Jeg gjorde det! Ble kvitt søndagsangsten

[AnonymBruker]

I snart to år har jeg grudd meg til å gå på jobb. Hatt vondt i magen på jobb. En krevende jobb, krever kvelder, overtid, man er forventet å delta i kundemiddager osv. Men et miljø som har vært stadig mer giftig for meg, så har jeg hatet det mer og mer. 

Men jobbmarkedet er ikke godt. Og med en uuttalt konflikt med sjefen så er det ikke akkurat lett å be om referanse. 

Og hvordan klare å finne motivasjon til å bytte til en tilsvarende høy stilling? 

Jeg gjorde det. Bestemte meg før påsken. Fant tre jobber jeg kunne tenke meg. Søkte og fikk intervjuer rett over påske. Sjefen var ålreit og gav med en måned oppsigelsestid, som gjorde meg litt mer interessant for to av intervjuerene. 

I går fikk jeg telefon med jobbtilbud og takket ja. Og passende nok har jeg avspasering denne uken. Og tror jeg vil få lov til å ta ut et par uker ferie. 

Jeg er snart ferdig med søndagsangsten! 

Knuten i magen er borte. Det føles ut som det gikk fra desember til april over natten i lysning ute. 

Jeg skal til en ny, spennende jobb. Og jeg kjenner at jeg gleder meg til å starte. Teller ned som en 9-åring foran adventskalenderen..

Er det flere med denne mageknipen... Forsøk å gjøre noe med det. Det er bare dere som kan kjempe for deres liv. Jeg vet det er tøft. Men det kan bli så mye bedre. Og lettere! 

Anonymkode: 5d410...361

[solmåneogstjerner]

Fantastisk bra! Jeg ble inspirert. Nå er det ikke alle som er like heldige i jobbsøkingen da.... Men veldig bra at du fikk det til. Tror nok det har litt å si at man får den følelsen at man virkelig vil. Lykke til med den nye jobben 😊

[AnonymBruker]

Bra jobba, tommel opp for deg   Jeg nærmer meg 60 år, og har vært veldig heldig i arbeidslivet. Har nok hatt noen kjedelige rutinejobber til tider, men da har fantastiske kollegaer oppveid for det. En eneste gang var jeg uheldig. Trodde jeg kapret drømmejobben, men endte opp med å jobbe noen måneder på et ordentlig utrivelig sted. Begynte fort å kjenne på den "grue seg til å gå på jobb"-følelsen da!

Husker jeg tenkte tanken om at jeg måtte holde ut en stund fordi jeg trodde en ny arbeidsgiver kanskje så på meg som useriøs siden jeg ville slutte i jobben min etter så kort tid. Fant uansett ut at jeg måtte komme meg bort, og da havnet jeg litt tilfeldig inn i et yrke som skulle vise seg å forandre hele livet mitt til noe bedre, og inn i en bransje hvor jeg nå har jobbet i nesten 35 år.   Jobben er en så stor del av livet vårt, så ingen burde slå seg til ro med noe de ikke trives med! Det finnes alltid muligheter  

Anonymkode: 7429e...530