Svigermor ødelegger forholdet mitt😔😔

[Fortvilet111]

Hva er det med svigermødre? Vi hadde et fantastisk forhold før jeg ble gravid.  I forkant av graviditeten kom hun med lovnader om at hun kom til å stille opp så fælt, jeg skulle ikke mangle noe, alt jeg ønsket å spise skulle jeg få osv. Og jeg hadde en forventning om å nyte graviditeten med henne, snakke med henne om hennes erfaringer osv. Vi snakket mye på tlf, jeg hjalp henne med regninger, helseting, bank osv. Hun snakket alltid varmt om meg. Det endret seg nærmes momentant da jeg ble gravid. Dagen hun fikk vite at jeg var gravid sa hun over tlf (på høyttaler): «jeg trodde vi hadde en avtale om at dere skulle gifte dere først». Jeg svarte at jeg ikke kunne huske at jeg hadde en avtale med henne i det hele tatt. Det endte meg at hun kom med stygge kommentarer om faren min og jeg overlot til slutt tlf til samboer og gikk inn på rommet og gråt. Han tok mitt parti og irettesatte henne og det likte hun dårlig. De to eller tre gangene vi møttes under graviditeten snakket hun om hvor vanskelig det ville bli for oss å få barn, at det ville bli så tøft osv (vi har gode jobber, eier leiligheten pluss en annen leilighet vi leier ut. Vi er godt etablert). 

 

Hun har innrømmet overfor samboer at hun er sjalu på meg. Under graviditeten ønsket hun som sagt ingenting med oss å gjøre. Hun begynte å snakke stygt om meg til resten av familien hennes. Hun snakket om at jeg hadde tatt sønnen hennes fra henne osv. Vi prøvde å møte henne flere ganger for å prate ut, alle tre og samboer og henne alene, men hun ville ikke. Sendte bare stygge meldinger. En måned før termin sender hun mld og sier i hovedtrekk: bare vent deg, du tok sønnen min og jeg kan når som helst ta han tilbake. Dagen etter fødsel sender hun ny mld om at det er krig mellom henne og meg, hun skal ødelegge mellom samboer og meg, og hun driter i barnebarnet sitt, og at hun skal splitte oss opp. Jeg svarte ikke på denne mld heller. Hun reiste så på ferie i et par måneder. Samboer har fått tilsvarende meldinger, nærmest daglig. Det er sårt for han fordi han håpet at ting skulle roe seg etter fødsel. Han havner mellom barken og veden, og jeg synes det er vanskelig å prate med han om svigermor fordi han vet så inderlig godt hvordan hun er og trenger ikke meg til å fortelle han det i tillegg. 

 

Hun kom hjem fra ferie på fredag og på lørdag dro han til henne med sønnen min fordi hun plutselig ville se han. Han er nå 9 uker. Jeg uroet meg syk fordi jeg er redd hun ikke vil sønnen min det beste. Han hadde grått fælt der og hun hadde kokt opp vann med noen blader mynte og suketter oppi. Jeg er ikke komfortabel med så mye suketter, men det kan være fordi jeg er paranoid ifht henne nå.. jeg vet ikke. Det jeg definitivt ikke likte var at hun smurte honning rundt tutten på flasken med myntevann! Det sa jeg til samboer at aldri skulle skje igjen fordi så små barn skal ikke ha i seg honning! Han sa svigermor sa at de bestandig fikk honning som små, og jeg sa det spiller ingen rolle. Sønnen min skal ikke ha det i seg. Samboer fortalte forøvrig at etter å ha drukket myntevannet rapet sønnen min tre ganger og sovnet raskt etter. Fordi han var så urolig på lørdag skal samboer dit igjen i dag fordi hun gjerne ville se han igjen. 

 

Etter at hun har nektet å ha noe med oss å gjøre, i tillegg til alt stygt hun skriver til oss, så er jeg redd for at hun plutselig skal kreve masse plass og ta seg til rette. Jeg aner ikke hvordan jeg skal kunne snakke med samboer om dette fordi han er så glad for at svigermor og barnebarn endelig har fått treffe hverandre. Har noen noen tips eller råd å komme med? Jeg ser mange opplever at svigermor tar over alt fra graviditeten og utover. Men i mitt tilfelle har hun ikke ønsket å ha noe med meg/oss å gjøre i et år.. og nå når sønnen min er blitt 9 uker så vil hun plutselig treffe han... jeg er redd hun vil prøve å gjøre alvor av å ødelegge min lille familie:(

[AnonymBruker]

Ikke la hun være alene med han når hun ikke respekterer deres oppdragelse. Honning skal dessuten IKKE gis til spedbarn! Så der har du helt rett! Bli med og pass på. Vil hun ha kontakt med barnebarnet må hun også respektere deg! 

 

Anonymkode: ce1e5...a91

[AnonymBruker]

Hva kan hun gjøre da liksom? Hun kan sende meldinger med dritt og da kan man blokkere nummeret hennes. Du kan blokkere nummeret hennes med en gang. La han ha med barnet dit men at hun ikke er velkommen til dere. Bli enige om hva barnet får i seg og ikke, litt sukkervann er godkjent for å roe en vond barnemage. Det andre han fikk i seg må dere bli enige om at ikke er greit. 

Anonymkode: b04ec...331

[AnonymBruker]

Jeg tolker det som om at denne kvinnen er fra en HELT annen kultur der barn født utenfor ekteskap er sett ned på - veldig ned på.

Dette burde du tenkt på før du ble gravid. Jeg synes dere begge har rotet dette veldig til for der selv. 

Anonymkode: e10c8...2d1

[Tatja]

Hvis det du sier er riktig, er dama syk. Evt mistenker jeg at det har skjedd ting her som du ikke opplyser om. Du vil ikke få gode råd, så lenge du holder tilbake informasjon. Samboeren din er ikke mellom barken og veden. Han står med beina godt plantet oppi dette, og må ha ryggrad til å stå ved din side, hvis dama har behandlet deg/dere så dårlig. 

[Fortvilet111]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tolker det som om at denne kvinnen er fra en HELT annen kultur der barn født utenfor ekteskap er sett ned på - veldig ned på.

Dette burde du tenkt på før du ble gravid. Jeg synes dere begge har rotet dette veldig til for der selv. 

Anonymkode: e10c8...2d1

Jada, hun er fra en annen kultur, men vi giftet oss etter hennes kultur lenge før jeg ble gravid. Den var hun selv med på å planlegge og vi feiret med nærmeste familie. Vi har bare ikke hatt den store bryllupsfesten ennå. 

[AnonymBruker]

Forholdet mitt... sønnen min.... har du ingen form for felleskapsfølelse med din samboer? Og uvenner med svigermor. Kanskje du må gå litt i deg selv også. 

Anonymkode: 5fc0c...d60

[Fortvilet111]

5 minutter siden, Tatja skrev:

Hvis det du sier er riktig, er dama syk. Evt mistenker jeg at det har skjedd ting her som du ikke opplyser om. Du vil ikke få gode råd, så lenge du holder tilbake informasjon. Samboeren din er ikke mellom barken og veden. Han står med beina godt plantet oppi dette, og må ha ryggrad til å stå ved din side, hvis dama har behandlet deg/dere så dårlig. 

Hadde jeg ikke ønsket råd, hadde jeg vel heller ikke postet dette her..? Synes du er urimelig som mistenker at jeg holder tilbake informasjon, jeg skriver jo nettopp her fordi jeg hverken vet fram eller bak. 

[AnonymBruker]

Ett årsgrense på honning!!

Slik hun oppfører seg så er han ikke mellom barken og veden, hun har stilt seg laaaangt uttafor skoglinja. Han burde drite i henne og bry seg med dere i stedet.

Hun kan komme krypende når hun er klar.

Anonymkode: e97da...b32

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Fortvilet111 skrev:

Jada, hun er fra en annen kultur, men vi giftet oss etter hennes kultur lenge før jeg ble gravid. Den var hun selv med på å planlegge og vi feiret med nærmeste familie. Vi har bare ikke hatt den store bryllupsfesten ennå. 

Og nå er dere plutselig gift likevel... Hvorfor var det en konflikt da? Tuller du med oss? Du skriver jo konsekvent «samboeren min».

Anonymkode: 5fc0c...d60

[AnonymBruker]

Og nå er dere plutselig gift??

Du holder tilbake info. for å skape mer debatt/drama. 

Anonymkode: e10c8...2d1

[Fortvilet111]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forholdet mitt... sønnen min.... har du ingen form for felleskapsfølelse med din samboer? Og uvenner med svigermor. Kanskje du må gå litt i deg selv også. 

Anonymkode: 5fc0c...d60

Jeg skrev også at hun ikke ønsket noe med OSS å gjøre, at VI prøvde å møte henne flere ganger. Det er sårt for HAN.. jeg skrev at jeg kanskje er paranoid nå fordi det har skjedd så mye. Hjelpes, jeg trodde man skulle kunne lufte ting her inne. Jeg ber om tilbakemeldinger fordi jeg er redd for at forholdet skal gå dukken sånn som hun holder på, og jeg er redd for at hun ikke vil det beste for barnebarnet sitt.. takk for en meget lite konstruktiv melding i en fortvilet situasjon, anonymbruker

[Alvario]

Om dette er reelt er det samboeren din som ødelegger forholdet. Om disse meldingene har kommet slik du legger det frem burde mannen din brutt kontakten med moren og krevd at hun hadde lagt seg langflat for dere begge før kontakten ble etablert igjen

[Fortvilet111]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og nå er dere plutselig gift likevel... Hvorfor var det en konflikt da? Tuller du med oss? Du skriver jo konsekvent «samboeren min».

Anonymkode: 5fc0c...d60

Jeg skriver konsekvent samboer fordi vi er ikke offisielt gift. Den måten som godkjennes som «gift» for henne, er ikke godkjent i Norge. Vi er derfor ikke registrert som gift, men i henhold til hennes kultur er vi det. Nei, jeg tuller ikke med dere. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Fortvilet111 skrev:

Jeg skriver konsekvent samboer fordi vi er ikke offisielt gift. Den måten som godkjennes som «gift» for henne, er ikke godkjent i Norge. Vi er derfor ikke registrert som gift, men i henhold til hennes kultur er vi det. Nei, jeg tuller ikke med dere. 

Lurer nå veldig på hva slags "kultur" dette er. Høres rart ut.

Anonymkode: 62e33...887

[exictence]

Dette tenker jeg er en stor skuffelse og en sorg for deg. Du har mistet en (din svigermor) som du hadde et godt forhold med og forholdt seg koselig overfor deg i begynnelsen. At hun etter graviditeten forandret seg så tydelig slemt mot deg behøver du ikke ta personlig, for denne oppførselen går jo ikke an. Det er nok hun som har et stort problem. Det kan ikke dere hjelpe for. Dere kan prøve å ta det opp, som dere jo har gjort, men det er ikke deres problem. 

Dere må bare fortsette å stå på deres og være bestemt om hva som er riktig for deres barn. Håper din mann kan gi tydelig beskjed til sin mor at det er dere to, mor til sitt barn (deg) og ham som bestemmer over deres barn. Uttrykk gjerne at det er hyggelig å høre om hun kommer med synspunkter, men at hun må respektere om dere ser det på en annen måte.

[Fortvilet111]

1 minutt siden, exictence skrev:

Dette tenker jeg er en stor skuffelse og en sorg for deg. Du har mistet en (din svigermor) som du hadde et godt forhold med og forholdt seg koselig overfor deg i begynnelsen. At hun etter graviditeten forandret seg så tydelig slemt mot deg behøver du ikke ta personlig, for denne oppførselen går jo ikke an. Det er nok hun som har et stort problem. Det kan ikke dere hjelpe for. Dere kan prøve å ta det opp, som dere jo har gjort, men det er ikke deres problem. 

Dere må bare fortsette å stå på deres og være bestemt om hva som er riktig for deres barn. Håper din mann kan gi tydelig beskjed til sin mor at det er dere to, mor til sitt barn (deg) og ham som bestemmer over deres barn. Uttrykk gjerne at det er hyggelig å høre om hun kommer med synspunkter, men at hun må respektere om dere ser det på en annen måte.

Jeg setter stor pris på at du tok deg tid til å skrive til meg. Ja, jeg synes det er sårt og leit, og skulle ønske vi kunne hatt det slik som vi har hatt det de siste 3 årene. For meg oppleves situasjonen som håpløs. På en måte er det fint at han besøker moren sin med sønnen vår uten meg, for jeg vet ikke om jeg er helt klar for å treffe henne ennå. På en annen side plages jeg litt av det også, fordi jeg kanskje føler at vi burde prøve å normalisere situasjonen først før sønnen vår havner midt oppi dette. 

[FluffyJuggernaut]

Her får jo svigermor det slik som hun vil, tid med sønn og barnebarn uten deg. Syns faktisk at om hun vil ha forhold til sønnen deres, så må hun behandle deg med respekt. Så syns ikke dere skal fortsette med å sende sønnen med mannen på besøk til henne hele tiden. Nå må hun møte dere på midten å komme hjem til dere. Dere blir kanskje ikke bestevenner, men begge bør gjøre en innsats for mannen og barn. 

Hadde heller ikke følt meg trygg på at mannen tør å si i fra til mamman sin, siden han tillot honning på smokken. Selv jeg som ikke har barn vet at unger under 1 år skal ikke ha honning.

[exictence]

5 minutter siden, Fortvilet111 skrev:

 Ja, jeg synes det er sårt og leit, og skulle ønske vi kunne hatt det slik som vi har hatt det de siste 3 årene. For meg oppleves situasjonen som håpløs. På en måte er det fint at han besøker moren sin med sønnen vår uten meg, for jeg vet ikke om jeg er helt klar for å treffe henne ennå. På en annen side plages jeg litt av det også, fordi jeg kanskje føler at vi burde prøve å normalisere situasjonen først før sønnen vår havner midt oppi dette. 

Du kan jo invitere henne til dere. Kanskje dere kan ha en nøytral om ikke hyggelig tone sammen når dere 3 er sammen hjemme hos dere. Det er jo noe hun sikkert setter pris på å bli invitert, og vil vise mer respekt da? Men vile sørget for at din mann også var der.

[Fortvilet111]

2 minutter siden, FluffyJuggernaut skrev:

Her får jo svigermor det slik som hun vil, tid med sønn og barnebarn uten deg. Syns faktisk at om hun vil ha forhold til sønnen deres, så må hun behandle deg med respekt. Så syns ikke dere skal fortsette med å sende sønnen med mannen på besøk til henne hele tiden. Nå må hun møte dere på midten å komme hjem til dere. Dere blir kanskje ikke bestevenner, men begge bør gjøre en innsats for mannen og barn. 

Hadde heller ikke følt meg trygg på at mannen tør å si i fra til mamman sin, siden han tillot honning på smokken. Selv jeg som ikke har barn vet at unger under 1 år skal ikke ha honning.

Takk for svar! Du har rett, jeg vil ikke det skal bli sånn at han drar dit alene med sønnen vår flere ganger i uken. Det spiser jo fort av den lille tiden samboer og jeg har sammen også. Han jobber til sent de fleste dager så kveldene er dyrebare for oss. Dersom vi ber henne til oss, tenker du det er lurt å skuffe ting under teppet og være overfladisk hyggelig? Eller tenkte du at vi kunne prate ut først?