problemer, eller «problemer» de har bortsett fra dem selv. Det jeg påpekte var fordømmelsen av livet til mor og datter, for så i neste setning understreke at de ikke dømmer andre

[AnonymBruker]

1 time siden, Biloba skrev:

Nei, du snakker om jenta. Det er jenta som lager negativ stemning hos dere, regner med at hun ikke har moren på slep under hele samværet?

I tenårene og på vei inn i tenårene er det mange som har klaging på andre som hobby, særlig på autoriteter som lærere og foreldre. 

 

Nei... Jenta poster ingenting på facebook.. Moren gjør det.. Selv når jeg har blitt fortalt av henne at turen var ett eneste stort styr pga. flere faktorer, så poster mor at turen var helt fantastisk! 

Hun kan også stå og snakke stygt om andre mennesker til meg, og legge ut en, nærmest, hyllest til til de på facebook rett etterpå.. spesielt spør du meg.

Når morens søster skulle skillest, gikk datteren rundt og trodde at de ikke skulle det, fordi de la ut koselige bilder fra baking og julefeirng på facebook, og alt var så bra.. 

Anonymkode: fac45...424

[Biloba]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei... Jenta poster ingenting på facebook.. Moren gjør det.. Selv når jeg har blitt fortalt av henne at turen var ett eneste stort styr pga. flere faktorer, så poster mor at turen var helt fantastisk! 

Hun kan også stå og snakke stygt om andre mennesker til meg, og legge ut en, nærmest, hyllest til til de på facebook rett etterpå.. spesielt spør du meg.

Når morens søster skulle skillest, gikk datteren rundt og trodde at de ikke skulle det, fordi de la ut koselige bilder fra baking og julefeirng på facebook, og alt var så bra.. 

Anonymkode: fac45...424

Men kjære, hvis mors facebookytringer irriterer deg, hvorfor følger du henne da??

[AnonymBruker]

Slik er min kusine også. Ikke måte på hvor fint og flott alt er på facebook og instagram. Dyre ferier, merkeklær, dyrt interiør, fantastisk familie og svigerfamilie. For ikke å snakke om babytiden/permisjonstiden.

Vel, vi som kjenner dem vet at det ikke er så fint og flott innenfor husets vegger som hun skal ha det til. 

Anonymkode: bbc93...5db

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei... Jenta poster ingenting på facebook.. Moren gjør det.. Selv når jeg har blitt fortalt av henne at turen var ett eneste stort styr pga. flere faktorer, så poster mor at turen var helt fantastisk! 

Hun kan også stå og snakke stygt om andre mennesker til meg, og legge ut en, nærmest, hyllest til til de på facebook rett etterpå.. spesielt spør du meg.

Når morens søster skulle skillest, gikk datteren rundt og trodde at de ikke skulle det, fordi de la ut koselige bilder fra baking og julefeirng på facebook, og alt var så bra.. 

Anonymkode: fac45...424

Skjønner deg veldig godt jeg. Men min erfaring og etter å ha levd og oppvokst i en slik familie er at man kommer aldri til å nå inn kunne snakke ekte  og være seg selv med en fasadefamilie. Da  jeg som tenåring var hjernevasket av disse fryktet jeg ekte mennesker som deg.  Fordi jeg var programmert av min familie til å si det som tok seg best ut å si. Man kan si at de siler ut det de egentlig ikke vil se eller vite med en forbløffende glatthet og overfladiskhet.

Var jeg som svarte i et innlegg ovenfor her men må legge til at den følelsen de gir meg og som jeg sitter igjen med etter å ha vært med dem gjør at jeg skyr dem som pesten.

Jeg synes det er interessant å lese om hvordan nazismen  ble til, ikke fordi nazisme interesserer meg først og fremst men om hvordan folk ikke tenkte selv men ble hjernevasket,hva bidrar til at menneskene ikke tenkte selv men lot seg påvirke og lukket øynene for realitetene, ville ikke vite. Hva betyr det å være ekte? Selv om dette er å dra det langt kan det trekkes paraleller til hvordan enkeltmennesket blir formet i tanker og holdninger fra fødselen av. At de farges av hvem de omgås. 

Jeg synes dette er så interessant fordi jeg selv i ganske voksen alder og etter å ha levd et ganske tomt og på mange måter bedrøvelig og vanskelig liv med en stor indre tomhet kom i kontakt med en familie som din. Og når jeg fikk tillit til dem og samtalte med dem skjedde også en endring inni meg . Til det bedre. 

Jeg ble  gladere og friere og våget i større grad komme med innsigelser hvor jeg tidligere ikke hadde våget å opponere. Noe revolusjonerende skjedde med meg. Til mitt beste og mine barns. For når jeg torde åpne meg så torde også de.

Uten å gå i detalj så kan jeg si at min familie likte svært dårlig mitt nye jeg og de lurte på hvem jeg hadde vært sammen med. de likte å holde meg i en skrustikke og nå var ikke dette mulig leger. jeg lot meg ikke lenger programmere av dem  . Men var blitt et fritt tenkende menneske.

Kanskje familiekontoret eller andre enheter kan bidra uten at det fremlegges som et problem. For da får man treningen i det å snakke ekte. Barnet må erfare at det er trygt å snakke og være seg i trygge omgivelser.  Eller samvær med andre mennesker som er seg selv. Ei god venninne som er seg selv.

Dessverre husker jeg hvordan jeg skydde ekte og frittalende mennesker og at de var med meg hjem etter skoletid. At de kunne finne på å plumpe ut med et eller annet etterfulgt av en lammende stillhet fra mine foreldre.Ville gi rystninger i grunnvollene i hjemmets strenge regime.

Og et tankekors at de fremstilte seg som de ekte og normale  . At jeg var et nysgjerrig barn og selvstendig tenkende fra begynnelsen har de alltid kritisert meg for. Vi skal vel få dressert deg vi, husker jeg de sa. Vel de vant ikke.

 

Anonymkode: aebbb...413