Vennskapene mine går mot slutten og jeg er usikker på hva jeg skal gjøre

[AnonymBruker]

Jeg har tre nære venner som jeg har kjent siden barne og ungdomsskolen, de er egentlig de eneste vennene jeg har. To av de bor langt vekke mens den tredje bor i nærheten. De to som bor vekke treffer jeg som regel når de er hjemme i ferier rundt to ganger i året. Han som bor i nærheten trener jeg sammen med to ganger i uken, men utenom treningen treffes vi så godt som aldri. Helt til vi gikk ut av videregående brukte vi alle å møtes i alle fall en gang i uken og snakke sammen på sms og chat daglig. Vi var også flinke på å holde kontakten etter dette selv om vi alle bodde langt fra hverandre.

De siste månedene har jeg følt mer og mer på at vennskapene våre går mot slutten. Vi har en gruppechat på messenger og der er det som regel jeg som holder samtalen i gang, sier jeg ikke noe så går det flere dager mellom hver gang noen sier noe. Jeg snakker også litt med dem hver for seg på chat, men også her er det jeg som må snakke og selv om jeg deler fra livet mitt så deler de lite fra sitt selv når jeg spør. 

Vi er nå i den alderen at det er naturlig å vokse fra hverandre og jeg tenker at det kanskje ikke er noe vits i å prøve å redde vennskapene? Jeg tenker å slutte å ta initiativ til samtaler og å bruke tid på å holde samtalen i gang. Jeg tenker at det bare burde få gå sin gang og om det skulle være at vi ender opp med å ikke ha noe kontakt lenger så får det bare være. Hva tenker dere?

Anonymkode: 190a7...cee

[AnonymBruker]

Ingen som har noen råd?

Anonymkode: 190a7...cee

[Rosatoast]

Jeg tenker for det første, dere begynner å bli voksne. Dere trenger ikke vokse fra hverandre eller "ikke være venner", av det du forteller. Det er helt naturlig at man starter egne liv og ikke har like mye tid til venner når man blir eldre, og sånn er det bare. Når man er ungdom og tenåring handler livet stort sett om venner, men jo mer man vokser så er det andre ting som blir i fokus. 

Dette har skjedd meg flere av meg og mine venner, men vi treffes når vi kan og prater når vi føler for det. 1 av mine bestevenninner prater jeg med nesten hver eneste dag, det betyr ikke at man ikke er venner lengre. Hvis du føler veldig på dette her, og har en veldig åpen dialog med de så ville jeg kanskje sagt ifra om hvordan jeg føler det, men jeg tenker at dette kanskje ligger hos deg og ikke hos dem. To av dem bor langt unna og holder på med sitt, han siste trener du tross alt med et par ganger i uken, hva mer vil du av dem liksom? Jeg hadde vært storfornøyd hvis bestekompisen min kunne trent med meg et par ganger i uken, folk flest har ikke tid til å prioritere sånt faktisk  

Hvis du har mye tid til overs og ønsker venner så utfordre deg selv og ta initiativ med andre mennesker du kjenner, så bygger du relasjoner. 

(Det sies også at man trenger ikke prate eller henge sammen hele tiden for å vite at man har en god å trygg relasjon, eller å være bestevenner. Når man blir voksen finner man dette naturlig i og med at da andre ting blir satt i fokus foran venner.)

Endret 9. april 2018 av Rosatoast

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Rosatoast skrev:

Jeg tenker for det første, dere begynner å bli voksne. Dere trenger ikke vokse fra hverandre eller "ikke være venner", av det du forteller. Det er helt naturlig at man starter egne liv og ikke har like mye tid til venner når man blir eldre, og sånn er det bare. Når man er ungdom og tenåring handler livet stort sett om venner, men jo mer man vokser så er det andre ting som blir i fokus. 

Dette har skjedd meg flere av meg og mine venner, men vi treffes når vi kan og prater når vi føler for det. 1 av mine bestevenninner prater jeg med nesten hver eneste dag, det betyr ikke at man ikke er venner lengre. Hvis du føler veldig på dette her, og har en veldig åpen dialog med de så ville jeg kanskje sagt ifra om hvordan jeg føler det, men jeg tenker at dette kanskje ligger hos deg og ikke hos dem. To av dem bor langt unna og holder på med sitt, han siste trener du tross alt med et par ganger i uken, hva mer vil du av dem liksom? Jeg hadde vært storfornøyd hvis bestekompisen min kunne trent med meg et par ganger i uken, folk flest har ikke tid til å prioritere sånt faktisk  

Hvis du har mye tid til overs og ønsker venner så utfordre deg selv og ta initiativ med andre mennesker du kjenner, så bygger du relasjoner. 

(Det sies også at man trenger ikke prate eller henge sammen hele tiden for å vite at man har en god å trygg relasjon, eller å være bestevenner. Når man blir voksen finner man dette naturlig i og med at da andre ting blir satt i fokus foran venner.)

Takk for at du setter ting litt i perspektiv for meg. Jeg tror ikke jeg tør å ta det opp med dem for det er nok som du sier at dette ligger hos meg og ikke hos dem. Jeg har slitt veldig i det siste og det kan nok ha en del med det å gjøre. Jeg tror jeg skal ta rådet ditt og heller bruke tiden på å bygge nye relasjoner.

Anonymkode: 190a7...cee

[Rosatoast]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du setter ting litt i perspektiv for meg. Jeg tror ikke jeg tør å ta det opp med dem for det er nok som du sier at dette ligger hos meg og ikke hos dem. Jeg har slitt veldig i det siste og det kan nok ha en del med det å gjøre. Jeg tror jeg skal ta rådet ditt og heller bruke tiden på å bygge nye relasjoner.

Anonymkode: 190a7...cee

Bare hyggelig  
Jeg kan ofte også føle at jeg ikke har noen venner der, i den alderen jeg er nå, hvis jeg har det litt kjipt. Men det betyr ikke at det er sånn, er bare at vi er voksne og må takle ting, liksom.. Sånn er livet! Lykke til med å bygge relasjoner, tror du klarer det fint  

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for at du setter ting litt i perspektiv for meg. Jeg tror ikke jeg tør å ta det opp med dem for det er nok som du sier at dette ligger hos meg og ikke hos dem. Jeg har slitt veldig i det siste og det kan nok ha en del med det å gjøre. Jeg tror jeg skal ta rådet ditt og heller bruke tiden på å bygge nye relasjoner.

Anonymkode: 190a7...cee

Det tror jeg også er et godt tips, å bygge nye relasjoner. Ikke fordi du bør avbryte vennskapet du har med de, men i tillegg. 

Det er rett og slett «livet» som skjer. Man utvikler seg, flytter og får flere venner. Den som blir igjen på hjemplassen har ikke de samme opplevelsene. 

Lykke til ❤️

Anonymkode: a1835...c73

[AnonymBruker]

14 timer siden, Rosatoast skrev:

Bare hyggelig  
Jeg kan ofte også føle at jeg ikke har noen venner der, i den alderen jeg er nå, hvis jeg har det litt kjipt. Men det betyr ikke at det er sånn, er bare at vi er voksne og må takle ting, liksom.. Sånn er livet! Lykke til med å bygge relasjoner, tror du klarer det fint  

 

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det tror jeg også er et godt tips, å bygge nye relasjoner. Ikke fordi du bør avbryte vennskapet du har med de, men i tillegg. 

Det er rett og slett «livet» som skjer. Man utvikler seg, flytter og får flere venner. Den som blir igjen på hjemplassen har ikke de samme opplevelsene. 

Lykke til ❤️

Anonymkode: a1835...c73

Takk begge to! Jeg tror nok jeg skal klare dette.

Anonymkode: 190a7...cee

[AnonymBruker]

Dette klarer du fint.  Jeg opplevde litt det samme året etter videregående. Da ble jeg og et par andre igjen ett ekstra år for å finne ut hva ville gjøre med livene våre, de fleste av vennene våre flyttet for å studere. Vi mistet litt kontakten, men når vi møtes bare fortsette vi der vi slapp. Vi er fortsatt venner, men sees ikke så ofte som før. Nå var dette i internettetsungdom og jeg hadde studert i ett år før jeg fikk min første epostadresse og chat var fortsatt et fremmedord. 1993 virker så lenge siden, når jeg sier det høyt, men føles som det var i går  

 

Anonymkode: f9ac6...d72

[Ymra]

Ut fra det du skriver er det lite som tyder på at disse vennskapene går mot slutten. De går kanskje over i en ny fase, men det trenger ikke bety slutten.

Jeg har mange venner, men ingen jeg chatter/snakker med flere ganger i uken. Og veldig mange av mine gode venner ser jeg bare et par ganger i året. Men det er helt naturlig når man har liv på hver sin kant med studier og jobb, og spesielt når man bor i ulike deler av landet.

Det er lett å bli nedstemt av kontakt som dabber, og selv om det er lettere sagt enn gjort, er det viktig å prøve å være til stede i hverdagen der man er. Det kan komme mye bra ut av det å finne nye relasjoner som er i nærheten av der du er nå. Samtidig er det viktig å jobbe for de vennskapene du har, som å beholde treffene i ferier og høytider, og kanskje kan du for eksempel innføre en årlig hyttetur eller noe? Og heller fokusere på hvordan dere har det sammen når dere først treffes, mer enn å føle på at kontakten ikke er så jevnlig som du primært ønsker. 

[AnonymBruker]

På 10.4.2018 den 8.01, AnonymBruker skrev:

Dette klarer du fint.  Jeg opplevde litt det samme året etter videregående. Da ble jeg og et par andre igjen ett ekstra år for å finne ut hva ville gjøre med livene våre, de fleste av vennene våre flyttet for å studere. Vi mistet litt kontakten, men når vi møtes bare fortsette vi der vi slapp. Vi er fortsatt venner, men sees ikke så ofte som før. Nå var dette i internettetsungdom og jeg hadde studert i ett år før jeg fikk min første epostadresse og chat var fortsatt et fremmedord. 1993 virker så lenge siden, når jeg sier det høyt, men føles som det var i går  

 

Anonymkode: f9ac6...d72

Det er slik jeg også føler det, at vi har mistet kontakten men når vi møtes så kan vi fortsette der vi slapp. Så det er vel kanskje ikke så mye å ta på vei for. 

Anonymkode: 190a7...cee

[AnonymBruker]

På 10.4.2018 den 13.09, Ymra skrev:

Ut fra det du skriver er det lite som tyder på at disse vennskapene går mot slutten. De går kanskje over i en ny fase, men det trenger ikke bety slutten.

Jeg har mange venner, men ingen jeg chatter/snakker med flere ganger i uken. Og veldig mange av mine gode venner ser jeg bare et par ganger i året. Men det er helt naturlig når man har liv på hver sin kant med studier og jobb, og spesielt når man bor i ulike deler av landet.

Det er lett å bli nedstemt av kontakt som dabber, og selv om det er lettere sagt enn gjort, er det viktig å prøve å være til stede i hverdagen der man er. Det kan komme mye bra ut av det å finne nye relasjoner som er i nærheten av der du er nå. Samtidig er det viktig å jobbe for de vennskapene du har, som å beholde treffene i ferier og høytider, og kanskje kan du for eksempel innføre en årlig hyttetur eller noe? Og heller fokusere på hvordan dere har det sammen når dere først treffes, mer enn å føle på at kontakten ikke er så jevnlig som du primært ønsker. 

Det du skriver om at det går over i en ny fase og at det ikke trenger å bety slutten tror jeg er et viktig poeng. Jeg har vert så opphengt i at dette kanskje er slutten at jeg har glemt å tenke rasjonelt. Det med å innføre en årlig hyttetur var en veldig god idé, det tror jeg at jeg skal foreslå og prøve å få til. 

Anonymkode: 190a7...cee