Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Trenger utløp for dette og gjerne noen kommentarer.  Jeg er så lei av å bli motsagt av en venninne. Uansett hva jeg sier, kommer hun med en kritisk mening, og til og med når jeg forteller det jeg tenker/ føler om en personlig sak. Det kan være at jeg forteller om en hendelse som opplevdes urettferdig på jobb eller en date som oppførte seg kjipt. Det kan være om en nabo som går alle på nervene eller at jeg er entusiastisk til et prosjekt jeg skal i gang med , eller en fyr jeg skal ut med. Da må hun ALLTID komme med noe sånt som" tror du må endre tankemønster" " du må huske at det og det er lovpålagt og da gir det ikke mening å starte et sånt prosjekt" "tror du gjorde feil i å konkludere med det så raskt, for jeg har nemlig lest.."- altså er det alltid meg det er noe galt med og hun sitter alltid på fasiten.Hun er alltid kritisk til det jeg sier, og jeg er skikkelig lei det!! Det blir en diskusjon og det er jo ikke det jeg vil ha. Hun forklarer meg trivielle ting som jeg selvsagt er klar over. Hun kan aldri bare si" kjipt, skjønner at det opplevdes sånn" Mener ikke at jeg skal ha medhold i alt, men det er ikke noe diskusjon jeg trenger, bare det å få litt støtte eller bli lyttet til. Til og med da jeg skulle levere bacheloroppgaven hadde hun liksom mer kunnskap om temaet enn meg. Det mest toskete av alt er rådene jeg får om kjærligheten. Hun har aldri vært i noe bra forhold selv og har havnet i søndagskjæreste- fella, men det å fortelle meg hvor prippen jeg er og hvor mye feil jeg begår, det er hun flink til. Tror nesten at hun svarer sånn kun for å gi en tredje person " rett"  slik at hun kan tråkke meg ned. Går alltid hjem med følelses av å ha blitt stemplet som idiot når vi har vært sammen.

Sier jeg hvitt, sier hun svart, og det samme søren! 

Tom. da jeg var i et ordentlig destruktivt forhold som jeg slet med å komme meg ut av, fikk jeg høre at det var meg det var noe galt med. Det er ikke det du trenger å høre når du sitter sønderknust og er medavhengig. Jeg visste at det var galt å bli, men det å komme seg ut av et forhold er ikke alltid lett.

Sine kort holdes tett til brystet og hun viser aldri en svak side av seg selv. 

Hvorfor oppfører enkelte seg på denne måten? Jeg får ikke lyst til å åpne meg for henne i det hele tatt og har allerede tatt avstand fra henne.

 

 

Anonymkode: e2fb1...082

  • Liker 4
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hun oppfører seg nok slik for å føle seg bedre selv. Si du ønsker at dere kunne reflektere mer enn å diskutere og at du trenger en venninne som er litt mer støttende og bygger deg opp. Slik du beskrivet det nå er det motsatt. Ta tyren med hornene , fortell henne hvordan du opplever det og hva du ønsker av relasjonen. Vil hun ikke høre eller går rett tilbake i samme spor som er meget vanlig, ved da å avbryte deg med å være besserwisser, eller mener at fun opplevelse er usann viser hun med handling og ord at hun ikke respekterer dine følelser og behov. Da hadde jeg avsluttet vennskapet. Men dette må du føle på selv. Du er jo ikke til for at hun skal ha noen å hakke på så hun kan føle seg bedre en deg. 

Anonymkode: e9114...607

AnonymBruker
Skrevet

Kanskje du oppfattes som at du vil være en alfahunn og så er det hun som egentlig er alfahunnen i flokken?

Anonymkode: 41e82...1f1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du oppfattes som at du vil være en alfahunn og så er det hun som egentlig er alfahunnen i flokken?

Anonymkode: 41e82...1f1

Som du kanskje leser av innlegget er det ikke beskrevet noen flokk der. En «alfahunn»ville aldri hatt behov for å kverulere om og problematisere en veninnes opplevelser for å fremheve seg selv uansett. 

Anonymkode: 00195...eb0

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Høres litt for mye ut. Jeg har en tendens til å være litt sånn, men forhåpentligvis i mildere grad....

Litt sånn at hvis noen snakker om den asosiale megga på jobb som tror hun er så mye bedre enn andre, foreslår jeg at hun kanskje er sjenert....osv, ser automatisk flere mulige forklaringer på ting, men vet at det er irriterende så prøver å jatte med.

Anonymkode: 37232...c10

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

En selvoppnevnt alfahunn ville trengt utløp for irritasjonen sin her inne om hun stadig oftere blir motsagt.

Anonymkode: 41e82...1f1

  • Liker 1
Skrevet

Det virker som hun prøver å forandre tankemønsteret ditt. Syter og klager du i overkant mye? Det kan i så fall forklare oppførselen hennes, men hun kan jo også bare være vanskelig uten spesiell grunn. Det finnes de som er det også.

AnonymBruker
Skrevet

Hba er det med hu som gjør at du orker å være veninne med spetakkelet? Stakkars mann om et så naggete kvinnfolk får seg en kjæreste en gang. 

Anonymkode: a3b74...de1

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Vet ikke om du får de beste rådene her på KG, da mange av brukerne også er kverulanter, slik som venninna di. Veldig slitsom og demotiverende person er hun ihvertfall. Har også ei sånn i bekjentskapskretsen, hun har problemer med å få forhold til å vare...

Synes du skal være sammen med noen som oppmuntrer, støtter deg, som har erfaring du kan ha nytte av (ikke besserwissere som uttaler seg om ting de ikke har peiling på) og som du trives med. Hun her vil bare dra deg ned.

Anonymkode: 6aa57...652

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet

Hatt en lignende venninne. Alltid motstand på alt jeg så og negativ tolkning av mitt syn på saken. Hver minste ting. Fra smørpriser  og været i dag til mitt forhold til min kjæreste og mine innerste følelser.  Etter å ha tatt det opp flere ganger ble det brudd mellom oss fra min side. 

Har du tatt det opp med henne ? Det er mulig det ikke hjelper men det kan være en fin erfaring å ha gjort det. 

I mitt liv vil aldri en slik få innpass igjen. Det slo aldri feil: jeg var alltid i verre humør og trodde mindre på meg selv etter at vi hadde møttes. Denne venninne kan sikkert være en fin match for noen andre, men ikke for meg. Vi så aldri ting på samme måte og det ble for slitsomt. 

 

Anonymkode: 8345b...1fb

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
15 minutter siden, AnonymBruker said:

Vet ikke om du får de beste rådene her på KG, da mange av brukerne også er kverulanter, slik som venninna di. Veldig slitsom og demotiverende person er hun ihvertfall. Har også ei sånn i bekjentskapskretsen, hun har problemer med å få forhold til å vare...

Synes du skal være sammen med noen som oppmuntrer, støtter deg, som har erfaring du kan ha nytte av (ikke besserwissere som uttaler seg om ting de ikke har peiling på) og som du trives med. Hun her vil bare dra deg ned.

Anonymkode: 6aa57...652

 

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hatt en lignende venninne. Alltid motstand på alt jeg så og negativ tolkning av mitt syn på saken. Hver minste ting. Fra smørpriser  og været i dag til mitt forhold til min kjæreste og mine innerste følelser.  Etter å ha tatt det opp flere ganger ble det brudd mellom oss fra min side. 

Har du tatt det opp med henne ? Det er mulig det ikke hjelper men det kan være en fin erfaring å ha gjort det. 

I mitt liv vil aldri en slik få innpass igjen. Det slo aldri feil: jeg var alltid i verre humør og trodde mindre på meg selv etter at vi hadde møttes. Denne venninne kan sikkert være en fin match for noen andre, men ikke for meg. Vi så aldri ting på samme måte og det ble for slitsomt. 

 

Anonymkode: 8345b...1fb

Foreldrene mine er sånn, og min ene bror til en viss grad og.

Jeg har ikke hatt en ordenlig samtale med noen av de på enn 15-18 års tid.

Er 37.

Anonymkode: fa010...432

AnonymBruker
Skrevet

Jeg kan irritere meg når noen er sånn av og til mot meg. Men denne venninnen høres jo helt ekstrem ut når hun gjør det såpass mye. Det er bare å kutte henne ut.

Anonymkode: af511...669

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Høres ut som en person som bruker deg til å hevde seg selv. Slike er ikke ekte venner, de har heller ingen interesse av å bli det. 

Anonymkode: 5a234...8ea

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Høres ut som hun er sjalu på deg..

Anonymkode: aa95b...19c

AnonymBruker
Skrevet
18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trenger utløp for dette og gjerne noen kommentarer.  Jeg er så lei av å bli motsagt av en venninne. Uansett hva jeg sier, kommer hun med en kritisk mening, og til og med når jeg forteller det jeg tenker/ føler om en personlig sak. Det kan være at jeg forteller om en hendelse som opplevdes urettferdig på jobb eller en date som oppførte seg kjipt. Det kan være om en nabo som går alle på nervene eller at jeg er entusiastisk til et prosjekt jeg skal i gang med , eller en fyr jeg skal ut med. Da må hun ALLTID komme med noe sånt som" tror du må endre tankemønster" " du må huske at det og det er lovpålagt og da gir det ikke mening å starte et sånt prosjekt" "tror du gjorde feil i å konkludere med det så raskt, for jeg har nemlig lest.."- altså er det alltid meg det er noe galt med og hun sitter alltid på fasiten.Hun er alltid kritisk til det jeg sier, og jeg er skikkelig lei det!! Det blir en diskusjon og det er jo ikke det jeg vil ha. Hun forklarer meg trivielle ting som jeg selvsagt er klar over. Hun kan aldri bare si" kjipt, skjønner at det opplevdes sånn" Mener ikke at jeg skal ha medhold i alt, men det er ikke noe diskusjon jeg trenger, bare det å få litt støtte eller bli lyttet til. Til og med da jeg skulle levere bacheloroppgaven hadde hun liksom mer kunnskap om temaet enn meg. Det mest toskete av alt er rådene jeg får om kjærligheten. Hun har aldri vært i noe bra forhold selv og har havnet i søndagskjæreste- fella, men det å fortelle meg hvor prippen jeg er og hvor mye feil jeg begår, det er hun flink til. Tror nesten at hun svarer sånn kun for å gi en tredje person " rett"  slik at hun kan tråkke meg ned. Går alltid hjem med følelses av å ha blitt stemplet som idiot når vi har vært sammen.

Sier jeg hvitt, sier hun svart, og det samme søren! 

Tom. da jeg var i et ordentlig destruktivt forhold som jeg slet med å komme meg ut av, fikk jeg høre at det var meg det var noe galt med. Det er ikke det du trenger å høre når du sitter sønderknust og er medavhengig. Jeg visste at det var galt å bli, men det å komme seg ut av et forhold er ikke alltid lett.

Sine kort holdes tett til brystet og hun viser aldri en svak side av seg selv. 

Hvorfor oppfører enkelte seg på denne måten? Jeg får ikke lyst til å åpne meg for henne i det hele tatt og har allerede tatt avstand fra henne.

 

 

Anonymkode: e2fb1...082

Har flere slike rundt meg selv, med hun ene så tok jeg mindre og mindre kontakt. Endte med at hun tok var den som alltid tok kontakt. Snakket bare om hennes ting og jattet med henne i alt, sa ingenting om meg selv. Var sånn et års tid og nå kommenterer hun ikke lengre på det negative. Hun kommer med mye rare råd som ikke henger på greip, men jeg bare jatter med.

Anonymkode: 178f5...d4d

AnonymBruker
Skrevet

Utrolig slitsomt med sånne folk! Jeg ville kuttet henne gradvis ut. Eventuelt snakket med henne om det. Da bør du i så fall ha konkrete eksempler å vise til, for hun kommer til å kverulere. Skjønner godt hvis du ikke orker å ta det opp med henne. Bruk heller tiden din på venner som trekker deg opp istedenfor ned. :)

Anonymkode: 95478...1d5

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Min mor er slik. Alt jeg sier blir møtt med skepsis og hun lar aldri sjansen gå fra seg til å rette på ting som ikke er helt presist. Mulig fordi jeg er i en "stakkars lille deg"-rolle i forhold til henne. Enda jeg er over 30 år. Hadde hun vært en venninne hadde jeg kuttet kontakten til et minimum. 

Anonymkode: 8f120...ee6

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hva slags respons gir du henne? Har dere snakket ærlig om vennskapet og kommunikasjonen deres? Har du tenkt på at hun kanskje ønsker seg tilsvarende respons fra deg, som hun gir til deg? At hun behandler andre slik hun selv ønsker å bli behandlet. Kanskje kjenner hun på noen av de samme følelsene som du, men tør ikke ta det opp med deg fordi hun er redd for å såre deg. Dersom heller ikke du våger å snakke med henne vil ingenting mellom dere endres. 

Anonymkode: a5940...d7a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ble sånn som du beskriver, mot en tidligere venninne av meg. Jeg hadde kjent henne i ca 15 år og gjennom alle disse årene var hun et offer. Det virket som hun næret seg ved at folk syntes synd på henne, og det meste dreide seg om hvor fælt hun hadde hatt det og hadde det. De første årene syntes jeg synd på henne og gav henne mye støtte, men de siste årene var jeg så innmari lei av all klagingen at jeg tolket omtrent alt hun sa som sutring og klaging. Jeg ble rett og slett aggressiv mot henne siden det hadde toppet seg fullstendig for meg. Jeg var rett og slett drittlei av all negativisme! Vet ikke om du kjenner deg litt igjen i dette?

Anonymkode: 08b73...b9d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...