Føler at arbeidsplassen er korrupt og urettferdig

[AnonymBruker]

Jeg jobber i en mellomstor kommune, på en arbeidsplass som jeg opplever som veldig korrupt og urettferdig. Det er enkelte på jobben som har sjefen i lomma og kan gjøre akkurat som de vil, og så drives det rovdrift på resten av gjengen. Dette har ført til stort gjennomtrekk, mange slutter  etter relativt kort tid og de som blir igjen er de gamle traverne, som enten er ledelsens favoritter eller som ikke gidder å gjøre noe med situasjonen. 

Jeg har flere eksempler: 

- Per og Kari søkte utdanningspermisjon samtidig, Per fikk innvilget, Kari fikk nei. Begge søkte om samme type perm til samme type utdanning. Begge har omtrent lik ansenitet. 

- Ola fikk velferdspermisjon med lønn for å dra til legen, Geir ble trukket i lønn for samme type permisjon. Begge skulle til fastlegen. 

- Enkelte får også lov til å avspasere mer, og få gå før. Det samme gjelder å ha hjemmekontor, enkelte har dette mye oftere enn resten av gjengen. 

- Ledelsen er mye mer mottagelig for kritikk fra enkelte, mens andre blir hysjet ned eller blir utkjelt hvis de sier noe. Dette har ført til at de samme tar ordet i møter, mens andre er helt stille fordi de ikke tørr å si noe. 

Jeg har jobbet her de siste 3 årene og er møkk lei dette. Det verste er at det ikke hjelper å ta dette opp med verneombud, da hun også er en del av ledelsens favoritter. Prøver du å ta opp noe med henne så får man selv beskjed om å skjerpe seg eller at jeg misoppfatter situasjonen. 

Jeg har veldig lyst til å bytte jobb, men synes det er vanskelig da denne jobben ligger et steinkast unna der jeg bor, er godt betalt, og jeg trives egentlig her, bortsett fra måten ledelsen behandler de ansatte på. Det vil si at jeg trives med arbeidsoppgavene mine, men ikke ledelsen og organiseringen. 

Er det noen som kjenner seg igjen her? Hvordan håndterer dere situasjonen? Har dere noen gode råd til meg? 

Anonymkode: 22fd8...c64

[solmåneogstjerner]

Beklager, men du kommer nok ingen vei. Du burde bytte jobb, det er enklest og sannsynligvis den eneste måten å få det bedre. Ja, jeg er negativ, men det er fordi jeg ønsker deg alt godt. 

[AnonymBruker]

Er du fagorganisert? 

Anonymkode: 1e411...ff4

[Belima]

Det er alltid en sjef over en sjef i en kommune. På toppen sitter ordføreren som til syvende og sist har alt ansvar som ingen andre vil ta.

[AnonymBruker]

En jobb for tillitsvalgt i fagforeningen?

Anonymkode: c9ff1...914

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er du fagorganisert? 

Anonymkode: 1e411...ff4

Ja, jeg er det og har vært det siden jeg begynte å jobbe, men det hjelper lite når verneombudet er sjefens nærmeste «allierte». 

Anonymkode: 22fd8...c64

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i flere punkt. Hos oss jobber noen lite, andre mye. Har opplevd at enkelte får kritikk selv etter at de har jobba ræva av seg 6-7 dager i uka flere måneder i strekk, mens andre tar masse fri og avspasering. Også forskjell på permisjoner osv. 

Men vet du hva, sånn er det nesten over alt. Mange av ordningene vi har i landet høres fint ut på papiret, så det er kun den sterkestes rett som gjelder. Personlig trekker jeg grensen ved utskjelling. Skjeller noen meg ut, så går jeg steinhardt tilbake med utskjelling og sjikane. Og skulle noen prøve seg fysisk, så vil jeg ikke nøle med å drepe i selvforsvar. 

Anonymkode: 11633...a32

[Gjest making.a.mess]

Sånn er det mange steder. Er d mulig at du kan ignorere dette og bare tenke at sånn er det bare og ikke la det bry deg? Er du fornøyd med selve jobben og oppgavene er jo det mye verd. 

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen i flere punkt. Hos oss jobber noen lite, andre mye. Har opplevd at enkelte får kritikk selv etter at de har jobba ræva av seg 6-7 dager i uka flere måneder i strekk, mens andre tar masse fri og avspasering. Også forskjell på permisjoner osv. 

Men vet du hva, sånn er det nesten over alt. Mange av ordningene vi har i landet høres fint ut på papiret, så det er kun den sterkestes rett som gjelder. Personlig trekker jeg grensen ved utskjelling. Skjeller noen meg ut, så går jeg steinhardt tilbake med utskjelling og sjikane. Og skulle noen prøve seg fysisk, så vil jeg ikke nøle med å drepe i selvforsvar. 

Anonymkode: 11633...a32

Enig i alt, unntatt det siste

Anonymkode: 1e411...ff4

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Mrs.Purdey skrev:

Sånn er det mange steder. Er d mulig at du kan ignorere dette og bare tenke at sånn er det bare og ikke la det bry deg? Er du fornøyd med selve jobben og oppgavene er jo det mye verd. 

Man skal ikke finne seg i alt. Går det for langt, så har man lov til å forsvare seg med alle midler, inkludert fysisk. Og blir det personlig, så skal ikke en motstander se bort fra at jeg ikke bare går mot vedkommene, men også familien til motstanderen. Det å gå på noe eller noen vedkommende bryr seg om, er en ypperlig måte å krige på. 

Anonymkode: 11633...a32

[Gjest making.a.mess]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man skal ikke finne seg i alt. Går det for langt, så har man lov til å forsvare seg med alle midler, inkludert fysisk. Og blir det personlig, så skal ikke en motstander se bort fra at jeg ikke bare går mot vedkommene, men også familien til motstanderen. Det å gå på noe eller noen vedkommende bryr seg om, er en ypperlig måte å krige på. 

Anonymkode: 11633...a32

Nå er det bare litt forskjellsbehandling det går på, og det er kjipt selvsagt, men finn for all del ny jobb fremfor å angripe noens familie...   dette fører deg tydeligvis helt ut av balanse. Fysiske angrep var det vel aldri snakk om her. 

[*melis*]

11 timer siden, Mrs.Purdey skrev:

Sånn er det mange steder. Er d mulig at du kan ignorere dette og bare tenke at sånn er det bare og ikke la det bry deg? Er du fornøyd med selve jobben og oppgavene er jo det mye verd. 

...og slike holdninger er det som bidrar til å opprettholde urettferdigheten. Dette er ikke ment som kritikk til Mrs. Purdey, jeg har vært der selv. Har selv jobbet på en arbeidsplass der det var mye forskjellsbehandling fra sjefer, og ansatte som ikke gadd å ta tak i problemet, men baksnakket sjefen i stedet. På denne måten blir det aldri bedre. Noen må desverre tørre/gidde å ta kampen for at det skal bli en endring. Jeg valgte selv å slutte, men har lært at jeg aldri skal finne meg i noe sånt igjen, så neste gang jeg blir utsatt for forskjellsbehandling kommer jeg til å stå opp for meg selv og kreve rettferdighet. Dette er ikke bare å stå opp for seg selv, men for alle arbeidstakere. Dess flere som finner seg i dårlig behandling, dess lettere blir det for arbeidsgivere og andre ledere å forskjellsbehandle.

Samtidig må man velge sine kamper. Det med utdanningspermisjon er meg bekjent en rett som er forankret i Arbeidsmiljøloven (i alle fall dersom vedkommende har arbeidet et visst antall år for den samme bedriften og har vært i arbeidslivet så og så lenge). Og når det gjelder velferdspermisjon for legebesøk osv. skal reglene for dette også være spesifisert et sted (i min bedrift blir vi f.eks. ikke trekt i lønn for legebesøk så lenge det er innenfor et visst antall timer per år). Så mitt tips er å sette seg godt inn i de reglene som gjelder på din arbeidsplass og vise til disse når du opplever urettferdighet. Kommer du ingen vei, så vil jeg likevel anbefale deg å slutte. Å bli utsatt for forskjellsbehandling over tid tærer på psyken og gjør noe med en. For min egen del skulle jeg i alle fall vært ekstremt glad i jobben min for at det skulle være verdt å bli værende et slikt sted.