Venninne som bruker meg som "søppelkasse" (langt innlegg)

[AnonymBruker]

Vi er to voksne som har vært venninner i mange år, men med endel års avbrekk imellom da jeg studerte i utlandet. 

Historien mellom oss er at vi var veldig tette i ung alder, og delte både sorger og glede. Jeg ble gjerne brukt som vennegjengens "psykolog", men aldri på en måte som plagde meg. Dette er noe hun har bemerket selv, og sagt at nok kunne bli ugreit avogtil, fordi alle andres problemer tok mye plass og mine ble tilsidesatt.

Uansett:

Nå har jeg to barn, og jobber fullt/har endel helseutfordringer som gjør at jeg må skjerme meg fra mye stress+jobbe ekstra pga mye fravær på jobb(også eget fravær pga stress). Med andre ord: Jeg må ta hensyn til meg selv mer enn ellers.

Hun er også i en utfordrende periode, med en nyfødt sønn og samlivsproblemer. Endel er det jeg mener er "normalt å forvente" i en så krevende fase, andre ting forstår jeg er ganske stressende. I tillegg har hun endel belastning ifbm en veldig krevende og syk søster(ikke livsfare, men det tar mye energi fra henne - søsteren er superintens). 

Så til problemet: Hun bruker meg regelrett som en "søppelkasse" - og tar ingen av mine antyder og avogtil direkte beskjeder på at det blir mye.

Jeg har ikke problemer med å dele bekymringer, det gjør vi begge - og jeg stiller gjerne opp akkurat slik hun har stilt opp for meg ved å lytte.

Men - med andre venninner skjuler hun alt fra privatlivet, og alt negativt som bygger seg opp øses ut på meg. Det er nøyaktig de samme tingene hun snakker om hele tiden, og hun gjentar seg selv til det helt ekstremt repetetive. Det har hun gjort helt siden rett før hun ble gravid, altså i over 1 år nå. Og det bedrer seg ikke. Hun ringer sjeldent/aldri for å finne på noe hyggelig sosialt - og de gangene det skjer så tar det ikke lang tid før problemfokuset kommer for fullt. 

I tillegg til gjentatte repetisjoner, så sier hun ting som virker......ikke helt riktig. Altså, hun spinner ting helt ut av proporsjoner.

Hun har en sønn som hverken har kolikk, ikke store ammeproblemer, han sover mye bedre enn de fleste andre babyer jeg har vært borti(virkelig, hun kan legge ham kl 19 og bare gå innom med en smokk+gi mat 2 ganger - og de sover til 14tiden, barnet gråter lite og er ganske så tilfreds) - så det er ingen grunn til at hun skal være unormalt utslitt pga barseltid. Hun viser ingen tegn til depresjon, og er mye ute og i aktivitet - mer enn de fleste. Hun sier at barseltid er noe av det beste hun har opplevd.

Hun virker veldig balansert ellers - men jeg har begynt å stusse litt over dette med at hun virkelig ikke klarer å stoppe med gjentakelser, selv når jeg viser tydelig at jeg er helt utslitt av å høre på. Gang på gang, og gjerne i samme samtale. Og jeg sier tydelig ifra at "dette har du gjentatt veldig mange ganger nå over veldig lang tid".

Det jeg sliter med er at hun ringer midt i middagen etter jobb, i barnas leggetid+helger og vil ha "krisehåndtering"- og dette orker jeg ikke mer. Jeg stiller gjerne opp som "normale nære venner", men jeg klarer ikke intensiteten - og jeg synes det er ugreit at jeg blir den venninna hun bruker som søppelbøtte mens alle andre venninner får "solsiden"(hun har sagt til meg at jeg er den eneste hun forteller ting, og hun finner på hyggelige sosiale ting med dem jevnlig).

Har noen råd til hvordan man kan sette grenser for seg selv uten å miste en god venn som er i en sårbar situasjon?

Jeg har som sagt prøvd å si ifra, uten hell - og jeg unngår avogtil å ta telefonen når jeg synes det blir mye. Men ellers er jeg litt rådvill.

 

Anonymkode: ad59a...561

[AnonymBruker]

Dette hørtes litt slitsomt ut, og jeg kjenner meg litt igjen med venninner som repeterer seg selv i det uendelige.

Men hvor tydelig har du vært? Jeg ville også sagt tydelig ifra om at du ikke alltid har mulighet til å ta telefonen fordi du er opptatt med andre ting. Hvis hun ikke skjønner det og fortsetter å ringe så ville jeg bare latt være å ta telefonen.

Hvis du gang på gang har sagt fra så ser jeg ikke helt hva du kan gjøre annet enn å bli veldig tydelig på at du ikke orker å høre på det mer, men jo tydeligere og mer direkte man er, jo større er sjansen for at hun tar det ille opp.

Anonymkode: 1726a...c04

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

(virkelig, hun kan legge ham kl 19 og bare gå innom med en smokk+gi mat 2 ganger - og de sover til 14tiden, barnet gråter lite og er ganske så tilfreds) - så det er ingen grunn til at hun skal være unormalt utslitt pga barseltid. Hun viser ingen tegn til depresjon, og er mye ute og i aktivitet - mer enn de fleste. Hun sier at barseltid er noe av det beste hun har opplevd.

 

 

Anonymkode: ad59a...561

Med forbehold om at dette er en skrivefeil, dette høres ikke bra ut!  Hvis dette stemmer sliter hun veldig mye mer enn du ser ut til å forstå.

Ikke at det er riktig at hun skal bruke deg som søppelbøtte, men dette er bekymringsfullt.

Anonymkode: 0aac1...ff1

[AnonymBruker]

 Hun høres egentlig ikke ut som noen særlig god "venninne" synes jeg. 

Anonymkode: 3bb42...3f8

[Gjest O.G.]

Du er ikke ei venninne av henne, du er ei hun bruker.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Med forbehold om at dette er en skrivefeil, dette høres ikke bra ut!  Hvis dette stemmer sliter hun veldig mye mer enn du ser ut til å forstå.

Ikke at det er riktig at hun skal bruke deg som søppelbøtte, men dette er bekymringsfullt.

Anonymkode: 0aac1...ff1

Det er ikke uvanlig for de med sovebabyer å prioritere søvn selv. De sover jo selvsagt ikke i ett strekk, men både hun og samboer har ekstremt godt sovehjerte- og utnytter det fortsatt.

Barnet har det topp, og hun sover ikke pga depresjon liksom. Selve barselperioden hennes er superenkel sammenliknet med andres- og det unner jeg henne selvsagt. Det utelukker jo ikke at barn=overveldende og slitsomt selv da- men poenget mitt er at jeg nokså sikkert kan si at hun ikke er påvirket av ekstrem søvnmangel og/eller krevende baby. Hun er lett å lese for meg, så jeg hadde «senset» noe- og hun er ikke typen til å sette opp perfekt fasade. 

Det er heller ikke sånn at hun ringer hver dag, men når hun først tar kontakt- da er det stort sett pga det jeg skisserte. Og det er jevnlig. 

Utfordringen er jo nettopp at hun er i en veldig sårbar posisjon, og det blir helt feil tidspunkt å være så direkte at det blir «brutalt»- hun kommer ikke til å forstå bakgrunnen for hva jeg mener. Det vil nok tas som et angrep, og avvisning. 

Anonymkode: ad59a...561

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke uvanlig for de med sovebabyer å prioritere søvn selv. De sover jo selvsagt ikke i ett strekk, men både hun og samboer har ekstremt godt sovehjerte- og utnytter det fortsatt.

Barnet har det topp, og hun sover ikke pga depresjon liksom. Selve barselperioden hennes er superenkel sammenliknet med andres- og det unner jeg henne selvsagt. Det utelukker jo ikke at barn=overveldende og slitsomt selv da- men poenget mitt er at jeg nokså sikkert kan si at hun ikke er påvirket av ekstrem søvnmangel og/eller krevende baby. Hun er lett å lese for meg, så jeg hadde «senset» noe- og hun er ikke typen til å sette opp perfekt fasade. 

Det er heller ikke sånn at hun ringer hver dag, men når hun først tar kontakt- da er det stort sett pga det jeg skisserte. Og det er jevnlig. 

Utfordringen er jo nettopp at hun er i en veldig sårbar posisjon, og det blir helt feil tidspunkt å være så direkte at det blir «brutalt»- hun kommer ikke til å forstå bakgrunnen for hva jeg mener. Det vil nok tas som et angrep, og avvisning. 

Anonymkode: ad59a...561

Jeg tenkte ikke at de benytter anledningen til å sove når babyen sover, det er naturlig.  Men at de har 19 timer "natt", kun avbrutt av to matinger,  finner jeg bekymringsverdig.

Anonymkode: 0aac1...ff1

[AnonymBruker]

Gir hun ett så lite barn så få måltider???? Kan du svare på om du har skrivefeil eller ikke. Høres unormalt lite ut.

Anonymkode: 3bdbd...402

[AnonymBruker]

Du må sette klare grenser, hvis hun ikke overholder de må du ta avstand.

Sett deg ned med henne og forklar hvorfor, sett grensene dine-og hvis de ikke overholdes er vennskapet over.

Anonymkode: db2c9...7f2

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gir hun ett så lite barn så få måltider???? Kan du svare på om du har skrivefeil eller ikke. Høres unormalt lite ut.

Anonymkode: 3bdbd...402

Nei, de deler på matingen mellom seg og barnet legger godt på seg - de er eksemplariske foreldre. Poenget var ikke hvordan sønnen mates og hvor ofte - men at det ikke er snakk om ekstrem søvnmangel eller at mor må gi mat fra eget bryst hyppig la natten.

Nok om den detaljen  

Anonymkode: ad59a...561

[AnonymBruker]

Ok, så du brukte overdrivelse for å understreke et poeng.  Det var en lettelse, men det hadde vært bedre om du hadde innrømmet det fra starten av.

Som jeg skrev er det ikke rett at du skal brukes som søppelbøtte, og det eneste du kan gjøre er å være tydelig på grenser.  Bestem deg for når det passer deg å snakke, og hvor lenge, og hold deg til det.

Ringer hun i middagen:vi spiser nå, kan du ringe tilbake etter at barna har lagt seg om 19, da har jeg 10 minutter til deg før jeg skal "ett eller annet*.

Ringer hun under leggetiden:jeg kan ikke snakke nå, kan du ringe meg kl x, da har jeg 10 minutter.

Og hvis hun bare klager, si til henne at du gjerne vil være hennes venn, og at du gjerne lytter til henne, men at du ikke er psykolog, og ikke har kompetanse til å hjelpe henne med det hun sliter med.

Om hun vil være din venn på disse premissene er opp til henne, men du stiller kalle fall opp så godt du kan.

Anonymkode: 0aac1...ff1

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne der vi havnet i et lignende mønster. Jeg tok rett og slett en pause, og dette har ført til at forholdet har blitt bedre. Jeg tok over en periode ikke kontakt, og avsluttet kontakten hver gang det kom en klagetale fra hennes side. Men jeg måtte være helt konsekvent, og det tok et par måneder før ting roet seg. Jeg tror hun da måtte finne andre å lufte ting til, og når kontakten da økte igjen, så fortsatte hun å bruke dem i tillegg til meg. For man vil jo gjerne støtte, men alt fokus kan ikke ligge på den andre personens problemer hele tiden. Det er faktisk ikke et godt vennskap for noen av partene. Den som har tendensen til å alltid være negativ har gjerne også et behov for at denne sirkelen blir brutt. 

Anonymkode: b3665...ee9

[Gjest O.G.]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en venninne der vi havnet i et lignende mønster. Jeg tok rett og slett en pause, og dette har ført til at forholdet har blitt bedre. Jeg tok over en periode ikke kontakt, og avsluttet kontakten hver gang det kom en klagetale fra hennes side. Men jeg måtte være helt konsekvent, og det tok et par måneder før ting roet seg. Jeg tror hun da måtte finne andre å lufte ting til, og når kontakten da økte igjen, så fortsatte hun å bruke dem i tillegg til meg. For man vil jo gjerne støtte, men alt fokus kan ikke ligge på den andre personens problemer hele tiden. Det er faktisk ikke et godt vennskap for noen av partene. Den som har tendensen til å alltid være negativ har gjerne også et behov for at denne sirkelen blir brutt. 

Anonymkode: b3665...ee9

Problemet er mye godt at slike folk ikke trenger vennskap, de trenger hjelp. 

Endret 7. april 2018 av O.G.

[Gjest chisandra]

Høres ut som du rett og slett trenger en pause fra henne, ts.  

[AnonymBruker]

Jeg hadde en venninne som stadig brukte meg for å klage over sin barndom, på det 15-ende året. Måtte avslutte kontakten for jeg ble dønn sliten og sint av det. Gav beskjed flere ganger at jeg ikke orket mer klaging, da holdt hun opp i kanskje 1 uke og så var det påan igjen. Det mange av disse glemmer er at alle har sitt, og at det er mange som sitter på vonde opplevelser som kanskje er langt verre enn det disse klager over.

Anonymkode: b88c0...87f