En ærlig tanke til deg

[AnonymBruker]

Mange ganger har jeg klikket meg inn på Kvinneguiden med utallige tanker, spørsmål eller bare for at jeg er nysgjerrig. Men i hovedsak klikker jeg inn på dette forumet fordi jeg får en følelse av et slags samhold. Pussig, tenker du kanskje nå. Men det er noe med den viten om at det sitter utallige kvinner og menn der, bak pc-en eller på mobilen og klikker inn på det samme forumet. Plutselig føler jeg meg ikke så alene. Alene, ensomheten. Tror jeg kjenner ofte på den følelsen. Og da hjelper det utrolig masse å scrolle nedover de ulike emnene, og se hva folk her i landet tenker på, fyller dagene sine med osv. 

Vi har alle en historie med oss, som følger hvert fotspor vi tar fremover i livene våre. Utad er det nok ingen som ville klassifisert denne høylytte, nordlendingen, midt i tyveårene, som en typisk ensom person. Men jo, arr i sjela som har satt sine spor, preger hverdagen. Og det er som et dypt, svart hull inni kroppen. Som av og til spriker i alle retninger. Og da, da kjennes den ensomme, ekle, "alene-følelsen" så altoppslukende. I slike perioder er det ekstra godt å prate med andre her inne, eller bare lese kommentarer, le litt og kanskje gråte litt. Få satt ting i perspektiv, for det er mange der ute som også lider. Lider med sine egne tanker og ting som foregår i livene deres. 

Dermed vil jeg si takk, takk til deg som er her inne. Som svarer på andre sine spørsmål og kommentarer. Som gir litt av seg selv til andre her. Selv om det også fyker noen mindre hyggelige kommentarer her og der, tror jeg ikke noen går all in for å være ekkel med hverandre. Enkelte dager kan være mer grå enn andre lysbetonte dager, og da kan det  vanskelig å holde maska - selv i forum der man er skjermet fra den man er i det reelle liv. 

Til deg som leser dette nå vil jeg at du skal vite at du er ikke alene i denne forvirrende, rare verden.

Nordlendingen, 25 år. 

 

Anonymkode: 145bb...4f2

[Gjest chisandra]

[Rumle]

❤

[AnonymBruker]

Så fint skrevet. Jeg nyter å diskutere med likesinnede kvinner (og noen menn) her, har ikke andre å diskutere temaer jeg er opptatt av med. 

Anonymkode: 5c2a2...8e1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så fint skrevet. Jeg nyter å diskutere med likesinnede kvinner (og noen menn) her, har ikke andre å diskutere temaer jeg er opptatt av med. 

Anonymkode: 5c2a2...8e1

Noen menn? Er mange hyggelige menn her 😊

Anonymkode: f5ce2...156

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Noen menn? Er mange hyggelige menn her 😊

Anonymkode: f5ce2...156

Nei ikke mange. Noen.

Men såklart måtte det komme en mann inn i tråden å kritisere et ellers veldig hyggelig innlegg! Dere gjør dere til offer hver gang as!

 

Anonymkode: 4da18...505

[AnonymBruker]

Klem til deg ts, fint skrevet og tenker at mange føler som deg   Er mange brukere her inne som oppriktig bryr seg om hverandre og råder fra hjertet og sender omsorg

Og noen troll, men man kan ikke sile ut alt på et åpent forum heller.

Glad for de gode brukerne her inne jeg også

Anonymkode: 4da18...505

[Gjest F S]

Så hjertens enig!! (Må jo friske opp denne tråden☺) Til TS, dere i tråden, og deg som føler seg som endel av denne:

 

[AnonymBruker]

På Sunday, April 08, 2018 den 16.00, AnonymBruker skrev:

Mange ganger har jeg klikket meg inn på Kvinneguiden med utallige tanker, spørsmål eller bare for at jeg er nysgjerrig. Men i hovedsak klikker jeg inn på dette forumet fordi jeg får en følelse av et slags samhold. Pussig, tenker du kanskje nå. Men det er noe med den viten om at det sitter utallige kvinner og menn der, bak pc-en eller på mobilen og klikker inn på det samme forumet. Plutselig føler jeg meg ikke så alene. Alene, ensomheten. Tror jeg kjenner ofte på den følelsen. Og da hjelper det utrolig masse å scrolle nedover de ulike emnene, og se hva folk her i landet tenker på, fyller dagene sine med osv. 

Vi har alle en historie med oss, som følger hvert fotspor vi tar fremover i livene våre. Utad er det nok ingen som ville klassifisert denne høylytte, nordlendingen, midt i tyveårene, som en typisk ensom person. Men jo, arr i sjela som har satt sine spor, preger hverdagen. Og det er som et dypt, svart hull inni kroppen. Som av og til spriker i alle retninger. Og da, da kjennes den ensomme, ekle, "alene-følelsen" så altoppslukende. I slike perioder er det ekstra godt å prate med andre her inne, eller bare lese kommentarer, le litt og kanskje gråte litt. Få satt ting i perspektiv, for det er mange der ute som også lider. Lider med sine egne tanker og ting som foregår i livene deres. 

Dermed vil jeg si takk, takk til deg som er her inne. Som svarer på andre sine spørsmål og kommentarer. Som gir litt av seg selv til andre her. Selv om det også fyker noen mindre hyggelige kommentarer her og der, tror jeg ikke noen går all in for å være ekkel med hverandre. Enkelte dager kan være mer grå enn andre lysbetonte dager, og da kan det  vanskelig å holde maska - selv i forum der man er skjermet fra den man er i det reelle liv. 

Til deg som leser dette nå vil jeg at du skal vite at du er ikke alene i denne forvirrende, rare verden.

Nordlendingen, 25 år. 

 

Anonymkode: 145bb...4f2

Helt tatt på kornet👍👍!

Nordlending 50

Anonymkode: 08651...889

[AnonymBruker]

På 8.4.2018 den 16.00, AnonymBruker skrev:

Mange ganger har jeg klikket meg inn på Kvinneguiden med utallige tanker, spørsmål eller bare for at jeg er nysgjerrig. Men i hovedsak klikker jeg inn på dette forumet fordi jeg får en følelse av et slags samhold. Pussig, tenker du kanskje nå. Men det er noe med den viten om at det sitter utallige kvinner og menn der, bak pc-en eller på mobilen og klikker inn på det samme forumet. Plutselig føler jeg meg ikke så alene. Alene, ensomheten. Tror jeg kjenner ofte på den følelsen. Og da hjelper det utrolig masse å scrolle nedover de ulike emnene, og se hva folk her i landet tenker på, fyller dagene sine med osv. 

Vi har alle en historie med oss, som følger hvert fotspor vi tar fremover i livene våre. Utad er det nok ingen som ville klassifisert denne høylytte, nordlendingen, midt i tyveårene, som en typisk ensom person. Men jo, arr i sjela som har satt sine spor, preger hverdagen. Og det er som et dypt, svart hull inni kroppen. Som av og til spriker i alle retninger. Og da, da kjennes den ensomme, ekle, "alene-følelsen" så altoppslukende. I slike perioder er det ekstra godt å prate med andre her inne, eller bare lese kommentarer, le litt og kanskje gråte litt. Få satt ting i perspektiv, for det er mange der ute som også lider. Lider med sine egne tanker og ting som foregår i livene deres. 

Dermed vil jeg si takk, takk til deg som er her inne. Som svarer på andre sine spørsmål og kommentarer. Som gir litt av seg selv til andre her. Selv om det også fyker noen mindre hyggelige kommentarer her og der, tror jeg ikke noen går all in for å være ekkel med hverandre. Enkelte dager kan være mer grå enn andre lysbetonte dager, og da kan det  vanskelig å holde maska - selv i forum der man er skjermet fra den man er i det reelle liv. 

Til deg som leser dette nå vil jeg at du skal vite at du er ikke alene i denne forvirrende, rare verden.

Nordlendingen, 25 år. 

 

Anonymkode: 145bb...4f2

Uff så kleint.... Vi inne her er ikke noe mer team enn folk som venter på samme tog er et team. 

Anonymkode: c0766...d6c