Hvorfor er jeg så redd når jeg kjører bil?

[AnonymBruker]

Er det noen som har noen tips til meg?

Jeg holder på å ta sertifikatet nå, men er så utrolig redd og nervøs og engstelig når jeg kjører. Jeg har landeveiskjøring igjen nå av det obligatoriske før teorien og oppkjøring. Er fremdeles kjemperedd og engstelig, og vil egentlig bare grine når jeg setter meg inn i bilen.
Pga stresset glemmer jeg helt elementære ting som feks hvordan jeg starter bilen........

Får dessverre ikke øvelseskjørt privat, så er kun kjøretimer som gjelder for meg. Kjørelæreren min sier jeg er flink, og jeg har jo som sagt kommet meg helt opp til "siste" nivå før oppkjøring. Men nervene..... de ødelegger 100% for meg Det hender at jeg klarer å slappe av og koble ut stresset når jeg kjører, og jeg har ingen problemer med å prate samtidig uten at det påvirker kjøringen min (i følge kjørelæreren). Når jeg klarer å koble av syns jeg det faktisk er gøy å kjøre bil! :D

Er det noen som har noen tips mot nervene? Jeg vet jo at jeg egentlig kan dette - men nervøsiteten blacker ut all kunnskapen min. Skulle ønske jeg kunne gå fra 90% redd og 10% glad i å kjøre bil, til 90% glad i å kjøre bil og 10% redd, hvis det gir mening?

Hvorfor er jeg så redd når jeg kjører bil?! Det skal sies at jeg er en engstelig person generelt  (prøver å ikke være det fordi det er et personlighetstrekk jeg HATER), og jeg er ti år eldre enn de fleste som tar lappen. Det tok meg lang tid å begynne nettopp fordi jeg har vært så redd.

Uff, når jeg leser gjennom dette høres det jo kjempeteit ut, men dette er altså så avgjørende for meg...

 

Anonymkode: deb16...2c8

[dillyduzit]

Hva er det du er redd for når du kjører? Det må jo være noe som gjør deg så nervøs. Er du redd for andre traffikanter, er det noe spesifikk med kjøringen du føler du ikke mestrer? 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, dillyduzit skrev:

Hva er det du er redd for når du kjører? Det må jo være noe som gjør deg så nervøs. Er du redd for andre traffikanter, er det noe spesifikk med kjøringen du føler du ikke mestrer? 

Det er nettopp det som er problemet... Det er ikke noe spesifikt jeg er redd for. Jeg har et godt overblikk over trafikken, jeg prøver å ikke bry meg om det som skjer bak meg, jeg skjønner med en gang når andre trafikanter gjør noe feil eller gir dårlige tegn.

Trafikklæreren min skjønner altså ikke hvorfor jeg fremdeles er så redd.

 

Jeg føler ikke at jeg mestrer kjøringen, punktum. Men så går det greit en periode, og da klarer jeg å slappe av og syns det er gøy - men så rykkes jeg "tilbake til start". Og så blir jeg redd igjen....

Men jeg setter meg inn i bilen hver gang, og jeg prøver å ikke være redd. Men det er som om kroppen har bestemt seg for at jeg skal være redd! Jeg finnes ikke redd når jeg er passasjer, btw, så det er kun når JEG kjører....

 

Anonymkode: deb16...2c8

[AnonymBruker]

Du er full av adrenalin. Kroppen er i konstant alarmberedskap. Litt som soldater i krig. Erfarne soldater tar et bomberegn med ro, mens nye rekrutter er fulle av adrenalin.

Det er slitsomt, men påvirker ikke kjøringen din negativt over kort tid. Siden du ikke kan øvelseskjøre privat må du bare akseptere måten kroppen din reagerer på. Den vil fortsette å reagere på denne måten til du får inn store mengder kjøring.

Under opplæring og oppkjøring må du bare la kroppen reagere som den gjøre de timene det varer. Det er ikke farlig over så kort tid og som sagt påvirker det ikke kjøringen din. Om noe kan den faktisk gjøre kjøringen din bedre.

Anonymkode: 95f85...02c

[AnonymBruker]

Jeg var også redd. Kjørte opp i utlandet, og det var kun bykjøring. Det skal nevnes at trafikken er litt hardere (som i ettertid er mer gøy enn i trauste Norge). 

Kjørelæreren hentet meg der jeg bodde, og jeg slet ikke med forstoppelse når jeg drev med kjøretimene, for å si det sånn. Frykten min var bakkestart, da bilen var en manuell Toyota Yaris med liten bensinmotor. Jeg må likevel berømme stakkaren, 14 km/t i andre gir, og 40 km/t i første (nei, det var ikke meg).

Jeg var også "eldre"; i 20-åra, men hadde faktisk øvelseskjørt som tenåring. Før jeg begynte å øvelseskjøre med kjøreskolen fikk jeg angst bare jeg tenkte på bakkestart. Det sitter fortsatt i - automat er tingen ;D

Jeg liker riktignok langkjøring og synes det er trivelig med en liten tur på et par timer. Kan ikke fordra bykjøring. Eller lukeparkering. Eller å måtte bedrive køkjøring i oppoverbakke i samme type ovennevnte bil.

Fortsatt blir jeg nervøs når jeg skal kjøre til et sted jeg ikke har vært før, men ellers tar jeg det helt med ro. Mengdetrening er tingen - jeg har kjørt 20 000 km på rundt et halvt år.

Jeg er også engstelig av meg, og følte vel at folk kom til å huske at jeg dreit meg ut (men ingen husker ansiktet ditt). Jeg er for tilbakeholden av natur og går sjelden ut av komfortsonen. Dette med å begynne med kjøretimer var nettopp det, og et stort skritt. En viktig motivasjonsfaktor for meg var likestillingsperspektivet - jeg gidder ikke å være kona som bare er passasjer - hele livet! -og som må sitte i baksetet med babyen. Bil og kjøring er i tillegg til været gode samtaleemner

Jeg tror også det hjelper å tenke at de aller, aller fleste er i stand til å kjøre bil, og at det er en viktig del av å bli voksen. Hvis kjørelæreren sier at du er flink, så ta det til deg, og dyrk det. 

Anonymkode: ef76e...d73

[AnonymBruker]

fordi du aldri har hørt du er vakker, at du er bra, at du er flink. Derfor.

Anonymkode: 5cdfb...e11

[AnonymBruker]

På 12.4.2018 den 18.49, AnonymBruker skrev:

 

Jeg føler ikke at jeg mestrer kjøringen, punktum. Men så går det greit en periode, og da klarer jeg å slappe av og syns det er gøy - men så rykkes jeg "tilbake til start". Og så blir jeg redd igjen....

Anonymkode: deb16...2c8

Det jeg har uthevet her er nøkkelen. Du er ikke trygg nok bak rattet. Grunnen til det er at du har for lite erfaring. 

Du sier at du ikke kan øve hjemme. Hvorfor ikke? De flinkeste og tryggeste sjåførene er de som har kjørt MYE. Det er ikke nok med kun det obligatoriske på kjøreskolen.

Har du ingen som kan øve med deg privat? Venner eller familie? Du må kjøre hele tiden, oppleve alt i trafikken, få det inn i blodet. Du må kjøre helt selvstendig uten noen på siden som hjelper. 

Hilsen en som jobber i bransjen.

Anonymkode: b1e0c...dd2

[AnonymBruker]

Mange år siden jeg tok lappen, men husker jeg var kjemperedd. Konstant nervøs under øvelseskjøring. Jeg skvatt nesten hver gang det kom en bil mot meg, så du kan jo tenke deg😂 Jeg kunne også bare plutslig glemme ting. Når jeg fikk lappen så følte jeg nesten jeg gjorde noe ulovlig når jeg kjørte. Men det varte ikke så lenge. Du blir ganske sikkert kvitt nervøsiteten din når du begynner å kjøre helt alene og når du ser du faktisk kan stole på deg selv. Tror ikke du er den eneste som har det sånn.  Du kan det jo, du er jo flink,  så dette vil nok gå bra. Bare la deg selv være nervøs og prøv å tenk at det er helt normalt, nesten alle er det i større eller mindre grad.

Anonymkode: 1a316...9a4

[AnonymBruker]

Hvis du har råd til flere kjøretimer, så ta dem. Øvelse vil hjelpe.

Anonymkode: 928cf...b20

[Gjest Sisti]

Jeg var også sånn. Veldig nervøs før hver time, gruet meg lenge. 

Hva hjalp? Mengdetrening. Det ble mye bedre etter jeg begynte å kjøre hver dag, alene. 

Jeg ville ikke tenkt så mye over dette foreløpig, fortsett løpet som planlagt, og når du får lappen, kjør ofte! Hvis redselen da fortsatt ikke forsvinner er det kanskje på tide å gjøre tiltak. 

[GauteS]

Dette er normalt, og det vil fortsette i lang tid etter at du har fått lappen. Det gjelder bare å ikke gi seg. Få deg ei gammal skranglekasse de første par åra, slik at du ikke trenger gjøre noe om det blir et par småbulker. Du må nesten regne med å komme borti noen stolper o.l. her og der. Slik er livet, til du er blitt tilstrekkelig opptrent.