Få barn tidlig eller sent?

[AnonymBruker]

Hei, jeg har en samboer som maser på å få barn, han er 27, og jeg er 22. Jeg vil gjerne dele livet mitt med han, og få barn etterhvert, men har alltid tenkt at jeg ville vente til jeg ble 30+. Noen som har fått barn tidlig eller sent som vil dele sine erfaringer? Pro og cons.

Anonymkode: a2257...4c9

[Wonders]

Jeg fikk mine når jeg var 34 og 36 år. Kunne ikke fått tidlig. "Alle rundt meg" fikk det, ca 20-23 år , men jeg var ikke klar. Nå har de tenåringer og konfirmanter, mens jeg har småttiser. Noen av vennene har også begynt på nytt med attpåklatt , som er veldig stas for de eldste barna ser det ut til.

 

Jeg ville være mer stabil og erfaren, tryggere og ferdig med reiselysten, ha fast full jobb, fast bolig, være godt gift...Så jeg er sååå glad for at jeg fikk dette for det må være vondt å ikke være enige. For vi ville i utgangspunktet ikke ha barn, og fikk ikke noe pés fra noen ved det valget etter at vi sa klart i fra.

 

For oss var dette heller en diskusjon som utartet seg etter mange år, enn at en av oss hadde bestemt seg og måtte overtale den andre. Jeg håper dere to finner ut av det og gjør det som er best for  deg. 

 

Endret 10. april 2018 av Wonders

[AnonymBruker]

Veldig glad for at jeg startet tidlig. Er midt i 40-åra og ferdig med barn 😊

Anonymkode: 9dfb6...9ca

[AnonymBruker]

Jeg har fått både tidlig og seint Fikk første når jeg var 21 og neste når jeg var 44, er 46 nå. For meg har det meste vært positivt med å få en i godt voksen alder, men de få argumentene i mot å få så seint er ganske gode. Det beste med å få i voksen alder er at økonomien, jobb og bo-situasjon er på stell. Dessuten er jeg for lenge siden ferdig med å leve ungdomslivet, har null behov for å gå ut, feste og den slags. Det var jo litt av problemet med å få barn som ung voksen, det var mye jeg følte jeg gikk glipp av.
På den andre siden, hadde første ungen unge besteforeldre, nå er det bare en av de som lever, og også h*n begynner å bli gammel. Legg til at jeg selv vil dra på årene når yngsten får barn, og det er gode argumenter for å få litt tidligere.
Ingen fasit fikk du fra meg, men kanskje noe å tenke på hva som er viktigst for deg?

Anonymkode: 92349...0fb

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Wonders skrev:

Kunne ikke fått tidlig. "Alle runt meg" fikk det, ca 20-23 år , men jeg var ikke klar. Nå har de tenåringer og konfirmanter, mens jeg har småttiser. Noen av vennene har også begynt på nytt meg attpåklatt, som er veldig stas for de eldste barna ser det ut til.

Tror det er akkurat det at folk rundt oss får barn, som påvirker samboeren. I løpet av det siste året har en nær kompis av han fått barn, og en annen skal få. 

TS

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig glad for at jeg startet tidlig. Er midt i 40-åra og ferdig med barn 😊

Anonymkode: 9dfb6...9ca

Sikkert teit spørsmål  men hva gjør man som godt voksen uten barn? Blir jo ikke det samme å gå ut, eller leve livet når man er så godt voksen?

TS

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått både tidlig og seint Fikk første når jeg var 21 og neste når jeg var 44, er 46 nå. For meg har det meste vært positivt med å få en i godt voksen alder, men de få argumentene i mot å få så seint er ganske gode. Det beste med å få i voksen alder er at økonomien, jobb og bo-situasjon er på stell. Dessuten er jeg for lenge siden ferdig med å leve ungdomslivet, har null behov for å gå ut, feste og den slags. Det var jo litt av problemet med å få barn som ung voksen, det var mye jeg følte jeg gikk glipp av.
På den andre siden, hadde første ungen unge besteforeldre, nå er det bare en av de som lever, og også h*n begynner å bli gammel. Legg til at jeg selv vil dra på årene når yngsten får barn, og det er gode argumenter for å få litt tidligere.
Ingen fasit fikk du fra meg, men kanskje noe å tenke på hva som er viktigst for deg?

Anonymkode: 92349...0fb

Hmmmm, har ikke tenkt så veldig mye på det med gamle besteforeldre, får tenke på det

TS

Anonymkode: a2257...4c9

[AnonymBruker]

Fikk første det året jeg ble 26, etter litt over to års prøvetid. Skulle veldig gjerne fått nr en tidligere.

Anonymkode: 30d9f...a24

[AnonymBruker]

Jeg er glad for at jeg fikk barn da jeg var 22 år, hvis jeg først skulle ha barn. Da var jeg frisk og rask, sprek, og tålte den påkjenningen det faktisk er å ha baby og barn. 

Jeg er ikke så mye eldre nå altså, 27/28, og er sliten. Jeg er ung, men sliten, og veldig glad for at jeg ikke skulle få førstefødte nå. 

Anonymkode: 65cdb...012

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke velge et sted midt i mellom? Hvis dere venter til du er over 30 blir han gammel far. Men det er kanskje fint for deg å få noen år til å modnes litt som selvstendig voksenperson? Du er jo en del yngre enn han. (Lett å bli litt for avhengig av mannen om man etablerer seg så tidlig som kvinne og det er IKKE lurt.)

Anonymkode: 7a138...3b5

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke velge et sted midt i mellom? Hvis dere venter til du er over 30 blir han gammel far. Men det er kanskje fint for deg å få noen år til å modnes litt som selvstendig voksenperson? Du er jo en del yngre enn han. (Lett å bli litt for avhengig av mannen om man etablerer seg så tidlig som kvinne og det er IKKE lurt.)

Anonymkode: 7a138...3b5

Ja  ikke umulig at jeg kan være klar før jeg er 30, men føler akkurat nå at det er han som vil ha, mens jeg vil vente. Jeg er blant annet ferdig med min utdanning til sommeren, og vil veldig etablere meg i arbeidslivet før jeg får barn.

 

TS

Anonymkode: a2257...4c9

[tussi680]

Jeg var 25 da jeg fikk min førstefødte, og nå er jeg bestemor i en alder av starten på 50 årene. Det er litt godt, det føltes naturlig den gangen for meg å få barn rundt de årene.

[Vera Vinge]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er glad for at jeg fikk barn da jeg var 22 år, hvis jeg først skulle ha barn. Da var jeg frisk og rask, sprek, og tålte den påkjenningen det faktisk er å ha baby og barn. 

Jeg er ikke så mye eldre nå altså, 27/28, og er sliten. Jeg er ung, men sliten, og veldig glad for at jeg ikke skulle få førstefødte nå. 

Anonymkode: 65cdb...012

Men mener du at det er pga alder du er mer sliten nå? Det virker nemlig som en del unge mødre tenker at man blir oldinger som blir utslitt av å gå opp en trapp når man bikker 30. Men jeg vil si det i så fall handler om livsstil. Hvis man holder seg i form, spiser sunt og er frisk, skjønner jeg ikke hva som skal være mer slitsomt med å få barn i 30-årene enn tidlig i 20-årene.

[Vera Vinge]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja  ikke umulig at jeg kan være klar før jeg er 30, men føler akkurat nå at det er han som vil ha, mens jeg vil vente. Jeg er blant annet ferdig med min utdanning til sommeren, og vil veldig etablere meg i arbeidslivet før jeg får barn.

 

TS

Anonymkode: a2257...4c9

Jeg syns det er gode argumenter. Jeg ville absolutt fullført utdanning og etablert meg i arbeidslivet. Det trenger jo ikke bety at du må bli 30 først, men at dere kan ta praten på nytt om et par år?

[AnonymBruker]

En i familien sier noe klokt i slike valgsituasjoner: Få barn når du vil, men vit at når du får barnet, tilhører livet ditt ikke lenger deg selv, men barnet.

22 er for ungt. Det er ikke for ungt hvis man må ta stilling til en uplanlagt graviditet, eller hvis man har alt på stell og begge har et brennende barneønske, eller hvis det er helseutfordringer som tilsier at man må starte tidlig.

Men når man ikke er klar, er det altfor tidlig å gi fra seg årene som ung barnløs voksen. Du har hatt så lite av den tiden enda, etter pliktløpet med videregående og foreldrenes styre, med mulighetene åpne og å kunne disponere tiden din selv. Så lite som 2-3-4 års utsettelse vil gjøre mye, uten at han blir gammel far. 

Selv fikk jeg sent, 38. Prøvingen tok 2,5 år, det viste seg at jeg hadde diagnoser og lykkes heldigvis med prøverør. Ville ideelt fått barn i siste halvdel av 20-årene, men det var ikke aktuelt fordi jeg var singel da. Jeg har ikke vært slitnere enn andre, svangerskap og barseltid/perm var helt flott. 

Anonymkode: d2ae9...f15

[AnonymBruker]

Veldig enig med siste taler!

Jeg fikk selv barn da jeg var hhv 32 og 34, og syntes det var helt greit. Men det tok nesten to år før det klaffet med eldstemann, og ideelt sett skulle jeg ønske at vi hadde fått barna noen år tidligere enn hva vi gjorde. Kanskje gjerne enda litt tidligere enn 30 (som var planen) også, men på det tidspunktet hadde vi kun vært sammen noen få år, så da føltes det mer naturlig å vente litt til.

Jeg synes 22 er for tidlig dersom man faktisk har mulighet til å velge selv- og spesielt når du også selv føler at det er for tidlig. Det er fornuftig å komme i gang i arbeidslivet først, og så heller gå for barn når «rammeverket» rundt er enda bedre. Da rekker dere også å leve livet bare som kjærester og dere to en stund først. Det igjen, minker kanskje sjansene for samlivsbrudd i småbarnstiden, når samlivet og parforholdet dessverre ofte blir nødt til å nedprioriteres.

Men synes som sagt ikke at man nødvendigvis må bikke 30 for å få barn- jeg ser mange fordeler ved å få barn i slutten av 20-årene. Så hadde jeg vært deg, ville jeg ventet litt, og kjent etter igjen når du var 26-27- kanskje tidspunktet er mer perfekt da?

Anonymkode: 00e81...2df

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Men mener du at det er pga alder du er mer sliten nå? Det virker nemlig som en del unge mødre tenker at man blir oldinger som blir utslitt av å gå opp en trapp når man bikker 30. Men jeg vil si det i så fall handler om livsstil. Hvis man holder seg i form, spiser sunt og er frisk, skjønner jeg ikke hva som skal være mer slitsomt med å få barn i 30-årene enn tidlig i 20-årene.

Enig, bortsett fra ett aspekt. Jeg har jobbet turnus med nattskift i korte perioder og dagskift resten i mange år. Jeg synes jeg brukte lengre tid på å restituere meg etter nattevaktene i løpet av 30-årene. Å være våken en natt pga jobb, fest, oppgaveinnleveringer (skippertaksmenneske...) osv gikk mye fortere ut av kroppen da jeg var i 20-årene. Jeg har også vanskeligere for å sove ekstra etter nattevakt, selv om søvnmangelen er stor.

Så selv om kroppen er sprek, tror jeg døgnrytmeforstyrrelsene kanskje kan være hardere for eldre foreldre. Barnet vårt sov meg meg om natten og våknet kun for amming. En kolikkbaby hadde kanskje vært mye vanskeligere å takle nå enn om vi hadde vært 25.

Anonymkode: d2ae9...f15

[AnonymBruker]

Jeg skal få min første nå og jeg er i starten av 30 årene. Jeg er veldig glad for at jeg har ventet såpass lenge, fikk tatt den utdannelsen jeg ville ha, jobbet forskjellige steder og fått den jobben jeg ønsker å ha, reist masse i verden og virkelig fått leve livet med venner, giftet og etablert meg i bolig. I tillegg er jeg i bedre form nå enn for 10 år siden siden jeg nå trener og spiser sunnere enn jeg gjorde da. Hvis jeg hadde fått barn for 10 år siden hadde jeg heller sannsynligvis ikke vært sammen med barnefar lenger da vi vokste fra hverandre. Jeg var rett og slett ikke klar for barn i en tidligere alder og i det du får barn så er det ingen vei tilbake og det er mange ting du vil gå glipp av som ung. For min del så jeg  ikke noe poeng med å få barn så tidlig da man bare er ung en gang og den korte tiden ville jeg bruke på å være forholdsvis ansvarsløs og oppleve verden uten å måtte ta hensyn til en liten baby. Den tiden kom tidsnok var min tanke. Men vi er alle forskjellige og for noen passer det sikkert flott å få barn i ung alder. Men om du ikke egentlig føler deg klar i en alder av kun 22, ville jeg ventet og ikke latt meg presse til å få barn av noen annen. Bare å vente til du er 25 kan ha mye å si, da rekker du å komme inn i arbeidslivet blant annet. 

Anonymkode: 68032...168

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Enig, bortsett fra ett aspekt. Jeg har jobbet turnus med nattskift i korte perioder og dagskift resten i mange år. Jeg synes jeg brukte lengre tid på å restituere meg etter nattevaktene i løpet av 30-årene. Å være våken en natt pga jobb, fest, oppgaveinnleveringer (skippertaksmenneske...) osv gikk mye fortere ut av kroppen da jeg var i 20-årene. Jeg har også vanskeligere for å sove ekstra etter nattevakt, selv om søvnmangelen er stor.

Så selv om kroppen er sprek, tror jeg døgnrytmeforstyrrelsene kanskje kan være hardere for eldre foreldre. Barnet vårt sov meg meg om natten og våknet kun for amming. En kolikkbaby hadde kanskje vært mye vanskeligere å takle nå enn om vi hadde vært 25.

Anonymkode: d2ae9...f15

Men uansett, spedbarnstiden er kort.

0-20 år er lenge.

Ergo, akkurat når det passer å ha spedbarn er mindre viktig enn når det passer å ha omsorgsansvar i 20 år.

Anonymkode: d2ae9...f15

[AnonymBruker]

Jeg er 22 og vil ikke vente til jeg er over 30. Vil ikke være en gammel mor. Ideelt vil jeg ha barn når jeg er 25

Anonymkode: 2a01e...ef0

[Vera Vinge]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men uansett, spedbarnstiden er kort.

0-20 år er lenge.

Ergo, akkurat når det passer å ha spedbarn er mindre viktig enn når det passer å ha omsorgsansvar i 20 år.

Anonymkode: d2ae9...f15

Hva tenker du på? Man kan jo ikke spå hvordan livet er når barna er tenåringer uansett hvor gammel man er da. Det kan jo være helt andre ting enn alder som spiller inn på hvordan man takler den fasen.

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er akkurat det at folk rundt oss får barn, som påvirker samboeren. I løpet av det siste året har en nær kompis av han fått barn, og en annen skal få. 

TS

Sikkert teit spørsmål  men hva gjør man som godt voksen uten barn? Blir jo ikke det samme å gå ut, eller leve livet når man er så godt voksen?

TS

Hmmmm, har ikke tenkt så veldig mye på det med gamle besteforeldre, får tenke på det

TS

Anonymkode: a2257...4c9

Hvorfor tenker du slik? Ser svigers drar på tur etter tur etter tur. Nyter hverandre, barnebarn og frihet til å dra. Oppleve hva enn de vil. De lever livet, til tross for at de er 61 og 58. Forskjellen er at de lever livet ned masse penger på konto som er spart opp, ikke må spare opp for å leve livet, slik vi unge som oftest må. 

Anonymkode: bb655...c04