Syk bror

[Lypus]

Hei,

Familien vår er i, og har vært lenge, en sår situasjon.

Jeg er eldst i søskenflokken. Det jeg trenger råd om er hva vi skal gjøre med min yngre bror på 28 år.
Han har flere diagnoser, bla. Asbergers og ADHD, er Ung Ufør og bor fortsatt hjemme hos mor (far døde i 2012). Han røyker marihuana daglig.
Han skal betale 1000 kroner måneden til mor, men nekter.

Resten av familien synes det er forferdelig å se hvordan mor blir ødelagt av å ha den voksne broren vår fortsatt boende hjemme. Han har et eget rom, men nekter å holde orden der. Døren til rommet hans kan kan nesten ikke åpnes fordi rommet hans er oversvømt av søppel. Han tar et "sjau" en gang i halvåret, etter at tallerkner og bestikk har grodd et godt lag med mugg og det er tomt på kjøkkenet. Om sommeren, hvert år, florerer det av fluer på rommet hans, og en del av disse sprer seg til andre deler av huset.

Vi har prøvd å snakke med han, men det er alltid oss det er noe galt med. Han sitter alltid på fasiten, og dersom vi er uenige, så er vi "syke i hodet". Han har sagt i 8 år at han skal få seg egen leilighet, men han har alltid en unnskyldning for å utsette det. Unnskyldningene er for meg ulogiske, og går for eksempel ut på at han ikke kan flytte fordi han ikke har sertifikatet eller at han først skal ha penger som Nav visstnok skylder han. Han mener også at han vil være i fare dersom han flytter ut, fordi noen vil komme til å drepe han, ta DNA'et hans, og så gro frem en ny versjon av han selv som fortsatt har de samme ideene. Kun for å stjele ideene og "oppfinnelsene" hans. Jeg vet hvor hinsides det høres ut, men det er visst ikke sykt nok til at helsevernet trer inn.

Hva andre sier betyr ingenting for han. I hans hode vet han bedre enn absolutt alle andre. Han vet mer om arkitektur enn arkitekter, han vet mer om kropp og medisin enn leger, han vet mer om det psykologiske enn psykiatere og psykologer, han vet mer om kjemi enn en kjemiker etc etc. Det er regelrett umulig å fortelle han at en fagperson innen et eller annet yrke kanskje vet mer enn han på akkurat det feltet.

Han er (slik jeg ser det) kronisk psykotisk. Hver gang det er snakk om en nyvinning, i media eller generelt, så påstår han at det er hans oppfinnelse og at noen har stjålet oppfinnelsen hans. I følge han, så er satellittene peilet inn på han kun for å stjele eventuelle nye ideer han har. 
I flere år har vi prøvd å snakke saklig med han, men han vet alltid best. Det er vi som ikke skjønner noe. De siste par årene har han blitt verre, der han får voldsomme sinneutbrudd uten foranledning. Når han får disse "anfallene" blir han nå voldelig og truer med å drepe. For noen måneder, under et slikt anfall, gikk han til angrep på meg. Det ble et basketak der jeg fikk lagt han i bakken. Han gikk da inn på rommet sitt og hentet et samuraisverd mens han ropte at "jeg skal drepe deg!", men jeg rakk å låse meg inn på do og ringte politiet. En annen av søsknene våre så det hele, men var mer eller mindre satt ut. Etter at politiet kom og vi pratet med dem, valgte de å ta med broren min til psykisk legesjekk. Det skal tydeligvis mye til for å bli tvangsinnlagt, så han ble sendt hjem igjen kort tid etter. Politiet tok med sverdet og andre skadelige gjenstander de fant på rommet hans, og opprettet så en sak der de anmeldte han.
- Det som er skummelt er at han i etterkant selv mener at han agerte i selvforsvar, at det var jeg som angrep han. 

Mamma har 2 barnebarn, og disse får ikke lov å sove over hos henne, fordi bror og kona ikke er trygge på hva han som bor hos henne.

Han har fullstendig kontroll over huset til mor. Han slenger av og til en haug (2 sorte søppelsekker) med klær inn på stuegulvet i påvente av vask, og når mor spør om han kan ta det bort, så blir han aggressiv og forteller at han har FULL rett til å legge klærne akkurat hvor han vil, fordi han mener at hun selv får rydde sitt eget rot før hun kan klage på han. Han har satt en 3D-printer midt i stuen hennes, som går døgnet rundt. Når mor spør han vennlig om han ikke kan sette den et annet sted fordi den bråker, så nekter han enkelt og greit. Den skal stå akkurat der, midt i stua, fordi HAN vil det.

Mor er så sliten og ødelagt av å ha han boende hjemme nå, så noe må gjøre snarest. Hun går å hvisker i sitt eget hjem, i redsel for at han skal høre henne og begynne å diskutere og fyre seg opp. Hun har gitt oss andre i familien beskjed om at vi ikke får lov til å diskutere med han, fordi hun får angst bare av tanken på at han skal hisse seg opp. Vi er pent nødt til å være vitne til hvordan han overkjører henne, uten å få lov til å gripe inn. Hun mener selv at det er for hardt å måtte kaste ut sønnen sin, men ved å la han holde på slik så ødelegger hun seg selv og resten av familien, synes jeg.

Det er vanskelig å beskrive det fullstendig uten å skrive mye mye mer, men jeg håper dette kan gi et noen lunde bilde.

Hvordan går vi frem for å få han kastet ut, når mor selv ikke er sterk nok?
Hun skader seg selv (for resten av familien) ved å fortsette å la han bo hjemme og bestemme. Hvordan skal vi hjelpe når hun selv ikke vil ha hjelpen, og faktisk heller velger å leve slik?
Slik jeg ser det, så er broren vår alvorlig psykisk syk. Dersom han skulle bli kastet ut, så vil han trenge profesjonell hjelp. Dersom eventuelt politiet må hente han ut, vil han i så fall få den hjelpen han trenger?

[AnonymBruker]

Spør din fastlege om råd. Skriv ut alt det du skriver her (kan bare ta kopi). Hvis du vet hvem din brors fastlege er, send det til denne som en bekymringsmelding. Samme med din mors lege. Din lege har selvfølgelig ikke noen myndighet over din mor eller bror, men kan forhåpentligvis si noe om gangen i slike saker og om det er noe å gjøre. Jeg tror det er din brors fastlege som er startstedet for hjelpsøkningen, spør hvordan du skal få satt det i gang.  

Anonymkode: f0a83...368

[Lypus]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Spør din fastlege om råd. Skriv ut alt det du skriver her (kan bare ta kopi). Hvis du vet hvem din brors fastlege er, send det til denne som en bekymringsmelding. Samme med din mors lege. Din lege har selvfølgelig ikke noen myndighet over din mor eller bror, men kan forhåpentligvis si noe om gangen i slike saker og om det er noe å gjøre. Jeg tror det er din brors fastlege som er startstedet for hjelpsøkningen, spør hvordan du skal få satt det i gang.  

Anonymkode: f0a83...368

Takk for svar

Vi har snakket med fylkeslegen og fastlegen til broren min, men etter bekymringene vi har lagt inn der så har det ikke skjedd noe.

[AnonymBruker]

Meld bekymring igjen og igjen og igjen. Ta kontakt med lege. 

Det føles håpløst, men så lenge moren din tillater dette vil lite hjelpe. Broren din er tydelig veldig psykisk syk. 

Anonymkode: 167f8...bd4

[AnonymBruker]

Ring fylkesmannen og hør med en jurist der.

Hver gang han truer dere eller utagerer må dere ringe fylkesmannen og få det registert så dere kan bruke det i en sak med kommunen. Om moren din slutter å passe på han så må kommunen gjøre noe. Det er kanskje ikke så lett å få moren deres med på det? Får hun omsorgslønn for jobben hun gjør? Om hun får det så vil det være lettere å argumentere for at det er en jobb i seg selv å passe på broren din. Dere kan også eventuelt prøve å søke om BPA gjennom kommunen så moren deres får noe fri. De som vurderer om BPA fungerer vil nok fort finne ut at det ikke fungerer og heller søke om avlastning. 

Anonymkode: a3e7a...c0d

[Lypus]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ring fylkesmannen og hør med en jurist der.

Hver gang han truer dere eller utagerer må dere ringe fylkesmannen og få det registert så dere kan bruke det i en sak med kommunen. Om moren din slutter å passe på han så må kommunen gjøre noe. Det er kanskje ikke så lett å få moren deres med på det? Får hun omsorgslønn for jobben hun gjør? Om hun får det så vil det være lettere å argumentere for at det er en jobb i seg selv å passe på broren din. Dere kan også eventuelt prøve å søke om BPA gjennom kommunen så moren deres får noe fri. De som vurderer om BPA fungerer vil nok fort finne ut at det ikke fungerer og heller søke om avlastning. 

Anonymkode: a3e7a...c0d

I hans hode så er det vi andre som trenger assistanse og hjelp. Han vil aldri gå med på at noen skal få betalt for å hjelpe han, eller gå med på at han i det hele tatt trenger hjelp :/

[Lypus]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Meld bekymring igjen og igjen og igjen. Ta kontakt med lege. 

Det føles håpløst, men så lenge moren din tillater dette vil lite hjelpe. Broren din er tydelig veldig psykisk syk. 

Anonymkode: 167f8...bd4

Jeg fikk tatt opp litt av truslene hans i går. Jeg tror jeg skal prøve å få tatt opp mer, men det er risikabelt. Finner han ut av det, så kan han finne på hva som helst.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ring fylkesmannen og hør med en jurist der.

Hver gang han truer dere eller utagerer må dere ringe fylkesmannen og få det registert så dere kan bruke det i en sak med kommunen. Om moren din slutter å passe på han så må kommunen gjøre noe. Det er kanskje ikke så lett å få moren deres med på det? Får hun omsorgslønn for jobben hun gjør? Om hun får det så vil det være lettere å argumentere for at det er en jobb i seg selv å passe på broren din. Dere kan også eventuelt prøve å søke om BPA gjennom kommunen så moren deres får noe fri. De som vurderer om BPA fungerer vil nok fort finne ut at det ikke fungerer og heller søke om avlastning. 

Anonymkode: a3e7a...c0d

Glemte å skrive lykke til og håper det ordner seg. Det høres ut som en utholdelig og veldig usunn situasjon dere er i. Jeg har gjennom jobb vært med å søke om mer personell på tilrettelagte boliger og det er ofte dokumentasjon som skal til. Ring fylkesmannen og finn ut hvordan man resisterer det når personen det gjelder bor hjemme. Tror dere kan registrere det til fylkesmannen dere å? Dere må registrere ALT. Og huske å ta med vurdering fra lege, rapport fra da politiet kom osv. Og start gjerne en dialog med kommunen/saksbehandler på NAV allerede nå. Det kan hende det vil ta litt tid å få på plass et tilbud om det ikke finnes der dere bor, men dere har faktisk krav på hjelp fra kommunen når situasjonen er som den er. Har han noe som helst tilbud i dag? Dagsenter? Jobb i vernet bedrift? Assistenter? Avlastning? 

Anonymkode: a3e7a...c0d

[AnonymBruker]

Broren din burde jo absolutt bodd i en bolig med fast personell, evt. institusjon for folk med psykiske utfordringer. 

Dere bør kontakte brorens fastlege og snakke om utfordringene ved å ha han boende hjemme. Få det journalført og ring kommunens vedtakskontor og krev at de finner en egnet bolig til han. Jeg vet om folk som ikke har fått plass på institusjon til familiemedlemmer før de har truet med å kaste vedkommende ut på en bestemt dato, så vær forberedt på kamp siden det ofte er en hvilepute for kommunen at den syke ivaretas av familiemedlemmer. Dere kan også be om hjemmebesøk av psykososialt kriseteam eller lignende. Mas mas mas og skaff han en tilrettelagt bolig. 

Anonymkode: 2f16b...4ff

[Gjest Axl]

Stakkars fyr som må ha det sånn og ikke får hjelp. Hva faen feiler Norge? De hjelper ikke før det er for sent. Hjelp skulle han hatt for lenge siden. Sånn som dette er grunn nok til å gi opp. Når ikke en fyr som er så syk får hjelp en gang.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Axl skrev:

Stakkars fyr som må ha det sånn og ikke får hjelp. Hva faen feiler Norge? De hjelper ikke før det er for sent. Hjelp skulle han hatt for lenge siden. Sånn som dette er grunn nok til å gi opp. Når ikke en fyr som er så syk får hjelp en gang.

Jeg vil heller spørre hvorfor har ikke foreldrene skaffet han hjelp tidligere.

Anonymkode: d74cc...01d

[Lypus]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Glemte å skrive lykke til og håper det ordner seg. Det høres ut som en utholdelig og veldig usunn situasjon dere er i. Jeg har gjennom jobb vært med å søke om mer personell på tilrettelagte boliger og det er ofte dokumentasjon som skal til. Ring fylkesmannen og finn ut hvordan man resisterer det når personen det gjelder bor hjemme. Tror dere kan registrere det til fylkesmannen dere å? Dere må registrere ALT. Og huske å ta med vurdering fra lege, rapport fra da politiet kom osv. Og start gjerne en dialog med kommunen/saksbehandler på NAV allerede nå. Det kan hende det vil ta litt tid å få på plass et tilbud om det ikke finnes der dere bor, men dere har faktisk krav på hjelp fra kommunen når situasjonen er som den er. Har han noe som helst tilbud i dag? Dagsenter? Jobb i vernet bedrift? Assistenter? Avlastning? 

Anonymkode: a3e7a...c0d

Han har ingen tilbud i dag, bortsett fra Ung Ufør (i den grad det kan sees på som et tilbud). Det paradoksale er at han selv ikke ville ha Ung Ufør. Han fikk vedtaket uten å ha søkt om det, og prøvde selv å fjerne det fordi han mente at han var fullt kompatibel til å ha en normal jobb. Nav godtok ikke klagen, og fastslo at Ung Ufør var tingen

[AnonymBruker]

Er dette på en gård?

Anonymkode: 5785e...9a4

[Lypus]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Broren din burde jo absolutt bodd i en bolig med fast personell, evt. institusjon for folk med psykiske utfordringer. 

Dere bør kontakte brorens fastlege og snakke om utfordringene ved å ha han boende hjemme. Få det journalført og ring kommunens vedtakskontor og krev at de finner en egnet bolig til han. Jeg vet om folk som ikke har fått plass på institusjon til familiemedlemmer før de har truet med å kaste vedkommende ut på en bestemt dato, så vær forberedt på kamp siden det ofte er en hvilepute for kommunen at den syke ivaretas av familiemedlemmer. Dere kan også be om hjemmebesøk av psykososialt kriseteam eller lignende. Mas mas mas og skaff han en tilrettelagt bolig. 

Anonymkode: 2f16b...4ff

Ja, vi må nok kjøre hardere på hos fastlegen hans, og ta skrive ned så mye vi kan.

Dersom det plutselig kom hjemmebesøk av psykososialt team, så ville det blitt ragnarokk her. Da hadde han laget et helvete for å finne ut hvem som hadde fått dem dit, og jeg ville ikke følt meg så trygg hvis det var meg. Det er det som er så vanskelig her... Hvis noen prøver å si at han trenger hjelp, eller i det hele tatt insinuerer det, så blir han rett og slett farlig

[Lypus]

23 minutter siden, Axl skrev:

Stakkars fyr som må ha det sånn og ikke får hjelp. Hva faen feiler Norge? De hjelper ikke før det er for sent. Hjelp skulle han hatt for lenge siden. Sånn som dette er grunn nok til å gi opp. Når ikke en fyr som er så syk får hjelp en gang.

Det er det som er så trist. Normalt sett ville man hatet en person som oppførte seg slik, og direkte ødela familien sin. Men vi vet jo at han er alvorlig psykisk syk, så uansett hvor høy han er på seg selv og uansett hvor _ond_ han måtte virke og hvor truende han måtte være, så vet vi jo at det kommer av en eller annen form for sykdom og at han sårt trenger hjelp. Det er vondt for oss rundt å se på, for han sliter jo veldig med noe inni seg som han ikke klarer å uttrykke, tror jeg.

Men Gud bedre hvor vanskelig det er å ikke la hatet ta overhånd når det står på som verst.

[Lypus]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil heller spørre hvorfor har ikke foreldrene skaffet han hjelp tidligere.

Anonymkode: d74cc...01d

Far var pleietrengende etter en ulykke som førte til alvorlig hodeskade for snart 20 år siden. Mor har hatt mer enn hun har maktet i alle disse årene, så han det er snakk om her har nok ikke hatt de optimale rammene og grensene.

[Lypus]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dette på en gård?

Anonymkode: 5785e...9a4

Nei, de bor i et vanlig boligstrøk

[Sussudio]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil heller spørre hvorfor har ikke foreldrene skaffet han hjelp tidligere.

Anonymkode: d74cc...01d

Det er dessverre ikke alltid et hjelpeapparat som står klar med åpne armer og venter på at foreldre skal ta kontakt. Tvert i mot har jeg sett foreldre i nær omgangskrets som til tross for utrettelige forsøk på å skaffe god hjelp til et barn med psykisk sykdom, ende opp i en situasjon som ligner den TS beskriver. At den helserettslige myndighetsalderen er 16 år gjør situasjonen ofte enda vanskeligere, fordi "barnet" fra da kan nekte å ta i mot hjelp og behandling. Ingen mener vel at hjernen til en 16-åring er ferdig utviklet, ei heller at en 16-åring har livserfaring nok til å se konsekvensene av alle valg de tar. I tillegg er dårlig innsikt i egen sykdom en ganske vanlig del av psykiske lidelser.

Til sammen gjør dette at jeg synes man skal være varsom med å klandre foreldre som havner i en en ekstremt vanskelig livssituasjon, og heller starte en debatt om  manglende profesjonell psykisk helsehjelp til barn og unge- og gjerne voksne også når vi først er i gang.

Beklager om dette ble off topic, det måtte bare sies:-)

[pyttpott1]

Hva med å ta kontakt med ambulant team om råd ? Veldig rart at fastlege ikke har satt i gang en prosess. Du nevner flere ganger at du ikke vet hva han gjør om (...) - jeg tenker er moren di trygg i huset med han? 

[Hurrahei]

La mor flytte inn hos deg!!!

La henne få en pause. Hjelpes! 

Da har dere ennå noe å melde fra om... at mor må flytte ut av sitt eget hus gr frykt.