Hva ville dere ha gjort?

[Gjest gjest nå]

velger å være gjest nå av forskjellige grunner:-)

Trenger noen innspill på en problemstilling.

Jeg har en mann som har kuttet all kontakt med sin familie av forskjellige årsaker. Jeg vet at det plager han, men han er for stolt til å ta første skrittet og det gjelder tydeligvis for hans familie også. Det jeg lurer litt på er om jeg skal ta første skrittet for han ved å ta kontakt med en av de og prøve å få til noe. Problemet mitt er at jeg usikker på om jeg bør gjøre det da jeg føler at jeg går bak ryggen på han. Samtidig så kan det kanskje hjelpe han i det lange løp. Noen som har noen tanker rundt en slik problemstilling?

[Junebug]

Jeg tror ikke jeg ville ha tatt det første skrittet for ham, slik du foreslår. Jeg villle heller prøvd å snakke med ham - si at du ser at det plager ham og at dere sammen kunne prøve å gjenoppta kontakten med familien.

Jeg har selv hatt perioder med svært lite kontakt med min nærmeste familie og ville ikke ha satt pris på om mannen min hadde tatt kontakt med dem på egen hånd. Men han har støttet meg masse, vi har snakket mye om det og sammen har vi gjenopptatt kontakten og jeg har et mye bedre forhold til familien min nå.

[Cata]

Enig med Junebug ovenfor. Ikke foreta deg noen solo-utspill vis a vis familien hans, -ihvetfall ikke uten at han har gitt sitt samtykke til at du opptrer som fredsmekler.

Har hatt en liknende situasjon innen egen familie og er rimelig sikker på at de det angår ikke ville satt pris på at jeg blandet meg inn uten å være bedt om det.

[Gjest Madam Felle]

Er helt enig med Junebug, for jeg ville helle rikke likt om min kjære gikk bak ryggen på meg slik.

[Gjest gjest nå]

Jeg er enig med dere alle sammen,det er det som er problemet. Jeg vil heller ikke gå bak ryggen på min mann. Det er bare det at jeg vet at om ikke jeg gjør noe så kommer det aldri til å løse seg. Han har en far som er helt alene og han begynner å bli gammel. Tenk om han skulle dø uten at de hadde fått snakket sammen. Er redd for at min mann ikke ville tilgitt seg selv for det. Jeg vet også at han ikke kommer til å ta kontakt med sin far, da måtte han treffe på han tilfeldig noe som er svært usansynlig. Samtidig så tror jeg det er svært lite som skal til for at de tar opp kontakten igjen. Men så vet jeg rett og slett ikke om det er verdt det. Jeg er usikker på om min mann vil ha godt av å ha kontakt med faren. Samtidig så er familie viktig. Det er veldig vanskelig rett og slett.