erfaringer med å ha elskere

[Gjest L.L.]

Lurer på om noen av dere har hatt elskere over lengre tid (iallefall noen måneder).

Hvordan pleier det å utvikle seg? Jeg er spesielt nysgjerrig på hva som skjer mellom to platoniske elskere over tid. I begynnelsen møtes man jo bare vennskapelig, for sex, men hva pleier å skje når man blir bedre kjent med hverandre?

Blir det som oftest drama og sorg, og den ene vil noe mer (og derfor blir alt rart og man må avslutte elskerforholdet)?

Jeg har hatt en før, og det gikk omtrent slik (jeg fikk følelser). Nå har jeg lyst til å prøve igjen, uten følelser (er utkjørt følelsesmessig etter vondt brudd med ex), bare god sex. Men jeg lurer på om dette er urealistisk, og at man bare ødelegger et potensielt godt vennskap med en person man liker.

[Gjest Anonymous]

Det der blir som å spille lotto...

Man (jeg) kunne hatt et sex-platonisk forhold i gamle dager, men vi var barndomsvenner, og vennskapet tålte både krangler og uvær. Og vi var kun 19...

Som regel får den ene mer følelser og vil mer, enn den andre. Ellers - hvis det ikke skjer, kan man lett føle seg "brukt" og tom i ettertid, om man er den som vil mest selv... eller om den andre farer med bedrag (dvs har flere enn deg selv...uten å si fra)

Er man heldig, skjærer det hele seg med en krangel, og så er man venner, og har aldri mer sex, det skjer ofte, men kommer an på hvem.

Men du kan selvsagt treffe en som passer.

Jeg har liten tiltro til det...for mitt eget vedkommende.

Skulle ønsket det var annerledes, men da må jeg ta kontakt med min barndomsvenn igjen, og han er kanskje i en alder nå, hvor han kanskje vil etablere seg osv, mens jeg er i en helt annen fase...

Og spør jeg han, vil han nekte, selvsagt, og si at alt er som før... (men ord betyr lite, det kommer følelser med inn i bildet, og folk gjemmer seg gjerne og tier...)

Det verste jeg vet, omtrent, er når man har trudd man har funnet seg en platonisk-elsker, og så vil denne noe langt mer og er nesten på kirketrappa...og så sitter man der med en uggen følelse, av at man har bedratt den andre...selv om det var uforskyldt...

Hensikten og målet kan endre seg underveis...

Det skal veldig mye til for å ha en sexvenn, uten at det blir komplikasjoner.

[Gjest Anonymous]

Mitt inntrykk er at det oftest er jenta som får følelsene og "ødelegger" elsker-forholdet, mens guttene klarer å skille lettere mellom sex og følelser!

[Gjest Anonymous]

Mitt inntrykk er at det oftest er jenta som får følelsene og "ødelegger" elsker-forholdet' date=' mens guttene klarer å skille lettere mellom sex og følelser![/quote']

Hm. mitt inntrykk er motsatt... men jeg snakker som en kvinne... Tror det er samme hvilket kjønn, følelser kan oppstå, og målet endre seg underveis...

[Gjest Anonymous]

Hvis du er heterofil og finner deg en sexpartner av samme kjønn, vil det være mye mindre risiko for at noen utvikler følelser for hverandre.

[Gjest GreenSky]

Mitt inntrykk er at det oftest er jenta som får følelsene og "ødelegger" elsker-forholdet' date=' mens guttene klarer å skille lettere mellom sex og følelser![/quote']

Det tror jeg ikke. Men etterhvert i et langvarig elskerforhold, tror jeg at en av partene ettrhvert vil ønske noe mer.

[Gjest Anonymous]

Lurer på om noen av dere har hatt elskere over lengre tid (iallefall noen måneder).

Hvordan pleier det å utvikle seg? Jeg er spesielt nysgjerrig på hva som skjer mellom to platoniske elskere over tid. I begynnelsen møtes man jo bare vennskapelig, for sex, men hva pleier å skje når man blir bedre kjent med hverandre?

Blir det som oftest drama og sorg, og den ene vil noe mer (og derfor blir alt rart og man må avslutte elskerforholdet)?

Jeg har hatt en før, og det gikk omtrent slik (jeg fikk følelser). Nå har jeg lyst til å prøve igjen, uten følelser (er utkjørt følelsesmessig etter vondt brudd med ex), bare god sex. Men jeg lurer på om dette er urealistisk, og at man bare ødelegger et potensielt godt vennskap med en person man liker.

Det gikk som du beskriver så det vil jeg si jeg har dårlig erfaring med.

[Gjest Dalwhinnie]

Jeg skaffet meg en elsker da jeg var nyskilt for tre og et halvt år siden. Livredd for forpliktelser valgte jeg en som absolutt ikke var kjærestemateriale og som bodde i en annen by, for å sikre meg over at det ikke bare skulle skli gradvis over i noe annet. Men vi hadde en sinnsykt tenning på hverandre og trivdes sammen.

Nå er vi samboere

[Gjest seroxata]

jeg har hatt en elsker i noen måneder, og det har gått utmerket! I begynnelsen ble det masse kluss, for jeg trodde jeg fikk dype følelser for han! Men vi snakket om det, og etterhvert skjønte jeg at det ikke var forhold jeg var ute etter!

Nå har jeg blitt mer "kostbar", og det har resultert i at han er veldig etter meg, og ofte dukker opp der jeg er uten grunn...

Men jeg ser ikke for meg at han er ute etter noe mer.

Og sexen var jo rett og slett det beste noensinne!

[Gjest Anonymous]

I begynnelsen gikk det riktig så bra,men etterhvert begynte han å oppføre seg som en kjedelig "ektemann": satt og så på tv, mens han "kommanderte" meg ut på kjøkkenet etter mer øl. Da kastet jeg han ut..........

[Gjest Xavia]

Jeg er spesielt nysgjerrig på hva som skjer mellom to platoniske elskere over tid.

Hvordan blir man platoniske elskere?

Mulig jeg tar feil nå, men jeg trodde at om man var i et platonisk forhold, så var det ikke noe sex tilstede i forholdet.

[Gjest NastyNice]

Har hatt flere elskere over lengere tid, og det fungerte kjempe bra for min del... Ungikk å falle for noen av de, kanskje det bare var flaks? Men nettopp derfor gikk det ganske så smooth...

Nå har jeg fått meg type igjen, så det er slutt fra den kanten, selv om jeg fremdeles hører fra de. Men tror generelt vi jenter har lettere å falle for elskere vi har, og at menn enklere blir sjalu. (Selv om de nødvendigvis ikke braser ut med)

[Gjest Platon]

Hvordan blir man platoniske elskere?

Mulig jeg tar feil nå, men jeg trodde at om man var i et platonisk forhold, så var det ikke noe sex tilstede i forholdet.

Du har helt rett. Platonisk kjærlighet er den såkalt "ideelle" (Ref. Platons ideer) kjærligheten som ikke dreier seg om det seksuelle, men om det nærmest åndelige. Etterhvert har det bare blitt et begrep som omhandler et forhold uten sex.

[Gjest Bringebær]

Jeg hadde en elsker i tre mnd... Det utviklet seg veldig bra da vi nå er samboere på 2 året

Men helt ærlig... Jeg tror det er veldig skjelden at man kan ha en elsker over lengere tid uten at en av partene utvikler følelser for den andre. Selv om man har "avtalt" på forhånd at man ikke skal få noen følelser, så ender det ofte opp med at den ene blir såret.

Nei, elskere bør man heller ha mange av i korte perioder