Grue seg til å få svigerdatter

[AnonymBruker]

Inspirert av tråden «jenter bedre enn gutter». Jeg synes det er fantastisk å være guttemamma. Som barn er de lette å oppdra, kosete, morsomme og har mange interesser utenom bråkete slossing. Har et godt forhold til dem, og mitt høyeste ønske er å fortsette å ha det når de blir voksne. Men i alle mulige sammenhenger påstås det at sønner «mister» man når de blir voksne. At det er svigerdatteren som bestemmer. Og at farmor får mindre kontakt med barnebarn og så videre. Jeg har jo sett mange eksempler på det samme, så tenker at det kan være mye i det. Selv om det selvsagt vil være individuelt. Men jeg er så redd for at det blir sånn... At jeg skal miste familien min. Dermed kommer jeg jo til å være veldig skeptisk, og dermed kanskje risikere å bli en kjip svigermor. Det henger sammen med tap og det å ha blitt forlatt. Det er er årsak til at jeg er redd for det. Men det er så tullete å bruke barndommen til ungene med å tenke slik. Noen flere som tenker slik?

Anonymkode: de964...18b

[AnonymBruker]

Den sikreste måten å miste sønnene dine på er å være kjip mot kjærestene deres...

Anonymkode: a5023...170

[l86]

Burde du ikke heller ønske at du får såpass oppegående sønner som voksne at de er i stand til å skaffe seg en kjæreste og egen familie etterhvert? Det må vel være hyggeligere det enn å ha en einstøing til sønn som ikke klarer å få seg egen familie selv om han vil? Venter selv en sønn nå og forstår ikke problematikken, ønsker jo for han at han skal få seg kone og familie når han blir voksen dersom han ønsker det. Man mister jo ikke barna sine selv om de får seg kjærester, det er bare en naturlig del av voksenlivet tenker jeg. Det beste du kan gjøre for å bli inkludert er å være hyggelig og inkluderende mot dine sønners kjærester. Jeg har selv et veldig godt forhold til min svigermor og vi er mye sammen med henne. Hun har alltid behandlet meg som en del av familien og ikke som en trussel mot hennes forhold til sin sønn. 

Endret 7. april 2018 av l86

[AnonymBruker]

Ja, det er sånne tanker og holdninger som gjør deg til en kjip svigermor og risikerer å "miste" sønnene sine. Ikke fordi svigerdøtre bestemmer, men når man føler på at man ikke er velkommen i familien så blir det heller ikke til at man ønsker mye kontakt. Jeg har en sånn kjip svigermor og jeg skulle ønske det var annerledes, men nå legger hun opp til at det blir minimal kontakt. Jeg har ikke lyst til å reise på besøk, mannen har ikke lyst til å reise uten meg og da blir det sånn. 

Anonymkode: 97a9a...e74

[AnonymBruker]

Ja jeg gruer meg til å bli svigermor jeg å 😢 ikke få lov å se sønnen min eller barnebarna mer enn en gang i året fordi det eller oppleves invaderende og om jeg prøver å få noe hyggelig til med familien så kommer vi til å bli kuttet helt ut..gruer meg til guttene mine blir voksne. Jeg er ikke så flink på sosiale ting og om jeg får en sensitiv svigerdatter så kommer hun til å hate meg fordi jeg vil bli for glad i henne og ikke kjenne mon plass under hunden. 

Anonymkode: b8ffb...7ab

[bullehurk]

En datter er ens datter hele ditt liv

En sønn er en sønn til han får seg et viv

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Inspirert av tråden «jenter bedre enn gutter». Jeg synes det er fantastisk å være guttemamma. Som barn er de lette å oppdra, kosete, morsomme og har mange interesser utenom bråkete slossing. Har et godt forhold til dem, og mitt høyeste ønske er å fortsette å ha det når de blir voksne. Men i alle mulige sammenhenger påstås det at sønner «mister» man når de blir voksne. At det er svigerdatteren som bestemmer. Og at farmor får mindre kontakt med barnebarn og så videre. Jeg har jo sett mange eksempler på det samme, så tenker at det kan være mye i det. Selv om det selvsagt vil være individuelt. Men jeg er så redd for at det blir sånn... At jeg skal miste familien min. Dermed kommer jeg jo til å være veldig skeptisk, og dermed kanskje risikere å bli en kjip svigermor. Det henger sammen med tap og det å ha blitt forlatt. Det er er årsak til at jeg er redd for det. Men det er så tullete å bruke barndommen til ungene med å tenke slik. Noen flere som tenker slik?

Anonymkode: de964...18b

Jeg er alene, og har to sønner (begge voksne), og to svigerdøtre. Hvordan det blir kommer vel både an på selve sønnen, og svigerdatteren, mener jeg. 

Min eldste sønn er typisk likeglad og vil bare gjøre kona til lags. Kona er litt sær og er veldig opptatt av seg og sitt. De bor på hennes hjemsted 8 timer unna, og gjør liten innsats til å pleie familieforholdet.

Den yngste sønnen min har ikke så stor interesse av å være med familien (han er ganske ung enda). Derimot er hans kjæreste svært opptatt av familieforhold, og hun er nok grunnen til at jeg har et så godt forhold med sønnen min som det jeg har  Der er det faktisk hun som initierer til å besøke meg, og hun tar seg gjerne en tur innom på kaffe når hun er i byen. Hun har mye mer interesse av at sønnen skal være med meg. Oppfordrer han til å ta en tur hjem til meg osv.

Jeg ser særlig forskjellen i sommerferien når begge barna, koner og barn er hjemme. Kona til eldste setter seg gjerne på telefonen på den andre balkongen mens resten sitter i stua, mens kjæresten til yngste foreslår at vi kan spille spill alle sammen.

Men mest så går det vel på ungene, egentlig.

Anonymkode: 896a8...e43

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg gruer meg til å bli svigermor jeg å 😢 ikke få lov å se sønnen min eller barnebarna mer enn en gang i året fordi det eller oppleves invaderende og om jeg prøver å få noe hyggelig til med familien så kommer vi til å bli kuttet helt ut..gruer meg til guttene mine blir voksne. Jeg er ikke så flink på sosiale ting og om jeg får en sensitiv svigerdatter så kommer hun til å hate meg fordi jeg vil bli for glad i henne og ikke kjenne mon plass under hunden. 

Anonymkode: b8ffb...7ab

Spørs helt på sønnen(e) og svigerdatteren(e).

Jeg har en svigerdatter som er helt fantastisk og sørger for at vi har god kontakt, og en svigerdatter som jeg tror helst ønsker meg på sjøen.

Anonymkode: 896a8...e43

[Gjest chisandra]

Jeg har inntrykk av at det ofte har noe å si hvor tett svigerdøtre er knyttet til sin egen mor. 

[AnonymBruker]

Jeg har en svigermor som har er sånt nusse-dusse-dulle-dutten forhold til min mann. Jeg lar de ha det forholdet helt ifred. Hun behandler han som et barn, barn har ikke koner, ergo - det er ikke plass til meg der. Jeg legger imidlertid ingen hindringer i veien for deres forhold. Du kan jo kjøre den strategien du også? 

Anonymkode: 17171...247

[emilie123]

Det jeg har sett av forskjellige mødre til sønner, er at det kommer helt an på den enkelte farmor. Er farmor en kjærlig og god farmor, ja så vil forholdet til barnebarna bli deretter. Og selvfølgelig sønn og svigerdatter.

Bare vær så god og trygg mor du kan, så tenker jeg du ikke "mister" sønnen din.

[applestories]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg gruer meg til å bli svigermor jeg å 😢 ikke få lov å se sønnen min eller barnebarna mer enn en gang i året fordi det eller oppleves invaderende og om jeg prøver å få noe hyggelig til med familien så kommer vi til å bli kuttet helt ut..gruer meg til guttene mine blir voksne. Jeg er ikke så flink på sosiale ting og om jeg får en sensitiv svigerdatter så kommer hun til å hate meg fordi jeg vil bli for glad i henne og ikke kjenne mon plass under hunden. 

Anonymkode: b8ffb...7ab

Er det slik du selv er som svigerdatter, eller har du andre grunner til å tro at andre mennesker er slik?

[Gjest O.G.]

Du får håpe guttene blir homofile.

[AnonymBruker]

Det varierer nok, men i min omgangskrets er det blitt slik at par som kommer fra forskjellige steder i hovedsak bor på/nært hennes hjemsted, eller et sted som ikke er "hjemme" for noen av dem (f.eks blitt værende i studiebyen til 20 år seinere).  Jeg har ikke barn, men min bror og konen har barn som ses besteforeldre på begge sider mye. Mine foreldre bor nærmest og passer mest i hverdagen, henter i barnehage/skole, passer på planleggingsdager, har noen timer en kveld eller overnatting når bror og kone f.eks skal på konsert. Men stort sett alle ferier (vinter, påske, romjul, sommer) tilbringes med hennes foreldre på hytta deres. På mine foreldres hytte er de lite, en dagstur av og til, men skjelden noe mer. Har for øvrig venninner som er opptatt av at svigerforeldre ikke skal føle seg utelatt og sender hyppig bilder/filmsnutter til dem, evt legger til på snap. Det avhenger nok av alle parter hvordan forholdet blir. 

Anonymkode: d5d17...8a5

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en svigermor som har er sånt nusse-dusse-dulle-dutten forhold til min mann. Jeg lar de ha det forholdet helt ifred. Hun behandler han som et barn, barn har ikke koner, ergo - det er ikke plass til meg der. Jeg legger imidlertid ingen hindringer i veien for deres forhold. Du kan jo kjøre den strategien du også? 

Anonymkode: 17171...247

Jeg har også det inntrykket, at mødre er mer "dulle-skjemme bort" ovenfor sønner enn døtre.

Inklusiv min egen kone, dessverre. Ser at hun (ubevisst ?)  behandler vår sønn annerledes enn datteren.

Anonymkode: aa18b...901

[AnonymBruker]

Snu tankegangen, ellers sørger du selv for å havne i en slik situasjon. 

Jeg har verdens rauseste, snilleste svigermor. Jeg var familie fra første gang sønnen introduserte meg. Og jeg merket tidlig at hun genuint brydde seg om meg. Det var aldri kritikk, aldri forventninger, kun takknemlighet for at jeg gjorde sønnen lykkelig. Var det noe vi måtte ordne, eller forventinger til oss (ikke uberettiget), så henvendte hun seg til sønnen. Hun har antennene ute, forstår når hun besøker for mye, maser ikke om vårt hus og våre valg. 

Så da er det jo veldig lett å bry seg om henne også. Jeg stiller med glede opp og hjelper henne. Vi meldes nesten daglig, og henvender oss til hverandre for hjelp og råd. Hun er alltid velkommen her. Så da vi valgte bosted var det lett å velge hans hjemsted, for jeg visste hvilken støtte og hjelp vi ville få. 

Anonymkode: 57389...e33

[AnonymBruker]

Jeg gleder meg til å bli svigermor selv.  Jeg tror det handler om å ikke være så kontrollerende og huske at man ikke eier sine barn. 

Anonymkode: af4be...957

[AnonymBruker]

Huff stakkars dere som går å gruer dere ril sønnene deres får seg kjæreste. De er ikke babyer, de er voksne menn som skal lage sin familie. Vi er nabo med samboers foreldre, vi ser dem ofte å de har fra dag en tatt meg imot i familien. Tror grunnen til at mange får kjipe svigerdøtre er fordi de selv er sure kjerringer som oppfører seg som at ingenting er bra nok for guttebassen dems. 

Anonymkode: c1a6e...729

[AnonymBruker]

33 minutter siden, applestories skrev:

Er det slik du selv er som svigerdatter, eller har du andre grunner til å tro at andre mennesker er slik?

Ikke annet enn alt på kg. Jeg har desverre ett dårlig forhold til svigermor jeg å. Hun angrep meg hjemme når den ene sønnen min var fire måneder og mannen min måtte hive henne ut med makt. Men jeg prøver å motivere mannen min til kontakt for ungenes del, selv om vår forhold er ødelagt. 

Anonymkode: b8ffb...7ab

[Kontormus]

Skjønner godt at en kan grue seg til sønnene blir voksne etter å ha lest om hvor "håpløse" svigermødre er her. Det er ingen tvil om at kvinner har en tendens til å være territorielle når det kommer til familie og deres posisjon. Et eksempel er vel at svigerdatter fint kan reise på tur med sin mor, men om mannen hennes gjør tilsvarende - ja, da har ikke moren hans klippet navlestrengen.