Dere som har barn med høytfungerende autisme +18

[AnonymBruker]

Hvordan går det med dem i dag?

Utdanning, jobb, bosted, venner osv..

Jeg er kjempe bekymret.

Anonymkode: 992b3...031

[AnonymBruker]

Jeg ble utredet for aspergers da jeg var 14, nå er jeg 22 og kan skrive litt om hvordan det går med meg. 

Utdanning: Jeg studerer en mastergrad og en bachelorgrad, ulike områder, men generelt matematiske fag, mye analyse og noe IT, og økonomi. Trives veldig godt med dette selv om det blir litt mye å studere to ting samtidig, men det er vel det jeg for det meste bruker dagene mine til. sitter og leser og koser meg. Det fine med kombinasjonen min er at det ene studiet er mer teoretisk, mens det andre er mer praktisk. Jeg bruker dermed mye av den teoretiske kunnskapen i det mer praktiske studiet mitt på fritiden. 

Jobb: Som sagt så studerer jeg og har nok med det. Jeg har ikke klart å få hverken deltidsjobb eller sommerjobb og tror at det er pga mangel på erfaring (åpenbart) og en god del trynefaktor. Det er litt sårt og det er vanskelig med tanke på det økonomiske, men jeg får ekstra stipend som hjelper noe. Tror ikke at jeg kommer til å få noe problem med å få jobb etter studiene pga gode karakterer og en interessant fagkombinasjon som er veldig ettertraktet og svært få som har. Får bare håpe at det trumfer trynefaktoren. 

Bosted: Jeg bor i en av boligene til studentskipnaden og er heldig å kun dele kjøkken og bad med én annen person. Å dele med flere tror jeg hadde vært litt for stressende så jeg er glad for å ha den hybelen jeg har. Å bo på ettroms helt alene tror jeg kunne blitt litt trist siden jeg generelt ikke har spesielt mye kontakt med folk. 

Venner: Jeg har bestandig hatt vanskeligheter med å skaffe meg venner og dette tilfellet er ikke et unntak. Det er vanskelig for selv om jeg er generelt flink til å se sosiale koder så merker folk at det gjerne er noe spesielt med meg og at jeg ikke er spesielt "street smart". Gjør opp for det med at jeg er smart og hjelper andre med ting på studiet de ikke får til og prøver å melde meg som frivillig dersom det er noe som må gjøres. Vennene jeg har nå er nokså overfladiske(les: bekjente), men jeg har i alle fall noen å sitte sammen med og spørre dersom det er noe selv om det ikke blir noe på fritiden. 

Så alt i alt så går det bra med meg! Jeg har ikke et typisk studentliv og kommer nok ikke til å se tilbake på studietiden som høydepunktet i livet mitt, men jeg valgte et studie som jeg liker utrolig godt og valgte enda et for å kombinere det med noe annet jeg også trives med. Foreldrene mine skulle gjerne ønske at jeg var flinkere på den sosiale fronten, men akkurat her prøver jeg å ikke legge altfor mye skyld på meg selv, for det er jo ikke bra heller. Når det er sagt så har jeg typisk jenteaspergers så mine opplevelser er absolutt ikke et fasitsvar. Personlig så tror jeg det er viktig å eventuelt ta et modningsår eller tre etter videregående for å bli mer kjent med selv selv, deretter søke inn på et studie man er interessert i, og ikke et studie som garanterer jobbmuligheter. Å ha aspergers er ikke bare negativt, jeg verdsetter evnen min til å fokusere timesvis på studiene mine uten stopp hver eneste dag. 

Anonymkode: 823cc...1a8

[AnonymBruker]

Nevøen min er autist og fungerer veldig bra. Han har tatt yrkesrettet utdanning og er nå i lære. Han har alltid hatt en stor omgangskrets og har funnet sin plass. 

Han bor fortsatt hjemme, men det er lite bekymring knyttet til når han skal flytte ut. 

Anonymkode: 554a0...622