Jeg sårer andre for å såre meg selv

[AnonymBruker]

Jeg fant akkurat et notat jeg hadde skrevet på mobilen min i halvsøvne der det sto: jeg sårer deg for å såre meg selv. Og det er sant, jeg sårer andre for å såre meg selv. Egentlig så er det siste jeg vil å såre andre og det gjør vondt å innrømme at jeg med vitende vilje gjør noe sånt som det. Jeg ser egentlig på det som en selvdestruktiv handling som drar med seg andre i dragsuget.

Er jeg en jævlig person? Hvordan kan jeg slutte?

Anonymkode: 578f0...8ed

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fant akkurat et notat jeg hadde skrevet på mobilen min i halvsøvne der det sto: jeg sårer deg for å såre meg selv. Og det er sant, jeg sårer andre for å såre meg selv. Egentlig så er det siste jeg vil å såre andre og det gjør vondt å innrømme at jeg med vitende vilje gjør noe sånt som det. Jeg ser egentlig på det som en selvdestruktiv handling som drar med seg andre i dragsuget.

Er jeg en jævlig person? Hvordan kan jeg slutte?

Anonymkode: 578f0...8ed

Kjenner følelsen, var sånn i mange år. Det vonde hugget man får i magen av å såre andre, var på en måte en følelse jeg ville gi meg selv. Er en form for selvskading, faktisk. Jo verre ting man såret andre, jo verre hugg i magen og man blir på en måte avhengig av det. 

Og ja, du er en jævlig person, for det er ikke snilt mot andre. Selv fikk jeg en lærepenge da jeg møtte en mann jeg forelska meg grusomt i, han tok meg skikkelig fatt og fortalte meg hvor skapet skulle stå. Og sakte ble jeg flinkere til å holde ting jeg egentlig ville si til andre, inni meg. 

Tok meg mange år å bli skikkelig snill. Nå har jeg vært snill i mange år og det er faktisk en utrolig god følelse. Høres sikkert rart ut, men karmaen virker så mye bedre mot meg nå enn før. Nå opplever jeg så mye mer av de gode tingene enn tidligere, da ble alt jeg gjorde bare dritt. Nå går det liksom mer min vei. Livet er bedre med stolpe inn, enn stolpe ut.

Hver dag tenker jeg aktivt på at jeg vil være mot andre, som jeg vil at andre skal være mot meg. 

Anonymkode: 4cd80...8b7

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner følelsen, var sånn i mange år. Det vonde hugget man får i magen av å såre andre, var på en måte en følelse jeg ville gi meg selv. Er en form for selvskading, faktisk. Jo verre ting man såret andre, jo verre hugg i magen og man blir på en måte avhengig av det. 

Og ja, du er en jævlig person, for det er ikke snilt mot andre. Selv fikk jeg en lærepenge da jeg møtte en mann jeg forelska meg grusomt i, han tok meg skikkelig fatt og fortalte meg hvor skapet skulle stå. Og sakte ble jeg flinkere til å holde ting jeg egentlig ville si til andre, inni meg. 

Tok meg mange år å bli skikkelig snill. Nå har jeg vært snill i mange år og det er faktisk en utrolig god følelse. Høres sikkert rart ut, men karmaen virker så mye bedre mot meg nå enn før. Nå opplever jeg så mye mer av de gode tingene enn tidligere, da ble alt jeg gjorde bare dritt. Nå går det liksom mer min vei. Livet er bedre med stolpe inn, enn stolpe ut.

Hver dag tenker jeg aktivt på at jeg vil være mot andre, som jeg vil at andre skal være mot meg. 

Anonymkode: 4cd80...8b7

Det er akkurat det som det er for meg også. Det å ville føle det som jeg påfører andre. Jeg kjenner aller mest smerte gjennom det å påføre andre smerte og det kjennes på en syk måte godt ut. Har ikke tenkt på det som en form for selvskading, men det er kanskje akkurat det. En form for emosjonell selvskading.

Jeg hadde egentlig aldri trodd jeg skulle være ærlig om dette, men det er kanskje det som skal til for å bli bedre og å slutte.

Anonymkode: 578f0...8ed

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

(...)

Er jeg en jævlig person? Hvordan kan jeg slutte?

Anonymkode: 578f0...8ed

Ja.

Du kan ikke slutte, hvis du f.eks. har depresjon, som betinger slik oppførsel; men er det ''bevisst'' er det noe annet. Psykolog.

Anonymkode: 00a82...9f8