Noe mangler i livet, kan det være barn?

[AnonymBruker]

Jeg er 34 år og har en kjæreste, fin leilighet, bra familie, gode venner og og en god jobb. Alt er på plass! Kjæresten min har barn fra før av men det har ikke jeg og vi har det fint sammen. 

Men jeg har en tomhetsfølelse innimellom, jeg føler meg litt ensom til tider og som om noe mangler. Jeg blir frustrert for jeg vet ikke hva det er men jeg føler at alt ikke er akkurat som det skal være. Kan det være fordi det er på tide å få barn? Er det slik det føles med den biologiske klokken? Er det flere som sitter med samme følelse eller har erfaringer rundt dette? Jeg ser kjæresten min med sin datter og tenker: slik vil jeg også ha det! Jeg vil dele det der med han jeg også. Men er det pga dette jeg føler at noe mangler? 

Anonymkode: b2945...a4d

[AnonymBruker]

Ingen tid å miste - barn er livet og vil gi det en helt ny dimensjon

Anonymkode: 5348c...4af

[AnonymBruker]

Det kan godt være at det er. De aller fleste kvinner (og menn) har et barneønske og for dem vil det da bli en tomhetsfølelse å ikke ha barn.

Anonymkode: 30aa1...625

[AnonymBruker]

Med barn har man ikke tid til å kjenne etter om man mangler noe..... 

Anonymkode: 8f6dc...5d3

[Gjest Hun-der]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen tid å miste - barn er livet og vil gi det en helt ny dimensjon

Anonymkode: 5348c...4af

Kan det også være derfor jeg føler innimellom at kjæresten min og jeg er på to forskjellige kjærlighetsplaneter innimellom? Han har barn så hun er det viktigste for han. Han er jo det viktigste jeg har! 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Hun-der skrev:

Kan det også være derfor jeg føler innimellom at kjæresten min og jeg er på to forskjellige kjærlighetsplaneter innimellom? Han har barn så hun er det viktigste for han. Han er jo det viktigste jeg har! 

Når du får barn vil barnet være det viktigste du har. Før man får barn tror mange at den sterkeste  følelsen er kjærligheten/forelskelsen til partneren. Så får man barn og følelsene er vanvittig mye sterkere til barnet.

Anonymkode: 5348c...4af

[Gjest Hun-der]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Når du får barn vil barnet være det viktigste du har. Før man får barn tror mange at den sterkeste  følelsen er kjærligheten/forelskelsen til partneren. Så får man barn og følelsene er vanvittig mye sterkere til barnet.

Anonymkode: 5348c...4af

Det gjør jo at det er vanskelig å være sammen med en som har barn fra før av da. Kjærligheten blir på en måte helt skeiv. Ikke nok med at jeg kanskje mangler ett barn i livet men mannen jeg elsker har andre følelser for meg enn jeg har for han! 

[AnonymBruker]

44 minutter siden, Hun-der skrev:

Det gjør jo at det er vanskelig å være sammen med en som har barn fra før av da. Kjærligheten blir på en måte helt skeiv. Ikke nok med at jeg kanskje mangler ett barn i livet men mannen jeg elsker har andre følelser for meg enn jeg har for han! 

Joda men når du får barn selv så vil du skjønne det helt klart, ikke la deg vippe av for det. Og når dere får er felles barn så blir dere to og kommer til å få enda sterkere bånd.

Anonymkode: 5348c...4af

[Gjest N-Nøff]

50 minutter siden, Hun-der skrev:

Det gjør jo at det er vanskelig å være sammen med en som har barn fra før av da. Kjærligheten blir på en måte helt skeiv. Ikke nok med at jeg kanskje mangler ett barn i livet men mannen jeg elsker har andre følelser for meg enn jeg har for han! 

Det vil jo en partner alltid ha. Dere har ikke identiske følelser for hverandre, ingen har det, mennesker er kompliserte, og følelser er kompliserte. 

Hvis han ikke hadde hatt barn, hadde han fortsatt ikke hatt de samme følelsene for deg som du har for ham. 

Og husk at kjærlighet har mange sider, den kjærligheten man føler ovenfor sin hustru, er ikke den samme man føler ovenfor sine barn. Eller sin hund. Eller sin mor. Man elsker på forskjellige måter, så en kjæreste kan aldri fylle tomrommet uten barn. Et barn kan aldri fylle tomrommet etter en kjæreste. 

Og man må aldri tro at hjertet ikke har plass til mer kjærlighet, for det er uendelig med plass, det skal man ikke være redd for

[Gjest N-Nøff]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 34 år og har en kjæreste, fin leilighet, bra familie, gode venner og og en god jobb. Alt er på plass! Kjæresten min har barn fra før av men det har ikke jeg og vi har det fint sammen. 

Men jeg har en tomhetsfølelse innimellom, jeg føler meg litt ensom til tider og som om noe mangler. Jeg blir frustrert for jeg vet ikke hva det er men jeg føler at alt ikke er akkurat som det skal være. Kan det være fordi det er på tide å få barn? Er det slik det føles med den biologiske klokken? Er det flere som sitter med samme følelse eller har erfaringer rundt dette? Jeg ser kjæresten min med sin datter og tenker: slik vil jeg også ha det! Jeg vil dele det der med han jeg også. Men er det pga dette jeg føler at noe mangler? 

Anonymkode: b2945...a4d

Kan være.. kan hende.. kanskje ikke.. kanskje? Ikke godt å vite det. Hvis du har lyst på barn, har du jo svaret der. 

[Gjest Hun-der]

41 minutter siden, Neinøff skrev:

Det vil jo en partner alltid ha. Dere har ikke identiske følelser for hverandre, ingen har det, mennesker er kompliserte, og følelser er kompliserte. 

Hvis han ikke hadde hatt barn, hadde han fortsatt ikke hatt de samme følelsene for deg som du har for ham. 

Og husk at kjærlighet har mange sider, den kjærligheten man føler ovenfor sin hustru, er ikke den samme man føler ovenfor sine barn. Eller sin hund. Eller sin mor. Man elsker på forskjellige måter, så en kjæreste kan aldri fylle tomrommet uten barn. Et barn kan aldri fylle tomrommet etter en kjæreste. 

Og man må aldri tro at hjertet ikke har plass til mer kjærlighet, for det er uendelig med plass, det skal man ikke være redd for

Godt skrevet. Jeg syns bare det er så vanskelig å være i ett forhold med en som både har vanskeligheter å uttrykke følelser ovenfor alle andre enn dattera i tillegg til at jeg i alle andre forhold har vært vant til at man er alt for hverandre. Det kan hende jeg bare er umoden eller at jeg trenger mer bekreftelse. Men skal prøve å se på det fra denne siden. 

[Gjest N-Nøff]

2 minutter siden, Hun-der skrev:

Godt skrevet. Jeg syns bare det er så vanskelig å være i ett forhold med en som både har vanskeligheter å uttrykke følelser ovenfor alle andre enn dattera i tillegg til at jeg i alle andre forhold har vært vant til at man er alt for hverandre. Det kan hende jeg bare er umoden eller at jeg trenger mer bekreftelse. Men skal prøve å se på det fra denne siden. 

Ja, og det er forståelig. Det er viktig å kunne uttrykke følelser når man er i et forhold. Man nå kunne snakke sammen om slikt, og føle at man er på samme plan og får kontakt. 

Det vil ikke et felles barn kunne kurere, så hvis du føler noe mangler er det som mangler kanskje at han uttrykker følelser ovenfor deg, og at dere skulle hatt mer kontakt? 

Endret 16. april 2018 av N-Nøff

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Neinøff skrev:

Ja, og det er forståelig. Det er viktig å kunne uttrykke følelser når man er i et forhold. Man nå kunne snakke sammen om slikt, og føle at man er på samme plan og får kontakt. 

Det vil ikke et felles barn kunne kurere, så hvis du føler noe mangler er det som mangler kanskje at han uttrykker følelser ovenfor deg, og at dere skulle hatt mer kontakt? 

Ja det er veldig godt mulig det ligger der. Han sier jo at han elsker meg men ikke så mye som jeg skulle ønske. Og om jeg uttrykker meg ovenfor han at jeg mangler det så blir han bare irritert på meg og sier jeg ikke kan mase meg til å høre det. Men jeg tenker at når det er ett problem for meg at han ikke sier det er det rart at han ikke gjør noe med det😐

Anonymkode: b2945...a4d

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda men når du får barn selv så vil du skjønne det helt klart, ikke la deg vippe av for det. Og når dere får er felles barn så blir dere to og kommer til å få enda sterkere bånd.

Anonymkode: 5348c...4af

Jeg skal holde ut!

Anonymkode: b2945...a4d

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke barn

Det du mangler er evnen til å sette pris på det du har, og å føle takknemelighet. En øvelse for å utvikle denne evnen er å hver dag skrive ned 5 små og store ting du er takknemelig for. Om det er en kaffekopp eller en fin hage. 

Å få barn er bare en måte å ignorere egne følelser og bli opptatt med noe, det lærer deg ikke å sette pris på det du har. Dvs at kanskje føler du at ting er spennende den første tiden med barn, men etterhvert vil den samme tomhetsfølelsen komme tilbake. I verste fall vil du bli deprimert mens du fortsatt er gravid eller nybakt mor fordi du ikke forstår hvorfor du ikke er glad, hvorfor tomhetsfølelsen er der enda

Anonymkode: c170b...4a7

[AnonymBruker]

Det er nok ikke barn du mangler, men du kommer til å tro at det er det, til du ender opp med å lage et barn, og da har du ikke tid til å tenke på om du mangler noe der lenger. 

Så er du 55, og i midtlivskrise når du tar opp tråden igjen.

Ikke hør på romantisering om at barnet kommer til å gi deg sterkere bånd til partner. Det kan skje, men sannsynligvis blir det en god miks av "orker ikke trynet ditt mer" og noen gode stunder. For mange blir det skilsmisse, og barna må pendle mellom to hjem. 

Anonymkode: c046d...7a1