Kan ikke belaste beinet

[AnonymBruker]

Jeg har fått en skade i ene beinet, som gjør at jeg ikke kan belaste det på minst 3-4 uker. Kanskje lengre. Det vil si at all aktivitet som medfører bevegelse i høyre hofteledd, er forbudt. 

Har hele livet vært glad i trening, særlig løping, langrenn, svømming og sykling. Kan jo ikke gjøre noe som helst av dette nå. Kan heller ikke trene styrke på bein. Dermed er styrketrening på overkropp eneste jeg kan gjøre i tiden framover. 

Hører jo masse om at man må få opp pulsen x antall ganger i uka osv., og tenker da på hvordan dette blir for meg framover. Går fra å trene nesten hver dag, til å bli nesten helt inaktiv. 

Vil dette ha store konsekvenser for helsa mi? Er litt bekymret for at helsa, kondisen og styrken skal gå bare nedover. 

Håper noen kan svare meg på dette! Hilsen jente 24 år. 

Anonymkode: b05b7...229

[AnonymBruker]

Nå må du gi deg! Å holde deg i ro i noen uker for hoftens skyld tar ikke livet av deg. 

Anonymkode: 7f373...ed6

[AnonymBruker]

Høres jo ut på deg som om det er verdens undergang. Ingen tar skade av å måtte ta det roligere i noen uker. 

 

Anonymkode: 7c8dc...c1f

[AnonymBruker]

Har aldri trent i hele mitt liv, unngår å få opp pulsen så langt det lar seg gjøre. Er innmari lat. Lever enda, men er sikkert ikke så sunn som deg! Dvs: du dør ikke av dette. 

Anonymkode: 0df7e...ee3

[AnonymBruker]

Men altså. "Ta det med ro". Jeg må jo nærmest være helt inaktiv. Går på krykker, og skal gå kortest mulig avstander med dem også. Skal ha minst mulig bevegelse i hofteleddet. Kan eventuelt gjøre noen lette bevegelser i avlastet stilling ryggliggende på stuegulvet (bare for å unngå at bevegeligheten innskrenkes totalt). Alle andre som ikke trener regelmessig, har jo likevel sin vanlige aktivitet i hverdagen som f.eks. å gå til butikken, bussen, på besøk til noen, i arbeids-/skoledagen etc. 

Anonymkode: b05b7...229

[AnonymBruker]

-liggesykkel der man trør med armene

-roing

-svømming uten benspark (bruker en pulluoy mellom bena som har luft så bena ikke synker ned)

Anonymkode: 20174...20b

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men altså. "Ta det med ro". Jeg må jo nærmest være helt inaktiv. Går på krykker, og skal gå kortest mulig avstander med dem også. Skal ha minst mulig bevegelse i hofteleddet. Kan eventuelt gjøre noen lette bevegelser i avlastet stilling ryggliggende på stuegulvet (bare for å unngå at bevegeligheten innskrenkes totalt). Alle andre som ikke trener regelmessig, har jo likevel sin vanlige aktivitet i hverdagen som f.eks. å gå til butikken, bussen, på besøk til noen, i arbeids-/skoledagen etc. 

Anonymkode: b05b7...229

Ja men når man plutselig finner seg i en situasjon hvor man ikke kan gjøre som før så må man jo bare innrette seg etter det. Jeg har operert foten og kan fremdeles ikke trå skikkelig på den, gikk i gips i 6 uker og så med en støttestøvel i 6 uker. Det er MYE jeg bare har måtte sette på pause. Men det går faktisk fint, men man må være innstilt på det. Det nytter jo ikke å bare tenke på alt du ikke kan gjøre, da blir det lange bittre uker.

Anonymkode: 7c8dc...c1f

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja men når man plutselig finner seg i en situasjon hvor man ikke kan gjøre som før så må man jo bare innrette seg etter det. Jeg har operert foten og kan fremdeles ikke trå skikkelig på den, gikk i gips i 6 uker og så med en støttestøvel i 6 uker. Det er MYE jeg bare har måtte sette på pause. Men det går faktisk fint, men man må være innstilt på det. Det nytter jo ikke å bare tenke på alt du ikke kan gjøre, da blir det lange bittre uker.

Anonymkode: 7c8dc...c1f

Var du ikke noe som helst aktiv i løpet av disse 12 ukene? 

Anonymkode: b05b7...229

[AnonymBruker]

Du har ikke blitt gitt noe valg. Jo før du innser det, jo bedre. Og det går helt greit, fordi at skal det bli bra igjen så må skaden få ro til å heles.

Selv trynet jeg på sykkel i fjor høst og knuste albuen. Da ble det en måned sykemelding grunnet ventegips, operasjon og påfølgende uker med totalt løfteforbud på alt tyngre enn 1 kaffekopp.

For den som er avhengig av å bruke armene i dagligliv og trening så var tilogmed det helt til å leve med. Vesentlig fordi de første ukene levde jeg på reseptpliktlig smertestillende og så var det timer hos fysio annenhver dag.

Ikke kunne jeg sykle. Ikke kunne jeg svømme, ikke kunne jeg bære, ikke kunne jeg kjøre bil for å komme meg litt rundt. Det gikk helt greit.

Anonymkode: 45797...d3d

[AnonymBruker]

Jeg forstår kjempegodt at du er frustrert over skaden og at du må holde deg i ro. De svarene du får er trolig fra mennesker som ikke er like glad i fysisk aktivitet som deg. Alle mennesker som er avhengig av trening for å ha det bra med seg selv skjønner at det å skade seg er utrolig kjedelig og at det går på humøret løs. Men det er veldig individuelt hvor viktig fysisk aktivitet er for den enkelte. Jeg er selv som deg, elsker å trene og trener 2timer om dagen. Driver med løping, ski og sykling. Jeg har selv blitt skadet og satt ut av det, og jeg ble veldig deprimert. Jeg prøvde virkelig å gjøre det beste ut av situasjonen, men jeg datt i kjelleren. Jeg forsøkte å se det positive, men humøret mitt dalte enormt.Det handler ikke bare om at man "ikke tar seg sammen" og godtar situasjonen og gjør det beste ut av det, men fordi du ikke lenger får de endorfinene treningen gir deg så kan man bli deprimert.Det er veldig forskjell på en som trener 2 ganger i uka og de som trener hver dag. Men mitt beste råd til deg er å jobbe med hodet, du har fått en skade som rett og lett gjør et veldig vanskelig å få opp pulsen, og man merker at formen blir dårligere etter nå lang periode med inaktivitet. Men driver du konkurranseidrett? For det er ikke skadelig for helsa di at kroppen din får nå pause, du har masse grunnlag. Men hvis du driver med typ løping og konkurrerer så tar det tid å bygge seg opp etter en skade. Hurtigheten må trenes opp igjen.Men det tar ikke allverdens tid for har du trent over tid så ligger grunnlaget der. Mine råd er iallefall å legge til rette for at du ikke blir deprimert. Finn andre givende aktiviteter du kan drive med, les bøker, sitt ute og nyt frisk luft, tren styrke på overkropp, se TV serier, vær sosial.Det er rett og slett mine beste tips. Jeg tror det er viktig at du lar hoften få helt ro, sånn at restitusjonstiden går kjappest. Veldig viktig å følge alle rådene du får av helsepersonell. Men fra et helseperspektiv så er dette null krise, kroppen din finner tilbake formen raskt. Men jeg skjønner veldig godt at dette er kjedelig for deg. Masse god bedring! 

Anonymkode: 47ab9...916

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Var du ikke noe som helst aktiv i løpet av disse 12 ukene? 

Anonymkode: b05b7...229

Jeg kunne gjøre situps osv. Men jeg kunne bare glemme sykling og andre ting som krevde at jeg brukte foten.

Anonymkode: 7c8dc...c1f

[AnonymBruker]

Var i mitt livs form når jeg brakk beinet i fjor, og måtte gå på krykker i 6 uker. Ingen belastning av venstre bein, og deretter gradvis belastning over tid. Selvsagt forsvinner litt muskler, men har du godt utgangspunkt får du trent det raskt opp igjen. 

Jeg var ekstra uheldig og tok korsbåndet, så jeg kan ikke løpe f. Eks, men kan sykle, ro osv hvis jeg vil få opp pulsen. Du må bare akseptere at de neste ukene blir det ikke trening, men jeg forstå det er vanskelig, for det er en omstilling. Tenk litt over hva du har lyst til å gjøre som du vanligvis ikke kan - lese bøker? Tegne? Se noen serier? Få besøk av venner og familie? Prøv å gjøre noe positivt ut av det. 

Lykke til, det ordner seg

Anonymkode: d5405...c80

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår kjempegodt at du er frustrert over skaden og at du må holde deg i ro. De svarene du får er trolig fra mennesker som ikke er like glad i fysisk aktivitet som deg. Alle mennesker som er avhengig av trening for å ha det bra med seg selv skjønner at det å skade seg er utrolig kjedelig og at det går på humøret løs. Men det er veldig individuelt hvor viktig fysisk aktivitet er for den enkelte. Jeg er selv som deg, elsker å trene og trener 2timer om dagen. Driver med løping, ski og sykling. Jeg har selv blitt skadet og satt ut av det, og jeg ble veldig deprimert. Jeg prøvde virkelig å gjøre det beste ut av situasjonen, men jeg datt i kjelleren. Jeg forsøkte å se det positive, men humøret mitt dalte enormt.Det handler ikke bare om at man "ikke tar seg sammen" og godtar situasjonen og gjør det beste ut av det, men fordi du ikke lenger får de endorfinene treningen gir deg så kan man bli deprimert.Det er veldig forskjell på en som trener 2 ganger i uka og de som trener hver dag. Men mitt beste råd til deg er å jobbe med hodet, du har fått en skade som rett og lett gjør et veldig vanskelig å få opp pulsen, og man merker at formen blir dårligere etter nå lang periode med inaktivitet. Men driver du konkurranseidrett? For det er ikke skadelig for helsa di at kroppen din får nå pause, du har masse grunnlag. Men hvis du driver med typ løping og konkurrerer så tar det tid å bygge seg opp etter en skade. Hurtigheten må trenes opp igjen.Men det tar ikke allverdens tid for har du trent over tid så ligger grunnlaget der. Mine råd er iallefall å legge til rette for at du ikke blir deprimert. Finn andre givende aktiviteter du kan drive med, les bøker, sitt ute og nyt frisk luft, tren styrke på overkropp, se TV serier, vær sosial.Det er rett og slett mine beste tips. Jeg tror det er viktig at du lar hoften få helt ro, sånn at restitusjonstiden går kjappest. Veldig viktig å følge alle rådene du får av helsepersonell. Men fra et helseperspektiv så er dette null krise, kroppen din finner tilbake formen raskt. Men jeg skjønner veldig godt at dette er kjedelig for deg. Masse god bedring! 

Anonymkode: 47ab9...916

Tusen takk for langt og støttende svar! Du har jo rett, det sitter i hodet. Jeg er veldig redd for å bli lat og legge på meg, for å være ærlig. Er det lurt å justere ned kaloriinntaket? Jeg er glad i mat og vant til å spise en del til hvert måltid. 

Anonymkode: b05b7...229