Er lei av kjæresten - normalt?

[AnonymBruker]

Har hatt en periode på to-tre måneder hvor jeg har vært dritlei av kjæresten min. Har kommet meg langt forbi forelskelsesstadiet(det tror jeg han også har), og nå er alt bare ganske dølt. Vi har vært sammen i snart to år, og har hatt våre opp- og nedturer. Uansett så er jeg uendelig glad i han og hadde ikke klart å såre han på noen måte. Tidligere i dag hadde vi en litt opphetet krangel, og jeg kjente på hele meg at det ikke hadde gjort meg så mye om vi hadde slått opp der og da. Det hadde jo vært leit, men jeg tror jeg hadde kommet meg relativt fort over det. Tror ikke jeg er helt i vater på den måten, er liksom ikke så veldig knyttet til folk, og kommer meg alltid videre uten store problemer. Jeg er også skyldig i å fantasere om en annen fyr, og selv om jeg håper det går over snart, så liker jeg det. Det mater jo skyldfølelsen min, sammen med alt det andre, men så lenge det bare er fantasier så kan jo ingen si noe på det.

Lurer bare på om det er flere her som har følt det på samme måte som meg, men fått igjen gnisten og viljen til å fortsette forholdet?

Anonymkode: 1bd49...c39

[AnonymBruker]

Bor dere sammen? Hvis du blir lei, før dere i det hele tatt har tatt et seriøst steg sammen (være med hverandre hver dag og dele hjem og økonomi), så er det vel ikke så alt for mye håp?

 

Det letteste er vel å stille seg spørsmålet: "Hadde jeg vært lykkelig om jeg hadde det sånn som nå om 10 år? Er dette mannen jeg vil være hovedfailie med, og elske for resten av livet?" Hvis du tviler på dette, er det ikke verdt det ( i min mening)

Anonymkode: ca0ef...834

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Bor dere sammen? Hvis du blir lei, før dere i det hele tatt har tatt et seriøst steg sammen (være med hverandre hver dag og dele hjem og økonomi), så er det vel ikke så alt for mye håp?

 

Det letteste er vel å stille seg spørsmålet: "Hadde jeg vært lykkelig om jeg hadde det sånn som nå om 10 år? Er dette mannen jeg vil være hovedfailie med, og elske for resten av livet?" Hvis du tviler på dette, er det ikke verdt det ( i min mening)

Anonymkode: ca0ef...834

denne

Anonymkode: 94986...c5c

[Nuttery]

I en periode rett etter kjæresten min og jeg flyttet sammen ble jeg skikkelig lei av ham. Det tok en stund før jeg ble vant til at han var tilstede hele tiden, og jeg opplevde hans konstante tilstedeværelse som en forstyrrelse, og at jeg aldri fikk «fri». Som resultat av dette fikk jeg kort lunte og ble lett irritert, og tenkte flere ganger det samme som deg; om han forsvant i dag så hadde jeg ikke brydd meg det grann.

Det gikk over når jeg ble vant til å bo sammen og klarte å finne roen i samme bolig. Jeg tror også det ble bedre fordi han ble vant til å bo med meg, og at vi derfor ikke trengte å være sammen 24/7 selv om vi var hjemme til samme tid.

[AnonymBruker]

hvis dere bor sammen, så tror jeg eneste vei for å opprette sunn forståelse hvem dere er at dere gifter dere, og blir ektefolk. Uten det så har dere ikke opprettet et ekteskap, og dere har ikke signalisert til noen at dere vil bo sammen og bli familie. Når det ikke opprettes så vil dere få mange svulstige utslag i dere parforhold. Dermed blir det som du sier, du har kommet langt forbi forelskelsestiden. Ingen av dere har bestemt dere for noe, dermed mangler den viktigste biten. Så nedoverkurven du snakker om, ja, den kommer til lenger ned om ikke noen handler snart!!

Anonymkode: b43ec...f1e

[solmåneogstjerner]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hvis dere bor sammen, så tror jeg eneste vei for å opprette sunn forståelse hvem dere er at dere gifter dere, og blir ektefolk. Uten det så har dere ikke opprettet et ekteskap, og dere har ikke signalisert til noen at dere vil bo sammen og bli familie. Når det ikke opprettes så vil dere få mange svulstige utslag i dere parforhold. Dermed blir det som du sier, du har kommet langt forbi forelskelsestiden. Ingen av dere har bestemt dere for noe, dermed mangler den viktigste biten. Så nedoverkurven du snakker om, ja, den kommer til lenger ned om ikke noen handler snart!!

Anonymkode: b43ec...f1e

Ja, kjdmpelurt å gifte seg når forholdet har gått nedover. Oppskrift på suksess det der... 

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har hatt en periode på to-tre måneder hvor jeg har vært dritlei av kjæresten min. Har kommet meg langt forbi forelskelsesstadiet(det tror jeg han også har), og nå er alt bare ganske dølt. Vi har vært sammen i snart to år, og har hatt våre opp- og nedturer. Uansett så er jeg uendelig glad i han og hadde ikke klart å såre han på noen måte. Tidligere i dag hadde vi en litt opphetet krangel, og jeg kjente på hele meg at det ikke hadde gjort meg så mye om vi hadde slått opp der og da. Det hadde jo vært leit, men jeg tror jeg hadde kommet meg relativt fort over det. Tror ikke jeg er helt i vater på den måten, er liksom ikke så veldig knyttet til folk, og kommer meg alltid videre uten store problemer. Jeg er også skyldig i å fantasere om en annen fyr, og selv om jeg håper det går over snart, så liker jeg det. Det mater jo skyldfølelsen min, sammen med alt det andre, men så lenge det bare er fantasier så kan jo ingen si noe på det.

Lurer bare på om det er flere her som har følt det på samme måte som meg, men fått igjen gnisten og viljen til å fortsette forholdet?

Anonymkode: 1bd49...c39

Dere har ikke vært sammen SÅ lenge? Jeg har vært sammen med kjæresten min i 2 og et halvt år og er enda forelsket (ikke nyforelsket) i han. Har ikke rukket å bli lei av han enda vi har bodd sammen i ca 2 år snart. Syns det høres ut som at dere har vært samen i 30 år. Klart man har pwrioder som er litt mer ned enn andre, men tenker kanskje at det er oitt tidlig å bli så lei som du høres ut til å være. 

Anonymkode: a625e...5b1

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hvis dere bor sammen, så tror jeg eneste vei for å opprette sunn forståelse hvem dere er at dere gifter dere, og blir ektefolk. Uten det så har dere ikke opprettet et ekteskap, og dere har ikke signalisert til noen at dere vil bo sammen og bli familie. Når det ikke opprettes så vil dere få mange svulstige utslag i dere parforhold. Dermed blir det som du sier, du har kommet langt forbi forelskelsestiden. Ingen av dere har bestemt dere for noe, dermed mangler den viktigste biten. Så nedoverkurven du snakker om, ja, den kommer til lenger ned om ikke noen handler snart!!

Anonymkode: b43ec...f1e

Dummeste jeg har lest på en god stund. Mangler bare å råde TS til å få barn med han også. Ikke gift deg eller få barn med han helt enda. 

Anonymkode: a625e...5b1

[Occulta]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hvis dere bor sammen, så tror jeg eneste vei for å opprette sunn forståelse hvem dere er at dere gifter dere, og blir ektefolk. Uten det så har dere ikke opprettet et ekteskap, og dere har ikke signalisert til noen at dere vil bo sammen og bli familie. Når det ikke opprettes så vil dere få mange svulstige utslag i dere parforhold. Dermed blir det som du sier, du har kommet langt forbi forelskelsestiden. Ingen av dere har bestemt dere for noe, dermed mangler den viktigste biten. Så nedoverkurven du snakker om, ja, den kommer til lenger ned om ikke noen handler snart!!

Anonymkode: b43ec...f1e

Dette er jo galskap, man gifter seg ikke for å prøve å reparere ett forhold! Man skal ikke dele resten av livet sammen med en person fordi man føler at man må, man skal gjøre det fordi man ikke ønsker å gå igjennom livet uten den andre. 

[AnonymBruker]

Jeg blir lei av kjæresten min når jeg ikke får nok egentid. Jeg trenger å være alene hjemme av og til. Hvis han er her hele tiden får jeg kyst til å kaldkvele ham. 

Anonymkode: 8c461...413

[AnonymBruker]

16 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

Ja, kjdmpelurt å gifte seg når forholdet har gått nedover. Oppskrift på suksess det der... 

Kun et ultimatum for å forstå at man ikke skal bo sammen mer om det ikke blir et tema. Men handler det om to mennesker som ikke  har forstått hva parforhold innebærer. Men sånn på utsiden så kan det virke som et sikkert par brudd dette. Men kvinnen i dette forumet beskrev at hun er faktisk glad i mannen hun bor med. Derfor kom dette temaet opp. 

Men det er en selvfølge at alle bygder og byer trenger lokale kontor der en sakkyndig forklarer alle fordeler som inneholder ved et gifte mål, og hvorfor man bør gifte seg raskest mulig når man har opprettet et selvstendig parforhold på bakgrunn av forelskelse, og vurderingene som tilsier at paret ville flytte sammen. Dermed kommer lokal kontoret på banen med sin pakke som bidrar til at paret gifter seg før innflytningen skjer, og rammen  og grunnmuren er satt solid nok til å møte en hver orkan.

Anonymkode: b43ec...f1e

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir lei av kjæresten min når jeg ikke får nok egentid. Jeg trenger å være alene hjemme av og til. Hvis han er her hele tiden får jeg kyst til å kaldkvele ham. 

Anonymkode: 8c461...413

ja, det er den største utfordringen i alle parforhold og som ikke alle ser. Alene tid er tid for å hente styrke og motivasjon både til parforhold og til selvstendige valg man tar i livet for det som er ditt kall. Og bli eid av et annet menneske, er ikke bærekraftig verken for deg selv eller lokal samfunnet. 

Anonymkode: b43ec...f1e

[solmåneogstjerner]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kun et ultimatum for å forstå at man ikke skal bo sammen mer om det ikke blir et tema. Men handler det om to mennesker som ikke  har forstått hva parforhold innebærer. Men sånn på utsiden så kan det virke som et sikkert par brudd dette. Men kvinnen i dette forumet beskrev at hun er faktisk glad i mannen hun bor med. Derfor kom dette temaet opp. 

Men det er en selvfølge at alle bygder og byer trenger lokale kontor der en sakkyndig forklarer alle fordeler som inneholder ved et gifte mål, og hvorfor man bør gifte seg raskest mulig når man har opprettet et selvstendig parforhold på bakgrunn av forelskelse, og vurderingene som tilsier at paret ville flytte sammen. Dermed kommer lokal kontoret på banen med sin pakke som bidrar til at paret gifter seg før innflytningen skjer, og rammen  og grunnmuren er satt solid nok til å møte en hver orkan.

Anonymkode: b43ec...f1e

Javel... hehe. Er nok ikke helt enig!

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kun et ultimatum for å forstå at man ikke skal bo sammen mer om det ikke blir et tema. Men handler det om to mennesker som ikke  har forstått hva parforhold innebærer. Men sånn på utsiden så kan det virke som et sikkert par brudd dette. Men kvinnen i dette forumet beskrev at hun er faktisk glad i mannen hun bor med. Derfor kom dette temaet opp. 

Men det er en selvfølge at alle bygder og byer trenger lokale kontor der en sakkyndig forklarer alle fordeler som inneholder ved et gifte mål, og hvorfor man bør gifte seg raskest mulig når man har opprettet et selvstendig parforhold på bakgrunn av forelskelse, og vurderingene som tilsier at paret ville flytte sammen. Dermed kommer lokal kontoret på banen med sin pakke som bidrar til at paret gifter seg før innflytningen skjer, og rammen  og grunnmuren er satt solid nok til å møte en hver orkan.

Anonymkode: b43ec...f1e

Du er rape tullat.

Anonymkode: 8f295...0ba

[Ulla Ullsokk]

Gjør det slutt! Man skal ikke ønske seg ut etter to år! Da skal man drømme om fremtiden og kanskje barn. 

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir lei av kjæresten min når jeg ikke får nok egentid. Jeg trenger å være alene hjemme av og til. Hvis han er her hele tiden får jeg kyst til å kaldkvele ham. 

Anonymkode: 8c461...413

Samme her gjelder forøvrig alle andre relasjoner også. 

Hva er grunnen til at du er lei ts? Hvor ofte er dere med hverandre? Hvor ofte har dere kontakt på mobil? Kan fort bli litt mye. 

Anonymkode: c2f0e...143

[AnonymBruker]

Har også følt på det i perioder. Første gang ble jeg skikkelig redd. Tenkte at vi ikke passer sammen eller at jeg ikke passer inn i et parforhold. Men kjenner meg selv litt bedre nå, så har lært at jeg trenger mye alenetid. Særlig når det er mye som skjer rundt meg. Så det handler egentlig ikke om han. 

Men om det går på han som person høres det ikke helt bra ut. Har du fortsatt følelser for kjæresten din? Opplever dere ting sammen? Eller er det bare hverdag?

Anonymkode: 4052a...7e1

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har også følt på det i perioder. Første gang ble jeg skikkelig redd. Tenkte at vi ikke passer sammen eller at jeg ikke passer inn i et parforhold. Men kjenner meg selv litt bedre nå, så har lært at jeg trenger mye alenetid. Særlig når det er mye som skjer rundt meg. Så det handler egentlig ikke om han. 

Men om det går på han som person høres det ikke helt bra ut. Har du fortsatt følelser for kjæresten din? Opplever dere ting sammen? Eller er det bare hverdag?

Anonymkode: 4052a...7e1

Ts her.

Det er ikke noe i veien med han, tror heller det er meg det er noe galt med for å være ærlig. Det eneste problemet er at det ikke er noe spenning i forholdet, og sexlivet er kjedelig. Begge er unge så vi bor fortsatt hjemme, og selv om jeg ikke kan forvente at han eier noe hus eller leilighet når han er 20, er jeg DRIT lei av å måtte omgås hele familien hans når jeg er på besøk, for eksempel. I tillegg jobber han offshore, så det er ikke det at jeg trenger space heller akkurat.

Er bare redd for at grunnen til at jeg er lei, er at jeg ønsker mer spenning og en som utfordrer meg på måter som han ikke kan. Synes ikke det er noen grunn til å gå ifra noen man elsker, for man kan jo ikke få alt man ønsker i et forhold, og de andre tingene som plager meg er enten midlertidig, eller ting som kan fikses. 

Anonymkode: 1bd49...c39

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det akkurat som deg, og vi har nesten vært sammen i 2 år. Av og til håpte jeg bare på at han skulle slå opp med meg, fordi jeg ikke hadde samvittigheten til det selv. Så plutselig en dag kom han til meg å sa at han var usikker på forholdet vårt, men han fortsatt ville prøve. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle være så redd for å miste han, følelsene mine for han ble slengt tilbake til meg (ble nesten forelsket på ny). Etter dette har jeg visst at han faktisk er den rette for meg og det siste jeg ville var at det skulle ta slutt. Ting ble en vane, og man glemmer å gjøre ting for å opprettholde gnisten. Jeg gikk en stund og følte det slik som du beskriver, og fantaserte av og til om andre. Vi hadde rett og slett mistet gnisten, men vi begge gikk inn for å jobbe med å få den tilbake (vi tok det opp og fikk snakket om det). Nå har vi det kjempe fint sammen igjen, og jeg kunne ikke tenkt meg noen andre enn han. 

Man må jobbe med alle forhold, og de er ikke rosenrøde for alltid selv om noen liker å fremstille forholdene sine som det. Av og til blir man vel litt usikker for ting blir en vane, samtidig så ser man kanskje andre sider ved personen når forelskelsen er over. Noen er forelsket lenge, og hos andre forsvinner den etter kanskje 1 år. Jeg tenker at når forelskelsen forsvinner så må man jobbe med forholdet for å opprettholde gnisten, ellers så vil jo alt bli en kjedelig vane (selv om man er glad i personen).  

Mitt råd til deg er å snakke med han om det, og at dere går inn for å jobbe med forholdet. For eksempel lage en god middag, åpne en god vin, kose dere sammen. Det kan bli bedre, og plutselig kan du kjenne på følelsen av at gnisten er tilbake. 

Anonymkode: 78ff0...b28