Hvorfor er mennesker så jævla trangsynte!!!

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp hatt en helvetes tur. Jeg har ett barn som er autist. Høytfungerende vel og merke, men likevel utfordrende. Også adhd i tillegg så ting kan bli litt høylytt. 

Barnet er veldig glad i ett barn som ikke bor på samme sted som oss og ønsker å dra dit alltid. 2 ganger i året reiser vi for å besøke familien. 

Det er ikke rom for oss på en flyplass, ett fly eller tog fordi vi ikke går under normalen. De som synes at vi er til bry har mindre vanskelig for å vise at vi ødelegger omgivelsene rundt de. Jeg hadde satt så pris på om noen kunne strukket ut en hånd eller hva som helst. Det skal ikke være nødvendig at jeg må forsvare barnet mitt for at hn ikke bare er en ufordragelig .......... Kun fordi barnet ser normalt ut. 

Kan ikke alle de som tenker stygt om oss bare være takknemlige for at situasjonen ikke er deres problem ellers i livet.. .!!!! Og bli "satt på plass", få grimaser, himling med øyner, sukking osv er helt latterlig oppførsel. 

Anonymkode: 0aca1...014

[AnonymBruker]

Har ikke så mye til svar egentlig. Men jeg synes det er synd at folk er så raske til å dømme....Man burde tenke mer over hva man uttrykker med kroppsspråk og verbalt. Som regel er det en årsak til uvanlig oppførsel. Vis heller medfølelse eller evt. tilby hjelp framfor å dømme!

Anonymkode: 1c127...5e9

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har ikke så mye til svar egentlig. Men jeg synes det er synd at folk er så raske til å dømme....Man burde tenke mer over hva man uttrykker med kroppsspråk og verbalt. Som regel er det en årsak til uvanlig oppførsel. Vis heller medfølelse eller evt. tilby hjelp framfor å dømme!

Anonymkode: 1c127...5e9

Takk. 

Anonymkode: 0aca1...014

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nettopp hatt en helvetes tur. Jeg har ett barn som er autist. Høytfungerende vel og merke, men likevel utfordrende. Også adhd i tillegg så ting kan bli litt høylytt. 

Barnet er veldig glad i ett barn som ikke bor på samme sted som oss og ønsker å dra dit alltid. 2 ganger i året reiser vi for å besøke familien. 

Det er ikke rom for oss på en flyplass, ett fly eller tog fordi vi ikke går under normalen. De som synes at vi er til bry har mindre vanskelig for å vise at vi ødelegger omgivelsene rundt de. Jeg hadde satt så pris på om noen kunne strukket ut en hånd eller hva som helst. Det skal ikke være nødvendig at jeg må forsvare barnet mitt for at hn ikke bare er en ufordragelig .......... Kun fordi barnet ser normalt ut. 

Kan ikke alle de som tenker stygt om oss bare være takknemlige for at situasjonen ikke er deres problem ellers i livet.. .!!!! Og bli "satt på plass", få grimaser, himling med øyner, sukking osv er helt latterlig oppførsel. 

Anonymkode: 0aca1...014

Er du sikker, Ts, på at det ikke er hos deg feilen ligger? Barnefamilier flest er ufordragelige. Som barnefamilie tror derfor andre automatisk at dere også er ufordragelige. Om du en times tid oppfører deg som folk så får du positive reaksjoner. Forsøk. 

Du vet hva de sier: møter du en idiot på din vei så har du møtt en idiot. Møter du kun idioter så er det fordi du har med deg idioten hjemmenfra (tips: det er du som er idioten).

Oversatt til ditt problem: dersom du føler at alle dømmer ditt barn for en helt normal og velkjent diagnose så er det 1. Enten du (ikke ungen) som oppfører deg slik at folk blir støtt. Eller (like sannsynlig) du som er paranoid. Det er (helt garantert) ikke sånn at hele verden bryr seg med barnet ditt. 

Oppsøk hjelp om du ikke klarer justere selv, Ts. Det er ikke bra å innbille et barn at alle himler med øynene til han. 

Anonymkode: e4cf7...541

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du sikker, Ts, på at det ikke er hos deg feilen ligger? Barnefamilier flest er ufordragelige. Som barnefamilie tror derfor andre automatisk at dere også er ufordragelige. Om du en times tid oppfører deg som folk så får du positive reaksjoner. Forsøk. 

Du vet hva de sier: møter du en idiot på din vei så har du møtt en idiot. Møter du kun idioter så er det fordi du har med deg idioten hjemmenfra (tips: det er du som er idioten).

Oversatt til ditt problem: dersom du føler at alle dømmer ditt barn for en helt normal og velkjent diagnose så er det 1. Enten du (ikke ungen) som oppfører deg slik at folk blir støtt. Eller (like sannsynlig) du som er paranoid. Det er (helt garantert) ikke sånn at hele verden bryr seg med barnet ditt. 

Oppsøk hjelp om du ikke klarer justere selv, Ts. Det er ikke bra å innbille et barn at alle himler med øynene til han. 

Anonymkode: e4cf7...541

Jeg sikter ikke til alle vi har møtt på veien. 

Anonymkode: 0aca1...014

[Gjest Mandarinskall]

Kanskje det er bedre om faren tar han med på disse turene. Menn er som regel litt mer strikse og har mer kontroll på ville unger.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Er du sikker, Ts, på at det ikke er hos deg feilen ligger? Barnefamilier flest er ufordragelige. Som barnefamilie tror derfor andre automatisk at dere også er ufordragelige. Om du en times tid oppfører deg som folk så får du positive reaksjoner. Forsøk. 

Du vet hva de sier: møter du en idiot på din vei så har du møtt en idiot. Møter du kun idioter så er det fordi du har med deg idioten hjemmenfra (tips: det er du som er idioten).

Oversatt til ditt problem: dersom du føler at alle dømmer ditt barn for en helt normal og velkjent diagnose så er det 1. Enten du (ikke ungen) som oppfører deg slik at folk blir støtt. Eller (like sannsynlig) du som er paranoid. Det er (helt garantert) ikke sånn at hele verden bryr seg med barnet ditt. 

Oppsøk hjelp om du ikke klarer justere selv, Ts. Det er ikke bra å innbille et barn at alle himler med øynene til han. 

Anonymkode: e4cf7...541

Beklager at du må lese et så lite fornuftig og ufint innlegg TS.

Anonymkode: 05756...b55

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Mandarinskall skrev:

Kanskje det er bedre om faren tar han med på disse turene. Menn er som regel litt mer strikse og har mer kontroll på ville unger.

Far bor borte. Så er nok derfor jeg synes dette er vanskeligere fordi jeg ikke har så mange å dele utfordringene med.

Anonymkode: 0aca1...014

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager at du må lese et så lite fornuftig og ufint innlegg TS.

Anonymkode: 05756...b55

Ja, jeg klarer ikke å ta dette seriøst. Kan umulig ha ett barn med sosiale utfordringer.

Anonymkode: 0aca1...014

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du sikker, Ts, på at det ikke er hos deg feilen ligger? Barnefamilier flest er ufordragelige. Som barnefamilie tror derfor andre automatisk at dere også er ufordragelige. Om du en times tid oppfører deg som folk så får du positive reaksjoner. Forsøk. 

Du vet hva de sier: møter du en idiot på din vei så har du møtt en idiot. Møter du kun idioter så er det fordi du har med deg idioten hjemmenfra (tips: det er du som er idioten).

Oversatt til ditt problem: dersom du føler at alle dømmer ditt barn for en helt normal og velkjent diagnose så er det 1. Enten du (ikke ungen) som oppfører deg slik at folk blir støtt. Eller (like sannsynlig) du som er paranoid. Det er (helt garantert) ikke sånn at hele verden bryr seg med barnet ditt. 

Oppsøk hjelp om du ikke klarer justere selv, Ts. Det er ikke bra å innbille et barn at alle himler med øynene til han. 

Anonymkode: e4cf7...541

Du, de dømmer ikke ungen fordi han har en diagnose, de dømmer moren fordi unger med ADHD og autismespekter går ikke rundt med stempel i panna og mange man møter tror dermed de står overfor en 'vanlig drittunge' med en ettergivende og udugelig mor som ikke gidder oppdra ham.

Det hadde vært fint om flere tenkte 'oi, sikkert bokstavdiagnose, det kan ikke være lett for familien' og sendte et lite smil, i stedet for 'herregud for en uoppdragen drittunge, at ikke foreldrene tar tak' fulgt av olme blikk.

Hilsen mamma'n til ei herlig jente med ADHD som kan snu en hvilken som helst flyplass på hodet i løpet av 5 minutter hvis hun er i det hjørnet. 

Anonymkode: 51316...03c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du, de dømmer ikke ungen fordi han har en diagnose, de dømmer moren fordi unger med ADHD og autismespekter går ikke rundt med stempel i panna og mange man møter tror dermed de står overfor en 'vanlig drittunge' med en ettergivende og udugelig mor som ikke gidder oppdra ham.

Det hadde vært fint om flere tenkte 'oi, sikkert bokstavdiagnose, det kan ikke være lett for familien' og sendte et lite smil, i stedet for 'herregud for en uoppdragen drittunge, at ikke foreldrene tar tak' fulgt av olme blikk.

Hilsen mamma'n til ei herlig jente med ADHD som kan snu en hvilken som helst flyplass på hodet i løpet av 5 minutter hvis hun er i det hjørnet. 

Anonymkode: 51316...03c

Godt å se noen som forstår. Det er sikkert noen som hadde sendt ett smil eller ett tegn på forståelse om jeg hadde møtt ansiktet til hver og en som er rundt, men når de som ikke forstår tar raskere større plass så tørr man til slutt å ikke se så mange andre steder enn ned.

Anonymkode: 0aca1...014

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Godt å se noen som forstår. Det er sikkert noen som hadde sendt ett smil eller ett tegn på forståelse om jeg hadde møtt ansiktet til hver og en som er rundt, men når de som ikke forstår tar raskere større plass så tørr man til slutt å ikke se så mange andre steder enn ned.

Anonymkode: 0aca1...014

Når du må lempe et barn på 5-6-7 år over skulderen og forlate åstedet fordi barnet får et massivt raserianfall over å ikke få den sjokoladen som man vanligvis ikke kjøper på en tirsdag fordi ungen er overstimulert og forvirret fordi en hektisk flyplass gir for mange nye sansemessige inntrykk på én gang til at de kan prosesseres. #denfølelsen.

Anonymkode: 51316...03c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Når du må lempe et barn på 5-6-7 år over skulderen og forlate åstedet fordi barnet får et massivt raserianfall over å ikke få den sjokoladen som man vanligvis ikke kjøper på en tirsdag fordi ungen er overstimulert og forvirret fordi en hektisk flyplass gir for mange nye sansemessige inntrykk på én gang til at de kan prosesseres. #denfølelsen.

Anonymkode: 51316...03c

Ja, mitt barn er 9 nå og jeg kjenner godt at kreftene hns blir sterkere. Ikke minst viljen. Så er det også en utfordring det som kommer ut av munnen. Heldigvis ikke banneord og slik, men å si alt en tenker blir sjeldent tatt godt i mot. Mulig forståelsen blir større når barnet er enda eldre, at det blir enklere å skille og tenke at her er det noe siden barnet er så stort.

Anonymkode: 0aca1...014

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, mitt barn er 9 nå og jeg kjenner godt at kreftene hns blir sterkere. Ikke minst viljen. Så er det også en utfordring det som kommer ut av munnen. Heldigvis ikke banneord og slik, men å si alt en tenker blir sjeldent tatt godt i mot. Mulig forståelsen blir større når barnet er enda eldre, at det blir enklere å skille og tenke at her er det noe siden barnet er så stort.

Anonymkode: 0aca1...014

Jeg vil tro det etter hvert blir lettere for omgivelsene å se at det 'er noe' ja. Samtidig så vil han jo også vokse og utvikle seg. Nå kjenner jeg ikke hans spesifikke utfordringer, men med hardt arbeid og repetisjon så vil han jo etter hvert håndtere mange av de situasjonene som er ekstremt vanskelige i dag.

Anonymkode: 51316...03c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil tro det etter hvert blir lettere for omgivelsene å se at det 'er noe' ja. Samtidig så vil han jo også vokse og utvikle seg. Nå kjenner jeg ikke hans spesifikke utfordringer, men med hardt arbeid og repetisjon så vil han jo etter hvert håndtere mange av de situasjonene som er ekstremt vanskelige i dag.

Anonymkode: 51316...03c

Ja, hn har vokst veldig mye ifht til hvor mange flere utfordringer vi hadde tidligere. Var en lettelse da vi sendte inn bagasjen og at hn forsto at kofferten skulle komme tilbake.

Anonymkode: 0aca1...014

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du, de dømmer ikke ungen fordi han har en diagnose, de dømmer moren fordi unger med ADHD og autismespekter går ikke rundt med stempel i panna og mange man møter tror dermed de står overfor en 'vanlig drittunge' med en ettergivende og udugelig mor som ikke gidder oppdra ham.

Det hadde vært fint om flere tenkte 'oi, sikkert bokstavdiagnose, det kan ikke være lett for familien' og sendte et lite smil, i stedet for 'herregud for en uoppdragen drittunge, at ikke foreldrene tar tak' fulgt av olme blikk.

Hilsen mamma'n til ei herlig jente med ADHD som kan snu en hvilken som helst flyplass på hodet i løpet av 5 minutter hvis hun er i det hjørnet. 

Anonymkode: 51316...03c

Da er det faktisk din jobb å ta tak i barnet ditt å forhindre at hun ødelegger for alle andre. Verden er ikke laget slik at alle skal ta hensyn til en. Jeg har selv en unge med diagnose og jeg kan love deg at ingen himler med øyne eller noe sånn når min utagerer fordi jeg tar tak i det og ligger hele tiden foran situasjonen. Folk er mye mer tolerante om du faktisk aksepterer at det er en belastning for andre og gjør din jobb for å få kontroll på situasjonen.

Det er faktisk ingen andres jobb å forstå ungen din. Det er din jobb som mor å hindre at barnet ditt er en belastning for andre.

Anonymkode: 97a38...731

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hn har vokst veldig mye ifht til hvor mange flere utfordringer vi hadde tidligere. Var en lettelse da vi sendte inn bagasjen og at hn forsto at kofferten skulle komme tilbake.

Anonymkode: 0aca1...014

Små fremskritt er også fremskritt! Gi deg selv et klapp på skulderen, hev hodet og vit at du gjør en god jobb 😊

Anonymkode: 51316...03c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Da er det faktisk din jobb å ta tak i barnet ditt å forhindre at hun ødelegger for alle andre. Verden er ikke laget slik at alle skal ta hensyn til en. Jeg har selv en unge med diagnose og jeg kan love deg at ingen himler med øyne eller noe sånn når min utagerer fordi jeg tar tak i det og ligger hele tiden foran situasjonen. Folk er mye mer tolerante om du faktisk aksepterer at det er en belastning for andre og gjør din jobb for å få kontroll på situasjonen.

Det er faktisk ingen andres jobb å forstå ungen din. Det er din jobb som mor å hindre at barnet ditt er en belastning for andre.

Anonymkode: 97a38...731

Har jeg sagt at jeg ikke tar tak? 

Nei.

Jeg sier at det hadde vært hyggelig om folks første tanke var 'diagnose' i stedet for 'elendig mor'.

Anonymkode: 51316...03c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Da er det faktisk din jobb å ta tak i barnet ditt å forhindre at hun ødelegger for alle andre. Verden er ikke laget slik at alle skal ta hensyn til en. Jeg har selv en unge med diagnose og jeg kan love deg at ingen himler med øyne eller noe sånn når min utagerer fordi jeg tar tak i det og ligger hele tiden foran situasjonen. Folk er mye mer tolerante om du faktisk aksepterer at det er en belastning for andre og gjør din jobb for å få kontroll på situasjonen.

Det er faktisk ingen andres jobb å forstå ungen din. Det er din jobb som mor å hindre at barnet ditt er en belastning for andre.

Anonymkode: 97a38...731

Jeg er veldig med på den, men ikke kan jeg binde fast barnet når en sitter i trange seter og skal sitte der i en time.

Anonymkode: 0aca1...014

[Gjest Solstråletårer]

Jeg overlever sånne turer med høreklokker både til meg og ungen min. Klare regler og backup plan. Men dette hat tatt tid å lære ungen er nå 16 . Jeg lover deg det blir bedre.  Og prøv å overse folket de vet ikke bedre.