Savner en venn .....

[AnonymBruker]

Tenk , nå sitter jeg her og skriver dette.... etter å ha sett en film om tre venninner.... kjenner på sorgen . Sorgen og savnet etter en bestevenninne . For det har jeg ikke . Hadde min bestevenn , vi hadde en fantastisk artig tid i Studietiden.  Så flyttet jeg.  Er midt i 30 årene . Har mann , barn , god jobb og fasaden er virkelig på plass. Har mange bekjente , såkalte venner, som jeg sporadisk treffer . Men de har alle sin bestevenninne.  En de ringer til . En de kan snakke med om alt . Det har ikke jeg . Og det savnet gnager noe voldsomt . Det er vanskelig å finne nye venner på et nytt sted . Men nå har jeg bodd her i 8 år . Men når vi flyttet hit, hadde alle "sine" . Jeg ble den venninnen som er kjekk å treffe på , men som ingen kommer på besøk til eller tagger i innlegg på Facebook.  ( kan du tenke deg - slik har det blitt !!) 

Jeg er sosial av meg , liker å finne på ting.  Sitte og snakke over en kopp kaffe . Le , tulle . Gå turer , trene . Ta et glass vin. Være en venn . Jeg har som sagt mange bekjente og venner, men er aldri førstevalget.  Tenk om telefonen min ringte en dag og det var en venn som bare ville tyte litt !! På min telefon ringer bare mannen min . Og ungene.  Takk og pris for de ! Men jeg er ikke bare en kone og en mamma . Jeg er meg også . Og jeg føler at jeg har mistet meg selv. 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget.  Det bare kom sånn plutselig ..... 

Søker vel etter en venn . For jeg vet jeg kan være en super venn. Jeg stiller alltid opp , det har jeg alltid gjort . 

Kanskje noen der ute føler som meg ?? 

Anonymkode: 121f4...65c

[Helado]

Kjenner igjen mye av følelsen. Hvor bor du?

Jeg er alltids åpen for å bli kjent med nye mennesker. Hvis du vil, kan du sende meg en PM.

 

Stor klem til deg  

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk , nå sitter jeg her og skriver dette.... etter å ha sett en film om tre venninner.... kjenner på sorgen . Sorgen og savnet etter en bestevenninne . For det har jeg ikke . Hadde min bestevenn , vi hadde en fantastisk artig tid i Studietiden.  Så flyttet jeg.  Er midt i 30 årene . Har mann , barn , god jobb og fasaden er virkelig på plass. Har mange bekjente , såkalte venner, som jeg sporadisk treffer . Men de har alle sin bestevenninne.  En de ringer til . En de kan snakke med om alt . Det har ikke jeg . Og det savnet gnager noe voldsomt . Det er vanskelig å finne nye venner på et nytt sted . Men nå har jeg bodd her i 8 år . Men når vi flyttet hit, hadde alle "sine" . Jeg ble den venninnen som er kjekk å treffe på , men som ingen kommer på besøk til eller tagger i innlegg på Facebook.  ( kan du tenke deg - slik har det blitt !!) 

Jeg er sosial av meg , liker å finne på ting.  Sitte og snakke over en kopp kaffe . Le , tulle . Gå turer , trene . Ta et glass vin. Være en venn . Jeg har som sagt mange bekjente og venner, men er aldri førstevalget.  Tenk om telefonen min ringte en dag og det var en venn som bare ville tyte litt !! På min telefon ringer bare mannen min . Og ungene.  Takk og pris for de ! Men jeg er ikke bare en kone og en mamma . Jeg er meg også . Og jeg føler at jeg har mistet meg selv. 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget.  Det bare kom sånn plutselig ..... 

Søker vel etter en venn . For jeg vet jeg kan være en super venn. Jeg stiller alltid opp , det har jeg alltid gjort . 

Kanskje noen der ute føler som meg ?? 

Anonymkode: 121f4...65c

jeg er mann, og kjenner til det du beskriver. Dagene er ufattelige viktige når man er ung. Familie er viktig å ha som støtte. Alle mekanismene som medfører at du finner din plass og får nye kontakter. 

Hva det jobben som gjorde at du valgte å flytte?

Jeg har støtet på mange fenomener når jeg flyttet. arbeidsforholdene er på tryne. Møter bedrifts ukulturer på rekke og rad. 

Men siden jeg gjorde mine forsøk på vennskap som oppnådde jeg ikke det igjennom internett. 

Det er alltid valg vi må ta. 

Jeg har det bedre i dag, og lært hvordan bare mekanismene fungerer i Norge. Men har lært meg å beskytte meg fra destruktive ting som mennesker prøver å påføre meg. Jeg trenger ikke å høre all dritt. 

Utrolig bra du har satt ord på det! Men aldri baserer vennskap med internett. Det er farlig og det er kunstig. 

Anonymkode: f67c9...c80