AnonymBruker Skrevet 9. april 2018 #1 Skrevet 9. april 2018 Hei! Jeg er ei jente som er født og oppvokst i Norge. Jeg har aldri vært i hjemlandet mitt. Ved 95% av tilfellene hvor jeg møter nye mennesker så prater de til meg slik de ville pratet til alle andre. En gang iblant hender det likevel at det første dem gjør er at de påpeker utseendet mitt og vil ha meg til å fortelle om hjemlandet mitt. Ved 99% av tilfellene svarer jeg høflig tilbake, men jeg tror at iblant glipper det litt for meg, altså jeg svarer høflig men enkelte mennesker har tydeligvis evnen til å se at jeg ikke setter veldig pris på å bli spurt om sånt, da jeg har opplevd at de sier beklager og de ikke mente å fornærme meg. Da smiler jeg og sier at jeg ikke ble fornærmet og det går bra, men de beklager seg og enten bytter tema eller går til neste person. Så dette er litt vanskelig for meg, jeg vet ikke hvorfor jeg av og til ikke setter pris på å bli påpekt utseendeopprinnelsen min, og jeg ønsker å være høflig og hyggelig mot alle. Men det er veldig slitsomt når for eksempel man gang på gang må forklare at man aldri har vært der selv om de forteller om hvor fint det er der da de var på ferie. Jeg vil ikke framstå som uhøflig. Så hva forventes det av ei norsk jente med et utenlandsk utseende? Anonymkode: 8976c...ec1
Nicathv Skrevet 10. april 2018 #2 Skrevet 10. april 2018 (endret) Hvis du er født og oppvokst her, så er det vel Norge som er hjemlandet ditt? Jeg skjønner at det kan være slitsomt å ofte føle seg litt annerledes, spesielt når dette blir påpekt. Men de aller aller fleste mener vel ikke noe vondt med det, de er bare nysgjerrige på folk som er annerledes enn dem selv på en eller annen måte. Eller de vil fortelle om ferieturen sin, for å opprette en kobling og å ha noe felles å snakke om med mennesket de nettopp har møtt. Det forventes vel ikke så mye annet enn at du er høflig og hyggelig, noe det virker som du er. Prøv å si det med et smil og som om det ikke gjør deg noe, så det ikke blir klein stemning kanskje? Med mindre folk er uhøflige mot deg selvsagt. Du trenger ikke å forklare deg, bare si noe sånt som "Ja, jeg har hørt at det er fint i Iran, har aldri vært der jeg. Så bra at du hadde en fin ferie da! I fjor var jeg på ferie i Østerrike, innsjøene der var såå vakre! Har du vært der?" Eller noe sånt. Endret 10. april 2018 av Nicathv 5
AnonymBruker Skrevet 10. april 2018 #3 Skrevet 10. april 2018 Problemet er at folk "dømmer" på utseene. Ser du ut som om du ikke er norsk, så vil du får spm "hvor kommer du fra?". I de aller fleste tilfeller er det ikke ment som noe frekt, bare at de tar en interesse i livet ditt. Det er et logisk spm. Vi har mange norske nå i dag som ikke ser norske ut pga. foreldre som kommer fra annet land, eller at man er adoptert, MEN de er jo såklart norske om de er født her uavhengig av utseene. Men hører man hover tenker de fleste at det er hester som løper. Ser en person indisk ut, tenker man at h*n er fra india. Kanskje lengre inn i fremtiden vil denne situasjonen ikke oppstå mer. Det er jo blitt vanlig med "afro amerikanere" og ingen som antar at dem kommer fra Afrika. Tror bare generelt Norge trenger mer tid på å bli mer flerkulturelt Anonymkode: 89c62...133
AnonymBruker Skrevet 10. april 2018 #4 Skrevet 10. april 2018 Mennesker som antar det ene og det andre er jo ofte litt enkle i hodet. Har aldri skjønt hvorfor det første som slår folk å spørre om er «hvor kommer du fra da?» når noen ikke er blendahvite? Det er da en million andre måter å forholde seg til et menneske man ikke kjenner på, uavhengig av hudfarge? Du kan jo spørre dem tilbake, så kanskje de forstår hvor teit og meningsløst det er. Ikke håp for mye da. Jeg har en samboer som er adoptert fra et annet sted i verden, så jeg vet hvor mye rart fremmede mennesker kan lire av seg... Anonymkode: 1f08b...ae2 1
Gjest Sjokoladeknask Skrevet 10. april 2018 #5 Skrevet 10. april 2018 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Problemet er at folk "dømmer" på utseene. Ser du ut som om du ikke er norsk, så vil du får spm "hvor kommer du fra?". Anonymkode: 89c62...133 Hva ser en norsk person ut som? (Jeg har en samboer hvis ene forelder er utenlandsk og han har blitt kalt for en av «de der», selv om han har bodd i Norge i flere tiår. Jeg har blitt spurt om jeg var fransk eller spansk da vedkommende mente at øynene mine ikke så norske ut. Hva er norske øyne? Blå? Jeg har grønne.)
AnonymBruker Skrevet 10. april 2018 #6 Skrevet 10. april 2018 2 timer siden, Sjokoladeknask skrev: Hva ser en norsk person ut som? (Jeg har en samboer hvis ene forelder er utenlandsk og han har blitt kalt for en av «de der», selv om han har bodd i Norge i flere tiår. Jeg har blitt spurt om jeg var fransk eller spansk da vedkommende mente at øynene mine ikke så norske ut. Hva er norske øyne? Blå? Jeg har grønne.) Vanskelig å forklare hvordan en norsk person ser ut, ikke like lett når du er på "innsiden". Men du klarer å gjenkjenne om noen er fra ~Tyrkia, fra ~Spania, fra øst-europa pga. vanlige trekk som finens i de landene. Det er jo bare slik en kjenner igjen. Sorry, men ser du ikke typisk norsk ut, blenda hvit, lyst hår og genrelt lyse trekk (altså finner ikke så mye av kullsvart hår bl.a), sammensatt med typisk ansiktsutrykk. Så ja, da vil du bare måtte takle å bli spurt hvor du kommer fra av folk. Det vil i de fleste tilfeller ikke være ment på en frekk måte. Folk er nysjerrige, og er det ikke bedre at de spør og ikke går rundt å antar? Kanskje det oppleves som frekt, men sorry sån er det bare, folk er nysjerrige av natur. Vi lever enda i et land hvor vi ikke enda har en kultur hvor du automatisk tenker at han kullsvarte personen er født og oppvokst i Norge. Ingen ting vondt ment med det. Men det tar en person hva...? under 10 sek på å dømme noen. Da har du allerede gjort deg opp en mening om hvem denne personen er, og sorry men ser en ikke norsk ut, så er ikke antagelsen at en er det heller. Life sucks and then you die... Har selv en venninne med samme problem, men jeg er den første som stiller meg i kø for å forsvare henne, selvsagt er hun Norsk, hadde du snakket med henne på telefon hadde en ikke tenkt noe annet en gang. Men første gang jeg traff henne, jo da tenkte jeg at hun kommer fra India, pga. utseende. Jeg personlig spør aldri direkte "hvor kommer du fra", da jeg helt ærlig ikke bryr meg (gikk også i en internasjonal klasse, hvor vi hadde folk fra India, Syria, Nigeria, Nepal...). Men når jeg snakket med henne og ble kjemt med henne lærte jeg at hennes foreldre kom til Norge for x antall år siden og fikk henne her. Jo selvsagt er hun norsk, men også har hun røtter til india som hun også er veldig glad i Anonymkode: 89c62...133
AnonymBruker Skrevet 10. april 2018 #7 Skrevet 10. april 2018 Hei! tenker at det forventes ikke noe annet av deg enn av andre norske , høflighet. Og nordmenn er litt sånn som jatter med også selvom man ikke har noe å prate om, så når folk nevner at de har vært på ferie i opprinnelseslandet ditt så trenger du ikke vise at du er lei av spørsmålet , men heller jatte med og si "åja, så gøy, ja jeg har aldri vært der så sånn sett er du nesten mere ****opprinnelsessland*** enn meg! hehe! " og spørre om når de var der og hva de gjorde osv av ren høflighet, også bare avslutte det temaet med å si at du kanskje reiser dit en dag selv og endrer tema. Anonymkode: 08604...643 3
Nicathv Skrevet 10. april 2018 #8 Skrevet 10. april 2018 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Mennesker som antar det ene og det andre er jo ofte litt enkle i hodet. Har aldri skjønt hvorfor det første som slår folk å spørre om er «hvor kommer du fra da?» når noen ikke er blendahvite? Det er da en million andre måter å forholde seg til et menneske man ikke kjenner på, uavhengig av hudfarge? Du kan jo spørre dem tilbake, så kanskje de forstår hvor teit og meningsløst det er. Ikke håp for mye da. Anonymkode: 1f08b...ae2 Men det er jo ofte en av de første tingene nordmenn spør hverandre om, spesielt om de snakker med en dialekt som ikke er typisk for byen de er i. Ikkeno rart eller fremmedfiendtlig med det. 4
AnonymBruker Skrevet 10. april 2018 #9 Skrevet 10. april 2018 Altså, skal man bli fornærmet hvis du snakker Sørlandsk også spør noen deg hvor du er fra? Anonymkode: 5b7c7...c0f 1
AnonymBruker Skrevet 10. april 2018 #10 Skrevet 10. april 2018 22 timer siden, AnonymBruker skrev: Hei! Jeg er ei jente som er født og oppvokst i Norge. Jeg har aldri vært i hjemlandet mitt. Ved 95% av tilfellene hvor jeg møter nye mennesker så prater de til meg slik de ville pratet til alle andre. En gang iblant hender det likevel at det første dem gjør er at de påpeker utseendet mitt og vil ha meg til å fortelle om hjemlandet mitt. Ved 99% av tilfellene svarer jeg høflig tilbake, men jeg tror at iblant glipper det litt for meg, altså jeg svarer høflig men enkelte mennesker har tydeligvis evnen til å se at jeg ikke setter veldig pris på å bli spurt om sånt, da jeg har opplevd at de sier beklager og de ikke mente å fornærme meg. Da smiler jeg og sier at jeg ikke ble fornærmet og det går bra, men de beklager seg og enten bytter tema eller går til neste person. Så dette er litt vanskelig for meg, jeg vet ikke hvorfor jeg av og til ikke setter pris på å bli påpekt utseendeopprinnelsen min, og jeg ønsker å være høflig og hyggelig mot alle. Men det er veldig slitsomt når for eksempel man gang på gang må forklare at man aldri har vært der selv om de forteller om hvor fint det er der da de var på ferie. Jeg vil ikke framstå som uhøflig. Så hva forventes det av ei norsk jente med et utenlandsk utseende? Anonymkode: 8976c...ec1 Tror folk flest bare vil ha noe å snakke om ved første møte, small talk. Og du selv kaller det landet du ikke er født og oppvokst i for hjemland? Så det er ikke alltid lett å vite hva som er rett å si. Det beste er vel å ikke spørre om noe. Anonymkode: aa7b1...d8a 2
Gjest Sjokoladeknask Skrevet 10. april 2018 #11 Skrevet 10. april 2018 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Sorry, men ser du ikke typisk norsk ut, blenda hvit, lyst hår og genrelt lyse trekk (altså finner ikke så mye av kullsvart hår bl.a), sammensatt med typisk ansiktsutrykk. Så ja, da vil du bare måtte takle å bli spurt hvor du kommer fra av folk. Folk er nysjerrige, og er det ikke bedre at de spør og ikke går rundt å antar? Kanskje det oppleves som frekt, men sorry sån er det bare, folk er nysjerrige av natur. Anonymkode: 89c62...133 Det som er fascinerende er at den personen som sa det til meg var rom. Har ellers aldri blitt spurt om hvor jeg er fra.
stan Skrevet 10. april 2018 #12 Skrevet 10. april 2018 Utseendet bestemmer ikke nasjonaliteten. Men den ideen er det mange som ikke har fått med seg. Slikt går dessverre ikke så raskt. 1
AnonymBruker Skrevet 11. april 2018 #13 Skrevet 11. april 2018 16 timer siden, AnonymBruker skrev: Mennesker som antar det ene og det andre er jo ofte litt enkle i hodet. Har aldri skjønt hvorfor det første som slår folk å spørre om er «hvor kommer du fra da?» når noen ikke er blendahvite? Anonymkode: 1f08b...ae2 Så om en har litt annen erfaring enn deg så er en enkel? Anonymkode: a88fa...f55 1
AnonymBruker Skrevet 12. april 2018 #14 Skrevet 12. april 2018 Jeg tror også at når folk møter et nytt menneske så griper de fatt i det første de kommer på å prate om. Det kan være en fremmed dialekt, og det stilles spørsmål om "hvor kommer du fra", det kan være et spesielt klesplagg som blir lagt merke til og kommentert, eller det kan være et utenlandsk utseende som fører til spørsmål om hvor i verden en har anene sine fra. Det er egentlig ikke noe rart, og de aller fleste mener selvsagt ikke noe vondt med det. Noe skal man ha å prate om, og det første som faller en inn blir en start på samtalen. Det handler om å bli kjent. Anonymkode: 5a613...1d9 1
Gjest boblebrist Skrevet 12. april 2018 #15 Skrevet 12. april 2018 Jeg tror jeg har et litt merkelig utseende, for både etniske nordmenn og andre spør støtt og stadig hvilket land jeg er fra. Selv om jeg såvidt jeg vet er 85 prosent norsk og resten svensk. Hvis jeg er innom en såkalt innvandrersjappe blir jeg nesten alltid spurt om nasjonalitet. Jeg tar det bare som small-talk. Men det er litt pussig.
Thyra Skrevet 12. april 2018 #16 Skrevet 12. april 2018 På 10.4.2018 den 16.19, AnonymBruker skrev: Problemet er at folk "dømmer" på utseene. Ser du ut som om du ikke er norsk, så vil du får spm "hvor kommer du fra?". I de aller fleste tilfeller er det ikke ment som noe frekt, bare at de tar en interesse i livet ditt. Det er et logisk spm. Vi har mange norske nå i dag som ikke ser norske ut pga. foreldre som kommer fra annet land, eller at man er adoptert, MEN de er jo såklart norske om de er født her uavhengig av utseene. Men hører man hover tenker de fleste at det er hester som løper. Ser en person indisk ut, tenker man at h*n er fra india. Kanskje lengre inn i fremtiden vil denne situasjonen ikke oppstå mer. Det er jo blitt vanlig med "afro amerikanere" og ingen som antar at dem kommer fra Afrika. Tror bare generelt Norge trenger mer tid på å bli mer flerkulturelt Anonymkode: 89c62...133 Det er ikke bare de som ikke "ser norske ut" som stadig blir spurt om "hvor de kommer fra". Selv er jeg etnisk norsk innflytter i Oslo med dialekt og får stadig det spørsmålet. 1
AnonymBruker Skrevet 12. april 2018 #17 Skrevet 12. april 2018 På 10.4.2018 den 23.57, stan skrev: Utseendet bestemmer ikke nasjonaliteten. Men den ideen er det mange som ikke har fått med seg. Slikt går dessverre ikke så raskt. Men utseendet sier noe om hvor en har røtter, foreldre eller besteforeldre. Mye å snakke om der. Anonymkode: aa7b1...d8a
stan Skrevet 12. april 2018 #18 Skrevet 12. april 2018 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men utseendet sier noe om hvor en har røtter, foreldre eller besteforeldre. Mye å snakke om der. Anonymkode: aa7b1...d8a Det kan det. Men ikke noe om nasjonalitet. Adopterte og barn av adopterte er jo en gruppe hvor utseendet ikke sier noe om nasjonaliteten. Så lenge folk snakker norsk uten aksent regner jeg dem som norske, uansett formell status. Og folk som har en aksent, kan gjerne føle seg som norske. Det er jo ikke umulig å føle seg som norsk, samtidig som man har opphav eller kobling til et annet land. Det ene utelukker ikke det andre.
Elghund Skrevet 12. april 2018 #19 Skrevet 12. april 2018 Kanskje en sosial situasjon som er vanskelig å unngå innimellom, selv om det ikke er noe forferdelig galt med de som spør, og i hvert fall ikke med deg. Du skal kanskje være ganske smooth og sofistikert for å signalisere at du bare føler deg litt trøtt og fremmedgjort av spørsmålet, men no big deal, hvis motparten har gått inn i fullt krise!-hun-tror-jeg-er-stokk-fordomsfull-og-kanskje-rasistisk-modus. Uten å gå ut av smalltalkland i hvert fall. Men vil tro de fleste ikke tenker sånn, men skjønner at de tok en sjanse, og bæsja ørlite på leggen. Og at de er cool hvis du er cool. Du er ikke uhøflig hvertfall.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå