En tråd om dysfunksjonelle relasjoner

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg ønsker en tråd om dysfunksjon i mellommenneskelige relasjoner. Det være seg dysfunksjon i nære relasjoner som familie (foreldre, barn, søsken, utvidet familie osv), i partnerforhold, med venner eller men også kollegaer og andre mennesker vi må forholde oss til i hverdagen. 

Mer spesifikt ønskes det en tråd hvor temaet gjennomgående er å dele kunnskap om narsissisme (en person som bryr seg mer om seg selv enn andre, noen ganger "til syvende og sist", og som fra dette grunnlaget skaper vondt for andre. Dette kommer til syne på mange forskjellige måter, det finnes termer for det og kunnskap rundt det, og det er det vi kan diskutere her) og hvordan da narsissisme ++ påvirker andre mennesker.  

En tråd hvor vi som ble offer for dette står samlet for å støtte hverandre opp og hvor vi forhåpentligvis kan få delt/opparbeidet oss kunnskap nok til å kunne begynne på veien til å kvitte oss med offermentaliteten vi også sitter på. Målet er vel å bli mentalt og emosjonellt sunne, oppegående og reflekterte mennesker -så vi kan være med på å skape gode energier i oss selv og lettere gå igjennom livet med gode relasjoner til våre nye familier og venner (og resten av folket) fremover. For å få til dette må vi lære om hva vi har vært igjennom, finne våre standpunkt og grenser, og lære om de som skader.

 

For min del har Youtube vært min store redning i et forsøk på å forstå meg på min egen situasjon og familie. Og også da se menneskene heg har tiltrukket meg i voksenlivet. Nederst i posten vil jeg starte med å dele noen videoer for å sette det i gang.

Jeg håper dere som føler dere "hjemme" i denne posten vil fortsette å være med å dele videre.

Forresten: jeg er en av de som har vokst opp uten fysisk vold og rus, men med skjulte narsissister som oppfører seg både bra/kjærlig/givende; men som også er emosjonellt neglisjerende og til tider utfører bevisste ondartede handlinger, ikke bare ubevisste. Jeg har opplevd kontroll og manipulering. Det lå mye skyld, skam og kontroll i lufta hos oss. Det var også rett og slett slik at de motarbeidet at jeg skulle få lov til å velge livet mitt selv. (Infantilizing 1. To treat or condescend to as if still a young child. )

Det har tatt tid å forstå.

Alt var "normalt", ja utenom falskhet, manipulering, gaslighting (mer om det senere), kontroll, løgner og usikkerhet -og og og.. Jeg ble medavhengig og ble først i voksen alder klar over dette. Mine foreldres relasjon til meg går igjen som et ekko i hodet og i livet mitt, jeg "er til" for å leve for dem, uansett hvor dårlig de behandler meg. I dag holder jeg på å bryte kontakt for å få kjenne på min egen kjerne, og skape min egen plattform i livet. 

Jeg har venner som har opplevd både rus og slag fra familie, og graver vi dypere så finner vi flere likheter enn det man skulle tro. Problemene våre i voksen alder ligger ofte i å lære seg å ta vare på oss selv emosjonellt, og kunne sette sunne grenser. Vi hadde nære relasjoner som tråkket på oss, ikke viste respekt, ikke støttet oss i våre valg og gikk langt over grensen for hva som er sunt og riktig for et barn/menneske. Derfor er denne tråden for alle.

Du trenger altså ikke å være barn av en alkoholiker/rusmisbruker for å bli det man kaller medavhengig (codependent) eller få andre reaksjoner (noen blir selv narsissistiske, borderline, bipolar osv. Verre enn sitt opphav eller mildere, det er alltid en skala og hvert menneske reagerer forskjellig).

Det handler om det psykiske spillet dette her, og edru ikke-voldelige folk kan altså også være slemme. Rik og fattig betyr lite. Utdannelse likeså. Om de bærer masken så skjult at ingen ser, eller om de kjefter i offentlighet og behandler andre dritt, så er det bare forskjellige former for giftighet. 

Alle skalaene av giftig oppførsel eksisterer fra mild til ekstrem, i alle sosiale lag i alle mellommenneskelige relasjoner. 
Men noen av oss opplever altså at det andre mennesker driver med som så livsinngripende eller livsovertagende i eget liv, at vi har behov for hjelp for å finne veien ut.

Uansett hva du har opplevd, og uansett om du vil være med i denne tråden, så håper jeg du der ute i det minste hører dette:

JA, mennesker som behandler andre dritt har ofte opplevd vonde ting selv, de har også vonde minner fra barndom og voksenliv. MEN, det er DERES jobb å selv sette fokus på seg og sitt og bearbeide dette. En narsissist er, blant annet, en som skaper vondt og nekter for at de har skyld i noe som helst etterpå. De legger skylda alle andre steder, eller blir martyren som sier "er alt min feil nå da liksom". De evner ikke å se sin egen part i det hele, og om de gjør ser de ikke noe galt i det. De fleste ting de gjorde skjedde i "beste mening" eller "fordi du fortjente det".

Det er IKKE ditt ansvar å rehabilitere/hjelpe/fikse noen andre, spesielt de som gjør deg vondt. Du har som oppgave å bli til ditt eget selstendige, balanserte menneske som har det BRA!

Og du har LOV til å FORLATE relasjoner og ha null kontakt med dem om relasjonene oppleves som vonde, skadelige, usikre og giftige -UANSETT om det er nær familie eller en kjæreste eller en kollega. 

De ENESTE som ikke skal/bør forlates, er dine egne barn under 18år, da søker man hjelp. 

Du KAN IKKE FORANDRE dine foreldre, din partner, din venn, din kollega. 

 

Din jobb er å ta vare på deg selv.

 

Første videoer ut er litt om forskjellen på sunne mellommenneskelige relasjoner og dysfunksjonelle.

Håper dere er med å drar tråden videre!    

 

 

 

 

Anonymkode: e6570...2de

[AnonymBruker]

Har for ikke så lenge siden, dumpet ei veninne av meg som har trekkene psykopat/narsissisme i seg. Jeg kjente at hun gradvis brøt meg ned, til det nesten ikke var noe igjen av meg(selvtillit). Hun manipulerer alle på sin vei, smisker og sleiker ræv ute. Mens når vi hang sammen så drev hun med sin storstilte narsissisme. Hun sa i mot alt jeg sa,  prøvde å påføre meg skyld og skam, skrøt av seg selv og hadde grandiose storhetstanker. Hun reagerer absolutt ikke som alle andre følelsesmessig, og er både kald og kalkulerende. Hun later bare  som at hun har følelser. Men det hele er et dårlig spill med godt innøvde replikker. 

Nå etter at jeg kvittet meg med henne, lever hun livet uten et eneste snev av skyldfølelse. Hun har skrudd på sjarmen, og legger et solid stykke arbeid med å forføre nye offre. Ingen ser ut til å være i stand til å gjennomskue dette falske trollet, som dessuten lever under et falskt navn. 

Ingen er i stand til å se at hun ikke gir en dritt til fellesskapet, men bare utnytter og graver til seg gratis goder. Det er helt utrolig..

Jeg er uansett takknemlig for å slippe å ha dette uvesenet i livet mitt. At vedkommende finner seg nye offre, er et godt tegn for min del. For hun har da "gitt opp meg".

Mitt største ønske er uansett at hun en dag blir avslørt, og får seg et helvetes styr  Min selvtillit er tynnslitt, men på bedringens vei. Jeg føler meg bedre nå enn når jeg hadde kontakt med henne.

Anonymkode: a7c19...bdd

[AnonymBruker]

Så bra at du kuttet henne ut 

Anonymkode: c1f18...24d

[AnonymBruker]

Hjelpes! Så mye kvasipsykologisk tullprat på en plass. Gjør dere selv en tjeneste, og kutt ut dette tøvet, og heller skaff dere skikkelig kompetanse på feltet! 

Anonymkode: eebae...769

[AnonymBruker]

Anbefaler også: youtube: Inner integration / Meredith Miller

Blogg : psykopati og kjærlighet

Bøker: In sheeps clothing, pshycopath free ( fås på amazoon )

 

Anonymkode: 9f3f1...507

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har for ikke så lenge siden, dumpet ei veninne av meg som har trekkene psykopat/narsissisme i seg. Jeg kjente at hun gradvis brøt meg ned, til det nesten ikke var noe igjen av meg(selvtillit). Hun manipulerer alle på sin vei, smisker og sleiker ræv ute. Mens når vi hang sammen så drev hun med sin storstilte narsissisme. Hun sa i mot alt jeg sa,  prøvde å påføre meg skyld og skam, skrøt av seg selv og hadde grandiose storhetstanker. Hun reagerer absolutt ikke som alle andre følelsesmessig, og er både kald og kalkulerende. Hun later bare  som at hun har følelser. Men det hele er et dårlig spill med godt innøvde replikker. 

Nå etter at jeg kvittet meg med henne, lever hun livet uten et eneste snev av skyldfølelse. Hun har skrudd på sjarmen, og legger et solid stykke arbeid med å forføre nye offre. Ingen ser ut til å være i stand til å gjennomskue dette falske trollet, som dessuten lever under et falskt navn. 

Ingen er i stand til å se at hun ikke gir en dritt til fellesskapet, men bare utnytter og graver til seg gratis goder. Det er helt utrolig..

Jeg er uansett takknemlig for å slippe å ha dette uvesenet i livet mitt. At vedkommende finner seg nye offre, er et godt tegn for min del. For hun har da "gitt opp meg".

Mitt største ønske er uansett at hun en dag blir avslørt, og får seg et helvetes styr  Min selvtillit er tynnslitt, men på bedringens vei. Jeg føler meg bedre nå enn når jeg hadde kontakt med henne.

Anonymkode: a7c19...bdd

Sjarm og smiger, Røde flagg NR 1.

Anonymkode: 9f3f1...507

[AnonymBruker]

Kjære vene! Meredith Miller er en litt useriøs New Age-artig coach og ikke en velkvalifisert psykiater. En blogg og en populærpsykologisk pseudobok er ikke nok. Du bør gå på universitetsbiblioteket og forelesninger av fagfolk. Ordet psykopat er foreldet. Bombe: Google har ikke svaret på alt, og å beskylde noen for å være narsisster bør du være forsiktig med. 

Anonymkode: eebae...769

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære vene! Meredith Miller er en litt useriøs New Age-artig coach og ikke en velkvalifisert psykiater. En blogg og en populærpsykologisk pseudobok er ikke nok. Du bør gå på universitetsbiblioteket og forelesninger av fagfolk. Ordet psykopat er foreldet. Bombe: Google har ikke svaret på alt, og å beskylde noen for å være narsisster bør du være forsiktig med. 

Anonymkode: eebae...769

Hun er ikke useriøs, hun er veldig dyktig med det hun gjør.

Hun snakker også med velkvalifiserte psykriatere. Dr George Simon er et eksempel.

Anonymkode: 9f3f1...507

[AnonymBruker]

Jaha! Og du er kvalifisert til å stille diagnose på dine foreldre TS? 

Dette lukter lang vei. 

Anonymkode: eebae...769

[AnonymBruker]

En liten populærpsykologisk bok, noen YouTube-videoer, en nærmest rosa blogg, og du vil kutte kontakten med de eneste foreldrene du har? 

Det hele virker lite gjennomtenkt. Du må huske på medisinerstudentsyndromet. 

Leser du om noe abnormalt vil du også selv føle deg syk, eller i en periode tro at dine omgivelser også har det. 

Mye av det som skrives i sånne bøker, kan passe på de fleste. Du bør heller øve opp din evne til kildekritikk, skepsis og kritisk tenkning. 

Anonymkode: eebae...769

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En liten populærpsykologisk bok, noen YouTube-videoer, en nærmest rosa blogg, og du vil kutte kontakten med de eneste foreldrene du har? 

Det hele virker lite gjennomtenkt. Du må huske på medisinerstudentsyndromet. 

Leser du om noe abnormalt vil du også selv føle deg syk, eller i en periode tro at dine omgivelser også har det. 

Mye av det som skrives i sånne bøker, kan passe på de fleste. Du bør heller øve opp din evne til kildekritikk, skepsis og kritisk tenkning. 

Anonymkode: eebae...769                 JA TIL KUNNSKAP !

Heldigvis har NORMALE mennesker fått innpass på youtube slik de kan lære oss normale og sile  ut de som er giftige, det er nemlig MANGE av dem.

Anonymkode: 9f3f1...507

[AnonymBruker]

Så alle som kommer med motargumenter er giftige? Javel. 

Anonymkode: eebae...769

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så alle som kommer med motargumenter er giftige? Javel. 

Anonymkode: eebae...769 Legg Av VA, Merdith Miller gjør en kjempejobb for mennesker utsatt for narissister, det er nemlig flere det ute enn vi tror, ja til kunnskap.

 

Anonymkode: 9f3f1...507

[AnonymBruker]

Det som bekymrer meg er: kan mottagerne av denne kunnskapen bruke det de lærer? 

1) Lekfolk stiller diagnoser på andre mennesker i hytt og pine. 

2) Psykologi er ingen eksakt vitenskap. 

3) Det er stigmatiserende for folk som får beskyldninger mot seg om å være narsissist. 

4) Psykologi er et 6 års langt studium for en grunn. 

Men du...du må gjerne være helfrelst. Altså! Hvis du nå absolutt vil det. Vær bare klar over at du ikke er kvalifisert til å stille diagnose på noen! 

Takk for meg! 

Anonymkode: eebae...769

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det som bekymrer meg er: kan mottagerne av denne kunnskapen bruke det de lærer? 

1) Lekfolk stiller diagnoser på andre mennesker i hytt og pine. 

2) Psykologi er ingen eksakt vitenskap. 

3) Det er stigmatiserende for folk som får beskyldninger mot seg om å være narsissist. 

4) Psykologi er et 6 års langt studium for en grunn. 

Men du...du må gjerne være helfrelst. Altså! Hvis du nå absolutt vil det. Vær bare klar over at du ikke er kvalifisert til å stille diagnose på noen! 

Takk for meg! 

Anonymkode: eebae...769

 

Anonymkode: 9f3f1...507

[AnonymBruker]

På 12.4.2018 den 22.03, AnonymBruker skrev:

Har for ikke så lenge siden, dumpet ei veninne av meg som har trekkene psykopat/narsissisme i seg. Jeg kjente at hun gradvis brøt meg ned, til det nesten ikke var noe igjen av meg(selvtillit). Hun manipulerer alle på sin vei, smisker og sleiker ræv ute. Mens når vi hang sammen så drev hun med sin storstilte narsissisme. Hun sa i mot alt jeg sa,  prøvde å påføre meg skyld og skam, skrøt av seg selv og hadde grandiose storhetstanker. Hun reagerer absolutt ikke som alle andre følelsesmessig, og er både kald og kalkulerende. Hun later bare  som at hun har følelser. Men det hele er et dårlig spill med godt innøvde replikker. 

Nå etter at jeg kvittet meg med henne, lever hun livet uten et eneste snev av skyldfølelse. Hun har skrudd på sjarmen, og legger et solid stykke arbeid med å forføre nye offre. Ingen ser ut til å være i stand til å gjennomskue dette falske trollet, som dessuten lever under et falskt navn. 

Ingen er i stand til å se at hun ikke gir en dritt til fellesskapet, men bare utnytter og graver til seg gratis goder. Det er helt utrolig..

Jeg er uansett takknemlig for å slippe å ha dette uvesenet i livet mitt. At vedkommende finner seg nye offre, er et godt tegn for min del. For hun har da "gitt opp meg".

Mitt største ønske er uansett at hun en dag blir avslørt, og får seg et helvetes styr  Min selvtillit er tynnslitt, men på bedringens vei. Jeg føler meg bedre nå enn når jeg hadde kontakt med henne.

Høres ut som en sterk og god avgjørelse. Glad på dine vegne! Angående ditt siste avsnitt, så er det sikkert noe den typen er redd for, for de må jo vite at det er en god del mennesker som har mye dritt på dem. Kanskje det er derfor hun har byttet navn......  ? Jeg hadde en kompis en gang som gjorde noe lignende. Det begynte så lovende, før jeg plutselig begynte å så hint av nye sider og det ble bare verre og verre. Så vidt jeg vet byttet han ikke navn, men han flyttet hjem til foreldrene sine. Mulig det var fordi han ikke bare hadde brent vår bro, men også mange andre.

Anonymkode: 09116...1c4

[AnonymBruker]

Jeg har nylig funnet ut at noen eks-venner av meg har sterke narsissistiske trekk. Det som virkelig fikk øynene mine opp var denne beskrivelsen: 
"Jeg kaller narsissister sektledere. I sine familier råder de som sektledere og familien er deres sekt som skal tjene narsissistens mange krumspring og galskap, skjerme fasaden, bane vei for narsissisten og forsvare dem for omverden. Sektens medlemmer er narsissistens trofaste tjenere og er de ikke, gjør noen opprør, blir de behørig straffet."

De som var vennene mine var virkelig en liten sekt. De isolerte seg fra resten av verden og hadde sitt eget "trossystem". Etter jeg brøt med dem satt jeg en hel sommer og systematisk plukket fra hverandre den "troen" jeg hadde fått med å være mye sammen med dem, skremmende! Mannen isolerte også kona fra familien sin og var kritiske til alle som kom inn utenfra. Han var også kritisk til mine venner, og alt jeg gjorde også. Det som fikk begeret til å flyte over var at jeg ble interessert i noe som ikke var en del av hans "tro", og dette var truende for han. Grunnen til at jeg tilbrakte så mye tid med dem var at jeg var husløs en periode og ble boende hos dem. Ting ramlet liksom sammen rundt meg så de ble mitt "samfunn" på en måte, og på den tiden jeg bodde der ble jeg ganske hjernevasket av han mannen. De hadde hjemmeundervisning til barna også, slik hun sier at narsissister ofte har (men ikke alle hjemmeundervisere er narsissister selvsagt!), og barna som nå er voksne bor fortsatt hjemme og er helt dynket i trossystemet til faren.

 

Anonymkode: e9c4c...27f

[AnonymBruker]

On 4/12/2018 at 10:39 PM, AnonymBruker said:

Hjelpes! Så mye kvasipsykologisk tullprat på en plass. Gjør dere selv en tjeneste, og kutt ut dette tøvet, og heller skaff dere skikkelig kompetanse på feltet! 

Anonymkode: eebae...769

Nå har jeg ikke lest hele tråden for den er mega lang midt på natta og jeg kan allerede mye om dette.

Å avfeie det som tullprat er tullprat i seg selv.

Med mindre man har levd ett liv der man har 1000 tanker i hodet om hva man helt sikkert har gjort galt (for det vil alltid være noe), hver en lyd gjør en redd og man er nærmest opplært med ett blikk eller tonefall at nå kommer det. Hvor man føler seg totalt hatet og som det aller verste mennesket i verden fra barnehagealder av. Hvor man blir fortalt at man har drømt eller funnet på ting som er bagateller og tilslutt sitter der og lurer på om man ikke er direkte syk i hodet for man husker det krystallklart. Hvor man har null privatliv og føler at noen alltid ser hvor dum du ser ut for "tenk hvis Line i barnehagen så hvor stygg du så ut nå?". Hvor de få komplimentene man får vil alltid følges av noe negativt i samme setning, man må for guds skyld ikke glemme de gangene man har gjort noe dumt! Alt påpekes, hvordan du sitter, står, spiser, snakker, hva du liker, hvordan du ser ut, og hvor teite tingene du liker er hele tiden. Hvor noen avfeier hvordan du føler deg konstant (eller gjør narr av det) og forteller deg hva som er riktig følelse, og selv når du bare sitter der og har det helt fint så skal de fortelle deg at du egentlig føler deg på en annen måte. Hvor kommentarer som "fin kjole" blir sett på som en dyp fornærmelse, fordi de vet jo egentlig at du mente motsatt og at du er så slem og slu. Man legger seg og stresser over at man har glemt noe, og våkner i panikk over at man sikkert har sovet for lenge eller sett teit ut når man sov.

Ja med mindre man har levd ett liv som det så skjønner man det bare ikke. Man har ingen sted å flykte hvor man kan være seg selv for man blir helt hjernevasket til å tro at man er som djevelen selv fordi man ikke gjør noe så teit som å re opp senga ordentlig. Man hater seg selv og tror foreldre er helt perfekte mennesker som er engler som klarer å holde ut med ett forferdelig barn som en selv. Fra så lenge man kan huske!

Det blir ekstra mind fuck når foreldrene dine roser deg opp i skyene som en fantastisk person når andre mennesker er rundt, men aldri direkte til deg. Verdens beste karakterer! Men direkte får man høre at man ikke har gjort god nok innsats. Man tenker at man er elsket men får aldri høre det fra foreldrene sine. Er ikke det rart? Tenkte ikke over det en gang før jeg ble eldre. Klemming og glad i deg og sånn har jeg aldri hatt, trodde det bare var sånn klisj i tv-serier.

Har man opplevd det så vet man eksakt hva det snakkes om. Det er som om noen ser ut av ett vindu etter å ha vært innelåst i en kjeller hele livet og ser at sola faktisk er gul, den er ikke blå som du har blitt fortalt hele livet og blitt latterliggjort for når du har stillt spørsmål ved det.

Jeg kommer absolutt ikke til å sette noen diagnose på mine foreldre, men jeg kan se på det de har gjort og se at ALLE de typiske narsissistiske trekkene har jeg måtte leve med.

Men du mener vel at man må ha kompetanse for å gjenkjenne psykisk terror?

Rart det der hvordan psykisk belastende forhold får man beskjed om å komme seg vekk fra så fort som mulig, men når det gjelder barn som snakker om sine foreldre..... neeeeeei.... det går altså ikke, med mindre man ble slått så var det ikke noe galt.

Men hei, her kommer sikkert du og skal latterligjøre meg du også   Det er greit, jeg er vant til at de to viktigste personene i mitt liv avfeier hvordan jeg har det så skal nok klare deg også.

Anonymkode: c4d5d...681

[AnonymBruker]

På ‎09‎.‎04‎.‎2018 den 18.13, AnonymBruker skrev:

Jeg har venner som har opplevd både rus og slag fra familie, og graver vi dypere så finner vi flere likheter enn det man skulle tro.

Jeg tror rus og slag kan være lettere å takle, rett og slett fordi det er så konkret og lett å se hvem som er den skyldige, nemlig den som er avhengig av rus og den som slår. Gaslightning, manipulering og psykisk vold er mye mer komplisert og vanskeligere å forstå, særlig for barn men også for voksne, ( det hadde vært mye lettere å takle at han slo istedet for å psyke meg ned) med slike mekanismer inni bildet kan offeret bli den skyldige, ala, barnet føler seg som den slemme, selv om det egentlig er foreldrene som mobber og trakasserer.

Anonymkode: 500bf...997