Trene når man har en dårlig dag: avbryte eller pushe gjennom?

[XaoS]

Hva gjør dere andre som trener, tenker spesielt på løping. Jeg begynte å løpe regelmessig for et halvt år siden, og er nå i grei form. Søndag pleier å være dagen for langtur, men i dag så hadde jeg bare ikke formen. Kjente meg tung i beina, hadde småvondt i magen, og var bare ikke "der". Så jeg ga opp etter 6 km på det som skulle være en 15 km tur  Og nå angrer jeg selvfølgelig og tenker at jeg burde ha pushet meg gjennom det. Er jo ikke skadet eller syk, så ingen unnskyldning egentlig. Kunne det kanskje blitt bedre etter hvert?

Hva gjør dere andre når formen ikke er helt på plass? 

 

[Wenda]

Tenker man må føle litt på det selv. Noen pusher seg gjennom og føler at de vinner på det. Mens andre pusher seg gjennom og blir enda mer sliten. 

Her må man vel nesten bare lære seg å kjenne seg selv og sin egen kropp

Du har jo vært på en fin tur i dag da, selv om den ikke ble så lang som du hadde planlagt. Vær fornøyd med det om dagen er vond og du følte at du måtte avbryte. Vær fornøyd med det du har gjort

[Gjest Overrasket]

Jeg gjør akkurat det du gjorde. Jeg trener uansett, men lettere/kortere. Så gratulerer jeg meg selv for at jeg tross alt trente og feirer min egen fortreffelighet.

Endret 8. april 2018 av Overrasket

[AnonymBruker]

Jeg presser igjennom: det vil jeg ikke anbefale. Det viser seg ofte å skape mer langdryge problemer.

Anonymkode: 1c512...b0a

[AnonymBruker]

Føles det veldig tungt dropper jeg økten helt. Da brygger jeg ofte på noe, eller er grunnleggende sliten. Er jeg bare litt slapp, eller har "vondt i viljen", kommer jeg meg ut. Forteller meg selv at jeg minst skal gjennomføre den korte løypa. Da løsner det ofte underveis, og jeg gjennomfører som normalt. Men føles det fortsatt håpløst etter noen km bryter jeg alltid. 

Så for meg er skillet klart at det ikke løsner underveis. Gjør det ikke det er det en fysisk årsak, og da gjør det vondt verre å presse. 

Anonymkode: c000d...a0b

[AnonymBruker]

Lytt til kroppen din. 

Anonymkode: fb3c3...f0a

[elvital]

Jeg har lært meg å ta mer hensyn til kroppen. Er kroppen sliten-sliten så kan jeg droppe en økt. Kanskje gå en liten tur i stedet for bevegelsens skyld, eller faktisk bare sove om jeg trenger det. Er det viljen som er sliten, så presser jeg meg til å trene, men senker kravene/målet - altså, lavere vekter, kortere distanse/mindre motstand/fart. Og så er jeg fornøyd med at jeg har gjennomført *noe*. Prøver kanskje å fokusere på teknikk i stedet. Gjorde det i helgen da det var ganske seigt, men fy så støl jeg er i dag - i motsetning til vanlig. Ofte hjelper det for min del kun å få varmet opp godt når det er viljen som er sliten, så får jeg en grei økt likevel