Det å ta alt personlig

[AnonymBruker]

Jeg er en person som nesten alltid blir fornærmet av ting andre sier til meg. Jeg er veldig flink til å skjule det, men inni meg føler jeg meg krenket og trist. Det er veldig slitsomt og vondt å leve slik. Hvordan kan jeg forandre meg?

Anonymkode: 7e2fb...d8c

[Fru Uperfekt]

Du må enten søke hjelp eller vokse det av deg.

 

 

 

#Staykrenka

[AnonymBruker]

Få bedre selvfølelse. 

Anonymkode: e10b4...d9c

[Skorstein]

Mer konkret om hva du tar deg så nær av ? Hva de sier og hva som skjer ? 

[Supernova17]

Jeg er ganske lik på deg, TS. Men jeg er ikke alltid like flink til å skjule det.

[Godklump1]

Eksempler? 

[AnonymBruker]

Eksempler er kommentarer på temaer om kropp, utseende, vekt, prestasjoner, kjærlighetsforhold, relasjoner, all form for kritikk. 

12 minutter siden, Supernova17 skrev:

Jeg er ganske lik på deg, TS. Men jeg er ikke alltid like flink til å skjule det.

Hvordan er det for deg? Opplever at du mister menneskene rundt deg?

 

Anonymkode: 7e2fb...d8c

[Supernova17]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eksempler er kommentarer på temaer om kropp, utseende, vekt, prestasjoner, kjærlighetsforhold, relasjoner, all form for kritikk. 

Hvordan er det for deg? Opplever at du mister menneskene rundt deg?

 

Anonymkode: 7e2fb...d8c

Folk er vant til meg, men det å være nærtagende er verst for meg selv. Jeg har tidligere opplevd å miste mennesker rundt meg, men jeg vet ikke om dette er årsaken.
Hva med deg?

[Charlene87]

Du må jobbe med deg. les en bok om "selvfølelse nå" av mia torholm. Her handler om å være takknemlig over det man har, skryte av selv osv. 

[AnonymBruker]

Det er tøft, men samtidig så trenger du støtte fra noe hold. Det kan avvæpne det som blir svært drastisk. 

Anonymkode: 8bbe1...c22

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei som er svært nærtagende.. utrolig slitsom jente å forholde seg til. Man vet liksom ikke hvor man har henne, for man ser det på henne at hun blir lei/fornerma selv om hun prøver å skjule det.. Man må liksom veie alle sine ord for å ikke skape dårlig stemning. Tror det bunner i at hun har veldig lavt selvbilde, selv om jeg ikke helt forstår hvorfor 🤷🏼‍♀️ 

Men SÅ flott at du vil ta tak i dette! Skjønner godt at det må være slitsomt å være så nærtagende.. 

Anonymkode: a0b03...70f

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg en del igjen i det du sier TS, og jeg tror jeg klarer å skjule det, gjemmer meg mye bakom humor. Og jeg har en veldig bevisst tanke på at jeg absolutt ikke vil være en sånn person som tar meg nær av alt, og det er jo grunnen til at jeg skjuler det:P Og jeg vet jo at slike mennesker som meg er vanskelige å forholde seg til, som også gjør at jeg skjuler det.
Jeg tror den tanken over her hjelper meg en god del, ellers går jeg til psykolog, dog for noe annet men lignende problematikk. Bedre selvfølelse og selvtillit krever at man jobber mye med seg selv, og er ikke bare enkelt...

Anonymkode: 802c6...c54

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som i alle år har kritisert meg for å være veldig nærtagende. 

Jeg måtte da tåle litt og masse sarkasme og ironi som jeg gikk inn det ene øret og ut det andre. Jeg vente meg nok aldri til det. I det hel tatt ganske hudløs denne venninnen min. Men jeg kunne ikke skjønne hvorfor jeg hadde så dårlig selvfølelse. Jeg var manipulert,hjernevasket, ja ganske blind faktisk.

Da jeg kuttet henne ut endret selvfølelsen min seg betraktelig og jeg er bedre rustet til å møte hele spekteret i det vi kaller samfunnet i og med jeg ikke lever i en ondsinnet relasjon lenger. Hun ernærte seg regelrett på meg og så kalte hun meg svak.

Hun har i det siste mistet mennesker som står henne nær. Jeg har ingen planer om å se meg tilbake av den grunn. Hun har ødelagt nok av mitt liv og jeg hører via andre at hun prøver seg på dem også og jeg fryder meg når de sier henne imot.

Karma!

Anonymkode: 67cfd...e63

[Gjest andysowhat]

On 11.4.2018 at 12:14 AM, AnonymBruker said:

Jeg er en person som nesten alltid blir fornærmet av ting andre sier til meg. Jeg er veldig flink til å skjule det, men inni meg føler jeg meg krenket og trist. Det er veldig slitsomt og vondt å leve slik. Hvordan kan jeg forandre meg?

Anonymkode: 7e2fb...d8c

Jeg kan si hva som har hjulpet for en som er tja... står meg svært nær. kall personen for petra.

 

Så en ting jeg pleier å si når noen forteller meg noe som jeg føler er helt ulogiskt ellers høres merkelig ut, og kanskje ikke vært så mye borti før. Så pleier jeg å bryte ut med "Åh herregud." Så Petra pleide alltid å tro at når hun sa noe jeg syns var merkelig, og jeg møtte henne med "åh herregud." Så tenkte hun automatisk at jeg forstod nøyaktig hva hun mente med det hun sa og kalte henne indirekte dum og sluttet derfor å prate videre om tingen petra prøvde å snakke om. 

Men grunnen for at jeg sa "Åh herregud." var at ofte så kom ting utrolig plutselig. Liksom jeg kunne sitte dypt inn i en diskusjon lik denne som jeg skriver nå, og vist noen hadde kommet inn på rommet mitt nå og stilt meg spørsmål om jeg vil dra ut å spise middag nå. Så hadde jeg fort reagert veldig, fordi jeg sitter og er så fokusert med det jeg skriver nå, at ting som er greit å vite vist man skal dra ut å spise ikke er i hodet mitt i det heletatt. Enkle ting som, hva er klokka? har jeg dusjet? er jeg stelt? er det bensin nok på bilen? hvor skal vi spise? og sjokket av at skal vi spise NÅ!?! så da får jeg et sånn 3sekunders sjokk, som jeg ofte sier oi herregud, bare for å prøve å gjenta kontroll over situasjonen. 

Mens i andre sammenhenger kan jeg bruke: "åh herregud" i situasjoner hvor feks Petra hadde prøvde å diskutere noe. Som feks når hun prøvde å finne ut sammenhengen av "hvilke atomer bestemmer hva som gjør jern sprøtt eller bøyelig?" Hvor hun begynte å forklare om karbon, magnesium, oksygen og forskjellige ting du kunne blande med jern. Jeg syns det Petra sa om jern var utrolig smart og logiskt. Men når jeg skulle begynne å svare henne så sa jeg "åh herregud." ikke fordi petra var en dum persjon som hun trudde hun var da jeg sa det, men jeg måtte tenke meg litt om forhold til det hun sa, og jeg var litt i sjokk igjen fordi huet mitt gikk litt på høygang, iforhold til hvordan skal jeg forklare henne om korrosjon? Fordi det var det eneste jeg følte hun manglet i sammhandlingen hennes. Liksom jeg har ikke snakket med noen mennesker om korrrosjon på over 4år, så den satt skikkelig dypt og var virkelig verdt en "herregud hjelp meg å finne mine ord." 

 

Så for Petra ihvertfall. Så har det hjulpet veldig at hun tøffet seg selv opp til å spørre "hva mener du?" eller prøve å stille spørsmål om hva personens hensikt, mener, intensjon er med det en sier. Selv om hun alltid trodde det væreste så ble hun som oftest motbevist at det hun trodde intuitivt var feil. Det syns hun var utrolig bra, fordi jeg har ikke helt skjønt hva hun mente med det. Men ved å bli bedre kjent med andre mennesker ved å faktisk stille de slike spørsmål, så ja hun opplevde at hun tok feil, men hun følte at hun klarte å bli dypere kjent med mennesker som fjernte en form for "skorpe" eller et annet skall av et slag. Når hun ble bedre kjent med andre så klarte hun å bli bedre kjent med segselv, og andre ble bedre kjent med henne.

Noe av det mest interessante Petra fortalte meg når hun fortalte meg om at hun hadde spurt om menneskers intensjon, var at hun la merke til at når mennesker fortalte henne om deres intensjoner, så var det som om de ikke likte begrunnelsen de selv gav, ofte så prøvde de etterpå å bli bedre mennesker, om de ikke likte det de selv sa. 

 

Uansett, tror det Petra snakker om er å knytte dype meningsfylte tillitsbånd. Tror det er det hun mener med å fjerne "skorpe"? (kanskje noen forstår skorpe begrepet bedre?) 

 

mhm... Noe annet Petra sa i forhold til det å utfordre segselv om sin egne negative tolkning. Det var at til syvende og sist, så måtte hun komme til en aksept at man kan aldri vite med 100% hva andres menneskers mening, intensjon, osv er. fordi de varierer alt for mye. Og så sluttet hun å bry seg.... xD "Hvorfor bry seg om noe man aldri kan finne ut av?" var vel spørsmålet hun stilte....

Endret 12. april 2018 av andysowhat

[Millimani]

On 4/12/2018 at 9:55 AM, Charlene87 said:

Du må jobbe med deg. les en bok om "selvfølelse nå" av mia torholm. Her handler om å være takknemlig over det man har, skryte av selv osv. 

Mia Törnblom  

[Odelia]

Kjenner meg veldig igjen i det å ta alt personlig. Og etterpå tenker jeg hvorfor sa han eller hun det? Hva mente vedkommende med det? Har jeg dummet meg ut? Rødma jeg? Stammet jeg? Veldig slitsomt i grunn å ha sånne tanker. Det er spesielt værst om natta og da kommer alle tankene så det er umulig å få sove noe som helst.

[AnonymBruker]

Ligger det i å ha dårlig selvfølelse når man tar alt personlig? Jeg trenger ikke få konstruktiv kritikk engang og jeg kan gå å deppe og få flashbacks til en viss situasjon hvor noen sa noe på litt frekk måte til meg eller at de reagerte med et rart ansiktsuttrykk til noe jeg sa. Det tærer virkelig på meg og min hverdag. 

Anonymkode: 6e614...49b