Holder folk på avstand

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig vanskelig å slippe folk innpå meg. Lenge trodde jeg dette var usikkerhet for å ikke være god nok, men i det siste har jeg blitt bevisst på at det handler mer om meg og min frykt for å såre andre.

Dersom jeg åpner meg opp og er helt meg selv liker jeg godt denne personen. Jeg merker også at andre trekkes mot meg og dette skremmer meg. Jeg er hyggelig og opptatt av at de rundt meg skal ha det bra, men jeg har også et stort behov for å være alene. Det er også sjeldent at jeg treffer folk jeg virkelig klikker med på et dypere plan. 

Merker derfor at denne positive oppmerksomheten fra andre blir litt uønsket fordi jeg føler at jeg ikke kan gi det andre vil ha av meg. Så derfor tar jeg meg selv i å noen ganger gjøre små ting for å bare dytte folk litt vekk. Jeg liker ikke meg selv når jeg gjør dette men klarer på en måte ikke å la være. Er i en evig sirkel av dårlig samvittighet. Noen andre som har det slik? Hvordan balanserer dere dette?

Anonymkode: 62aed...087

[AnonymBruker]

jeg har det på en lignende måte.

blir lett kjent med andre, og kan virke utadvent. sannheten er at jeg er introvert, trenger myye tid alene.

eg også mye syk, og avhengig av fred og ro, noe som ikke alltid passer sammen med en del dramaqueens.

klarer så vidt å ta vare på de relasjonene jeg har.

opplever det som krevende å skulle få flere. og ofte sårer jeg andre.

føler meg jævlig, men velger med og min helse før nye bekjentskaper😐

Anonymkode: dc5fa...33c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen og har tvilt og hatt dårlig samvittighet for det samme. Men jeg har funnet ut av at hvis folk vil bli kjent så må de akseptere meg for den jeg er uten å bli fornærmet. Blir de det, så er de ikke interessert i å bli kjent med meg, men det er noe annet de vil oppnå. Dette tok meg langt tid å finne ut av. 

Anonymkode: 0f5f7...478