Jeg satset alt og tapte alt

[Gjest Anonymous]

...ja, jeg gikk fra mann og barn for en annen, og nå vil han ikke ha meg lengre.... :-(

[nyibyen]

Men det var nok riktig av deg likevel. Av og til bare MÅ man prøve, satse høyt, ellers kommer man aldri framover.

[Gjest Anonymous]

Se pa den positive siden. Hvis du var sa ulykkelig med mannen din at du ville heller ha en annen, sa er det kanskje best det ble slutt uansett

[Gjest SumoBryter]

Enig med deto over

[Gjest Anonymous]

Forlot du barna dine til fordel for en mann?

Det er det ikke ofte man hører at en kvinne gjør...

Du får vel bare gjøre det beste ut av situasjonen?

[Allianca]

Huff da...

..Men som de andre her sier: det må ha vært en god grunn til at du gjorde som du gjorde.

Hadde du blitt i forholdet, så hadde du nok vært misfornøyd.

I ettertid er det ofte lett å se alt det positive som var, og glemme det negative!

:blomst_opp:

[Gjest Anonymous]

Dette fenomenet heter "planke ut", man kaver desperat rundt i vannet og er nesten i ferd med å gå under, så dukker det opp en redningsplanke som er veldig bra å ha akkurat der og da, men som du ikke har særlig bruk for senere.

Snakker av erfaring...

[Gjest trissie]

Jeg tror det er viktig med slik ettertanke istedet for alt dette flåset med "du gjorde nok riktig".

Kanskje vi skal virkelig sette oss ned og angre noen ganger, slik at vi kan se ting fra litt andre synsvinkler.

Jeg har også angret, men vant skikkelig til slutt.

Og det var ikke ved å bare se framover og akseptere mine egne valg som rette.

Jeg valgte å ta et oppgjør med mine tidligere valg, også overfor de jeg hadde sviktet.

Det var ikke bare "min virkelighet" som var den riktige, og når jeg så exens "virkelighet" måtte jeg også gå litt i meg selv.

Vi er lykkelig gift i dag, aldeles spennende lidenskapelig selv om det var utenkelig for meg den gang.

Ikke fortvil selv om dette kanskje ikke er mulig for deg, bare det å ta virkeligheten innover seg kan gjøre deg bedre istand til å takle motgang siden.

Det er alltid lys i tunnelen :-)

[Gjest Anonymous]

...ja, jeg gikk fra mann og barn for en annen, og nå vil han ikke ha meg lengre.... :-(

"Jeg satset alt og tapte alt"

-ikke korrekt. Du er en erfaring rikere.

Jeg vet dette vanskelig lar seg trøste, men tenk litt over det. Erfaringer gjør liten, stor. Alikevel er erfaring tapt, om man ikke lærer noe av den. Det vil livet vise. Fremtiden kommer når du møter den.

[Gjest Even]

Enig.

Både trissie og du har et poeng.

Et klokt hode har sagt:

Se deg tilbake og tenk på hvordan du taklet motgang og krise.

Da vil du finne ut hvordan du kommer ut av den neste.

Det er da man skjønner at det kan være lurt å gjøre noe annet enn den enkleste løsningen.

[Gjest lurven]

gresset er ikke alltid grønnere andre steder :-?

[LilleBille]

gresset er ikke alltid grønnere andre steder :-?

.. og uansett hvilken plen man er på må den vannes og stelles..

og desverre er det en del som ikke skjønner det før det er for sent.

[Gjest Anonymous]

Uansett hvilket gress som er grønnset har du aldri tapt alr. Du har fortsatt deg selv. Sett deg ned og virkelig finn ut hva du vil i livet, og gjør det! Så vinner du til slutt!

[Gjest Anonymous]

Forlot du barna dine til fordel for en mann?

Hallo...barna var vel ikke bare hennes....dessuten skjønner jeg ikke at du skriver inn til henne for å lage et poeng av akkurat dette.

Vi lever i 2005.... :o

[Gjest Kane]

Hallo...barna var vel ikke bare hennes....dessuten skjønner jeg ikke at du skriver inn til henne for å lage et poeng av akkurat dette.  

Vi lever i 2005.... :o

Wynja skrev vel mer enn bare det du hadde klippet ut??

Jeg tror det var ;

Forlot du barna dine til fordel for en mann?  

Det er det ikke ofte man hører at en kvinne gjør...  

Du får vel bare gjøre det beste ut av situasjonen?

Og det er jeg enig i - det er ikke ofte kvinner forlater barna sine for en annen mann, som regel ender det med at barna bor fast hos mor mens far får besøksrett - så jeg skjønner godt at kommentaren kom...

Er også enig i at som man reder ligger man, driter man i eget reir må man rydde etter seg og gjøre det beste utav det - man taper litt, vinner litt men er uansett en erfaring rikere..

Jeg bare undres på - siden overskriften var "tapt alt" - hva ligger i alt her?? Hvor dypt stikker angeren?? Skulle du blitt i det gamle trygge forholdet - eller vet du innerst inne at valget om å forlate han var rett uavhegig av den andre mannen??

Hovedinnlegget sier for lite om helheten...

[Gjest Anonymous]

Det er bare sååå fint å høre noen som stiller spørsmål både ved sin egen avgjørelse og tar selvkritikk.

Vi har også opplevd dette, og jeg fikk heldigvis mulighet til å snakke ut med mannen min om disse tingene etter at min nye gikk fra meg.

Jeg bestemte meg for å snakke ut . Og jeg måtte innse veldig mange feil fra min egen side.

Han hadde gjort veldig mye mer riktig enn jeg var villig til å se, men det var ikke så merkelig at han virket uinteressert i å samarbeide med meg.

For jeg kritiserte det meste av det han gjorde.

Når han forstod at jeg angret på hvordan jeg hadde lagt all skylda på han var han villig til å snakke ut, og vi har fått til det samlivet jeg lengtet etter. Selv om han ikke er annerledes enn før så ser jeg hvor herlig han egentlig er.

Det ville vært et større nederlag for meg å fortsette å være stolt enn å be om unnskyldning, og heldigvis ville han komme tilbake til meg.

Vi har det helt herlig nå. Prøv å få til en god samtale om alt sammen.

Det er selvfølgelig vanskelig hvis han er i et nytt forhold, men likevel vil det være fint for samarbeidet om barna.

Det styrker selvtilliten for alle parter.

Jeg har sluttet å høre på alle de venninnene som tror alt er mannens skyld og som ikke tør være sårbare for sine egne feiltrinn.

Det er mye lettere for oss å kritisere enn å si unnskyld.

[Gjest en mann]

Et av de mest interessante innleggene jeg har lest her inne. Sikkert fordi jeg kunne vært din mann.

Håper ting ordner seg for deg.

Hadde hun droppet stoltheten sin, lagt seg flat og sagt unnskyld hadde jeg tatt henne tilbake.

[Gjest første gjest]

Vet at det lille jeg skrev i første innlegg, var lite informativt. Jeg er langt langt nede, og måtte bare få ut litt av det jeg sitter inne med. Takk for alle oppmuntrende ord!

Jeg har ikke forlatt barnet mitt på den måten dere tror, men når man går fra et ekteskap med barn inni bildet, har man på en måte "ødelagt" litt for barna. Vi har delt foreldrerett. For hennes del går det over all forventning, men jeg vet at hun hadde hatt det bedre av at begge foreldrene var sammen. Og jeg er sint på meg selv for at jeg har tatt fra henne denne muligheten, når man ser hvordan alt endte tilslutt...

Jeg har jo ikke tapt alt da, men det føles sånn. Jeg føler jeg har tapt alt det som en gang betydde noe for meg. Jeg har valgt dette selv, og må leve med det...Håper fremtiden min har mye godt i vente...

Igjen, takk for oppbakkende ord, folkens! Det hjalp faktisk på psyken min akkurat nå.

[Gjest Anonymous]

For hennes del går det over all forventning, men jeg vet at hun hadde hatt det bedre av at begge foreldrene var sammen. Og jeg er sint på meg selv for at jeg har tatt fra henne denne muligheten, når man ser hvordan alt endte tilslutt...

sitat

Er den muligheten tatt fra henne for alltid? Du har jo et godt utgangspunkt da?

[Gjest Even]

Bra forslag. understøttes!