Jeg blir så sykt besatt når jeg liker noen

[AnonymBruker]

Dette føles fælt å skrive, men jeg trenger litt tips og råd! Jeg er i starten av 30-årene og har nylig startet å date en fyr. Og igjen blir jeg helt besatt av personen.

Det er helt uutholdelig for meg. Jeg tenker på han absolutt hele tiden. Jeg gjør selvsagt andre ting enn å sitte hjemme å tenke på han, men uansett hva jeg gjør så tenker jeg på han samtidig. Lurer på hva han driver med, lurer på om han tenker på meg, sjekker om han har sendt snap, sjekker om han har lagt ut noe på some. Alt dreier seg om han. 

I dag f.eks har jeg stått på ski hele dagen, og tenkt på han non-stop samtidig! Det er faktisk håpløst.

Dette kan ikke være normalt. Dette viser jeg selvfølgelig ikke overfor han, så han aner ikke hvor gæærn jeg er. Men hva kan jeg gjøre? Har dere noen tips? 

Anonymkode: bc8f2...fdc

[AnonymBruker]

WOW, jeg trodde at dette var en tråd laget av meg, helt til jeg så på når den var postet! Jeg har tidligere tenkt å skrive det, men til og med bak anonym så er det flaut å innrømme.

Jeg er selv slik. Møtte en fyr sent på året 2016. Omstendighetene våres gjør det vanskelig. Det var han som la opp til at vi fikk den kontakten vi fikk. Det kan hende han ville prøve å bli kjæreste, men jeg feiger ut når følelser oppstår og angret hardt etterpå!
Men jeg hadde en enorm tøff sommer pga han. Jeg er helt som deg! Det første jeg gjorde når jeg våknet en dag var å sjekke om han hadde lagt ut noe på story og jeg ble alltid stresset om han gjorde det. Alltid spent på hva jeg fikk se. Alltid redd for at jeg skulle se bilde av en annen dame for eksmepel, men så langt har bekymringene vært bortkastet.
Sett på hvem han liker bildene til og hvem han begynner å følge. Ser når han sist var pålogget. Tenker på han dagen lang også. Lurer på om han liker noen andre eller om han tenker det samme om meg. Klarte nesten ikke å konsetrere meg om familien i fjor sommer fordi alt gikk til han, og slik har det blitt med venninner også. Jeg faller ut av samtaler, jeg er ikke så nysgjerrig på de har og si, jeg klarer ikke å være sprudlende, jeg sliter med å lære ting, matlysten kan dale. 

En del av meg sier at jeg bør glemme han. En annen sier at ting er mulig.... Det er bare et helvete.

Anonymkode: fd3a8...8de

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette føles fælt å skrive, men jeg trenger litt tips og råd! Jeg er i starten av 30-årene og har nylig startet å date en fyr. Og igjen blir jeg helt besatt av personen.

Det er helt uutholdelig for meg. Jeg tenker på han absolutt hele tiden. Jeg gjør selvsagt andre ting enn å sitte hjemme å tenke på han, men uansett hva jeg gjør så tenker jeg på han samtidig. Lurer på hva han driver med, lurer på om han tenker på meg, sjekker om han har sendt snap, sjekker om han har lagt ut noe på some. Alt dreier seg om han. 

I dag f.eks har jeg stått på ski hele dagen, og tenkt på han non-stop samtidig! Det er faktisk håpløst.

Dette kan ikke være normalt. Dette viser jeg selvfølgelig ikke overfor han, så han aner ikke hvor gæærn jeg er. Men hva kan jeg gjøre? Har dere noen tips? 

Anonymkode: bc8f2...fdc

Og nettopp derfor orker jeg ikke forelskelser. Ble singel og vil være det, for det er både stress og meningsløst å bli så besatt av noen. Bare fryktelig slitsomt og tidskrevende! Vet ikke om det er så normalt, men vi er vel bare en del som er sånn.

Anonymkode: 535f7...a1b

[AnonymBruker]

Å være besatt av en man liker er noe jeg forbinder til de tidlige tenårene, men det er jo normalt å tenke mye på en man er forelsket i som voksen også, spesielt i startfasen hvor ting er litt usikkert og forelskelseshormonene bobler.
Det blir utrolig slitsomt, og kan føre til en sorg eller skuffelse som oppleves tjue ganger værre enn det hadde trengt å være om datingen ikke går som man håper, fordi kontrasten og fallhøyden blir så stor.
Jeg har lært meg å bli veldig relaxed på det og holde igjen følelsene til jeg vet at det blir oss, med 100% sikkerhet.
Prøv å få en innstilling om at det går ikke noe fortere frem eller bedre frem om du tenker på han, la det være opp til universet hva som skjer og bruk energien din på noe annet. Og å nyte eget selskap og ro, så du heller kan stilne tankene og nyte det du gjør, enn å hele tiden ha han i tankene.

Anonymkode: 25a44...eaf

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å være besatt av en man liker er noe jeg forbinder til de tidlige tenårene, men det er jo normalt å tenke mye på en man er forelsket i som voksen også, spesielt i startfasen hvor ting er litt usikkert og forelskelseshormonene bobler.
Det blir utrolig slitsomt, og kan føre til en sorg eller skuffelse som oppleves tjue ganger værre enn det hadde trengt å være om datingen ikke går som man håper, fordi kontrasten og fallhøyden blir så stor.
Jeg har lært meg å bli veldig relaxed på det og holde igjen følelsene til jeg vet at det blir oss, med 100% sikkerhet.
Prøv å få en innstilling om at det går ikke noe fortere frem eller bedre frem om du tenker på han, la det være opp til universet hva som skjer og bruk energien din på noe annet. Og å nyte eget selskap og ro, så du heller kan stilne tankene og nyte det du gjør, enn å hele tiden ha han i tankene.

Anonymkode: 25a44...eaf

Ja da. Jeg bruker jo denne metoden. Jeg burde egentlig lært fra mine 2 tidligere forelskelser at det finnes noe bedre der ute og at tiden man bruker på å tenke på en annen person er totalt bortkastet og ødelegger opplevelsen av ditt eget liv. MEN, det er så nytt hver gang det skjer. Det er som fylla (jeg har sluttet å drikke fordi jeg VET hva som skjer dagen derpå), men du begynner å føle rusen og den er like spennende og intens som før. 

Jeg har gått i skogen uten å ha med meg mobilen, bare sittet og sett utover vannet. Gått en tur og satt meg ned et sted. Sett film. Distrahert meg med alt for å ikke tenke på ham. Men likevel den enromt vonde følelsen i magen når du tar opp din mobil og ser at han har postet noe på story. 

Interessant at du nevner å la det være opp til universet. Jeg synes det er sinnykt spennende å se om det kan skje dersom det er det eneste du vil. At ting skal tilrettelegge seg for en. Det er det som er med og gjør livet spennende.
På en annen side er jeg forsiktig med å tro å sånt. Jeg ser altltid to sider av en sak. 

Anonymkode: fd3a8...8de

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja da. Jeg bruker jo denne metoden. Jeg burde egentlig lært fra mine 2 tidligere forelskelser at det finnes noe bedre der ute og at tiden man bruker på å tenke på en annen person er totalt bortkastet og ødelegger opplevelsen av ditt eget liv. MEN, det er så nytt hver gang det skjer. Det er som fylla (jeg har sluttet å drikke fordi jeg VET hva som skjer dagen derpå), men du begynner å føle rusen og den er like spennende og intens som før. 

Jeg har gått i skogen uten å ha med meg mobilen, bare sittet og sett utover vannet. Gått en tur og satt meg ned et sted. Sett film. Distrahert meg med alt for å ikke tenke på ham. Men likevel den enromt vonde følelsen i magen når du tar opp din mobil og ser at han har postet noe på story. 

Interessant at du nevner å la det være opp til universet. Jeg synes det er sinnykt spennende å se om det kan skje dersom det er det eneste du vil. At ting skal tilrettelegge seg for en. Det er det som er med og gjør livet spennende.
På en annen side er jeg forsiktig med å tro å sånt. Jeg ser altltid to sider av en sak. 

Anonymkode: fd3a8...8de

Nei, livet er ikke "The Secret". Da hadde alle tenkt og tenkt og tenkt seg til millionærer. Det er ikke sånn at ting skjer fordi du vil det intenst og det er det eneste du vil , jeg tror at ting skjer fordi det er forhåndsbestemt at det skal skje, og veien i mellom har vi fri vilje til å velge hva man fokuserer på og gjør ut av livet. Du sier det med gode ord selv, at det å være besatt av noen andre kan ødelegge opplevelsen av eget liv, men samtidig er jo forelskelse en opplevelse(r) man har i livet sitt, og som på mange måter også kan gjøre en bedre kjent med seg selv, men når man har lett for å bli sånn og atpåtil opplever det som negativt så kan det være lurt å utfordre seg selv og bli kjent med seg selv som en person som ikke lenger stresser så mye og er så opphengt i den man dater. Zen.

Anonymkode: 25a44...eaf

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, livet er ikke "The Secret". Da hadde alle tenkt og tenkt og tenkt seg til millionærer. Det er ikke sånn at ting skjer fordi du vil det intenst og det er det eneste du vil , jeg tror at ting skjer fordi det er forhåndsbestemt at det skal skje, og veien i mellom har vi fri vilje til å velge hva man fokuserer på og gjør ut av livet. Du sier det med gode ord selv, at det å være besatt av noen andre kan ødelegge opplevelsen av eget liv, men samtidig er jo forelskelse en opplevelse(r) man har i livet sitt, og som på mange måter også kan gjøre en bedre kjent med seg selv, men når man har lett for å bli sånn og atpåtil opplever det som negativt så kan det være lurt å utfordre seg selv og bli kjent med seg selv som en person som ikke lenger stresser så mye og er så opphengt i den man dater. Zen.

Anonymkode: 25a44...eaf

Nå er det like mange som mener at ting ikke er forutbestemt. Jeg tror vi har veier å gå i livet, noen veier står åpne mens andre er totalt lukket. 
Jeg vet ikke om jeg kan mislike meg selv for at jeg er slik, for det kan være forutbestemt at dette er et problem jeg skal jobbe med. På samme tid så ER det jo et problem når en blir så fokusert på et annet menneske at en ikke klarer å fokusere helt på seg selv og sine nærmeste. 
Hvordan vet man evt at ting er forutbestemt? Hvis vi snakker om han jeg liker her, er det mulig å forelske seg og være så forelska på avstand, ha sjansen til å møte vedkommende flere ganger men ikke ta den, for så og håpe på at det kan skje igjen senere? 

Anonymkode: fd3a8...8de

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det like mange som mener at ting ikke er forutbestemt. Jeg tror vi har veier å gå i livet, noen veier står åpne mens andre er totalt lukket. 
Jeg vet ikke om jeg kan mislike meg selv for at jeg er slik, for det kan være forutbestemt at dette er et problem jeg skal jobbe med. På samme tid så ER det jo et problem når en blir så fokusert på et annet menneske at en ikke klarer å fokusere helt på seg selv og sine nærmeste. 
Hvordan vet man evt at ting er forutbestemt? Hvis vi snakker om han jeg liker her, er det mulig å forelske seg og være så forelska på avstand, ha sjansen til å møte vedkommende flere ganger men ikke ta den, for så og håpe på at det kan skje igjen senere?

Anonymkode: fd3a8...8de

Neida, man vet såklart ikke det, men for meg hjelper det hvertfall å tenke når jeg får tankespinn eller hekt. Så det var bare mitt tips til deg Ja får håpe du møter han igjen senere og tar den sjansen

Anonymkode: 25a44...eaf

[Occulta]

Jeg ble også sånn når jeg var betatt av menn. Kanskje ikke så ille men ble fortsatt ganske besatt. Tror det er ganske normalt å bli besatt når man er forelsket. Da jeg møtte kjæresten min så var han alt jeg tenkte på, dag og natt. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Occulta skrev:

Jeg ble også sånn når jeg var betatt av menn. Kanskje ikke så ille men ble fortsatt ganske besatt. Tror det er ganske normalt å bli besatt når man er forelsket. Da jeg møtte kjæresten min så var han alt jeg tenkte på, dag og natt. 

Normalt og normalt. Her inne tipses det ihvertfall om å styre følelsene sine og bare bestemme seg for og gå videre. Som om følelser er noe man skrur av med en knapp. 
Følt meg veldig dømt  fordi jeg er slik, men jeg ser jo her nå at det er flere. 

Anonymkode: fd3a8...8de

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Neida, man vet såklart ikke det, men for meg hjelper det hvertfall å tenke når jeg får tankespinn eller hekt. Så det var bare mitt tips til deg Ja får håpe du møter han igjen senere og tar den sjansen

Anonymkode: 25a44...eaf

Ja, det hjelper for meg og. Men jeg tar meg i å gruble på om ting er sant osv, for for meg er det ikke vits i å tro på noe man vet ikke stemmer. Ingenting har bevist at ting er forutbestemt eller ikke. Men jeg nektet meg på en måte å finne ut om oss. Så da var det mitt valg. Men jeg VET at jeg ikke hadde vært noen god kjæreste siden jeg bare hadde ventet på å bli forlatt. 

 

Anonymkode: fd3a8...8de

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt! Går rundt i en boble hele dagen og klarer ikke å konsentrere meg. Ingenting gir liksom mening lenger og alt er bare uinteressant utenom HAM.. 

Grusomt irriterende. Min løsning, som også er mitt beste tips, er å spør ham rett ut om han er interessert eller ikke. Enkelt og greit, så slipper du å bruke tid og energi på noe som ikke kommer til å skje..  Husk, det går over!

Anonymkode: ae4ed...773

[AnonymBruker]

Det er nesten godt å høre at vi er flere som blir helt hekta.

Jeg lurer på om menn også kan bli besatt på samme måte som oss. Jeg har egentlig inntrykk av at dette er en jentegreie. 

Anonymkode: bc8f2...fdc

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det helt likt! Går rundt i en boble hele dagen og klarer ikke å konsentrere meg. Ingenting gir liksom mening lenger og alt er bare uinteressant utenom HAM.. 

Grusomt irriterende. Min løsning, som også er mitt beste tips, er å spør ham rett ut om han er interessert eller ikke. Enkelt og greit, så slipper du å bruke tid og energi på noe som ikke kommer til å skje..  Husk, det går over!

Anonymkode: ae4ed...773

Godt å høre at vi er fler😅 

vi er svært tidlig i datingfasen, så det er dessverre unaturlig og fullstendig galskap å spørre han om han er interessert eller ikke nå. Må nok fortsette med denne selvpiningen en stund fremover, og nesten håpe at det ikke blir noe, for da er jeg fri fra besettelsen igjen😂💀

Anonymkode: bc8f2...fdc

[AnonymBruker]

Jeg har også vært sånn et par ganger. Og for min del tror jeg det henger sammen med hvor usikker jeg er på hvor vi står. Er jeg usikker blir jeg stressa og da tenker jeg på ham hele tiden. 

Så har blitt mye flinkere til å ta opp hvor vi er på vei. Og det gjør meg tryggere. Tenker fortsatt på ham, men det gir meg en god følelse istedenfor at jeg overanalyserer.

Anonymkode: 8b728...648

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det helt likt! Går rundt i en boble hele dagen og klarer ikke å konsentrere meg. Ingenting gir liksom mening lenger og alt er bare uinteressant utenom HAM.. 

Grusomt irriterende. Min løsning, som også er mitt beste tips, er å spør ham rett ut om han er interessert eller ikke. Enkelt og greit, så slipper du å bruke tid og energi på noe som ikke kommer til å skje..  Husk, det går over!

Anonymkode: ae4ed...773

Det er ikke alltid man føler at det er innafor å spørre om det. I mitt tilfelle var det han som tok kontakt for å bli kjent, og jeg merket at jeg ble sakte men sikkert betatt....jeg trodde det skulle være kortvarig, men det ble det altså ikke. Som jeg har skrevet er det for det første en del ting som må på plass i livet mitt før jeg kan slå meg til ro. For det andre har vi veldig forskjellig syn på ting, og er vant med forskjellige levemåter. 

Jeg gav han aldri en avvising, og det var tydelig at han var forvirret og frustrert. Derfor synes jeg ikke det er innafor, å bare gjenoppta kontakt og spørre om han er intressert...

Anonymkode: fd3a8...8de

[AnonymBruker]

Hvor er ts? 

Jeg får også en annen måte og tenke på når jeg er betatt av noen. Jeg blir så romantisk på en måte. Jeg mister så mye humor  jeg ser alvorligere på ting.

Anonymkode: fd3a8...8de