Fra Sosial til reservert

[AnonymBruker]

Dere som har gått fra en sosial rase til en reservert rase eller motsatt. Hvordan var det? Hva liker du best? Gjerne nevne rasene.

Anonymkode: 10394...52c

[AnonymBruker]

Ingen som har hatt sosiale og reserverte raser her?

Anonymkode: 10394...52c

[AnonymBruker]

Hvilken dyreart er jo relevant å nevne

Anonymkode: 3b566...9c7

[AnonymBruker]

Hund

Anonymkode: 10394...52c

[AnonymBruker]

Ingen hunder?

Anonymkode: 10394...52c

[AnonymBruker]

Kanskje det bare er flere med samme rase her?

Anonymkode: 10394...52c

[Majott]

På 4/6/2018 den 14.16, AnonymBruker skrev:

Dere som har gått fra en sosial rase til en reservert rase eller motsatt. Hvordan var det? Hva liker du best? Gjerne nevne rasene.

Anonymkode: 10394...52c

Jeg er nok ikke innafor det du nevner, men ettersom du ikke har fått noen særlige svar, så svarer jeg likevel.

Jeg har en Labrador som er reservert, og han er jo egentlig av en sosial rase. Da han var liten, var de andre i hundeklubben bekymret, fordi han ikke ville ha noe med de å gjøre. Da ble jo jeg også bekymret, for jeg hadde hatt en særdeles reservert hund med mye vakt/vokt fra før, og nå hadde jeg kjøpt Labrador fordi de var kjent for å være omgjengelige.

Labradoren min er nå snart 6 år, og han er helt super! Det passer meg egentlig godt at han ikke MÅ bort til alle for å hilse på, og at han foretrekker meg framfor alle andre. Han kan gå uten bånd i byen, og har vært mye lettere å oppdra enn om han hadde vært supersosial. Så jeg har ikke måttet trene på å IKKE hilse på alle og enhver, som mange Labradoreiere må. Han omgås alle, og kan tas med på alt. Akkurat det liker jeg BEST, altså at han kan tas med på alt uten at jeg må tenke på omgivelsene. Han går godt sammen med alt og alle!

Likevel vil jeg ikke anbefale en rase som er kjent for å være reservert mot fremmede. Man vil ha et godt hverdagsliv, med et sosialt hundeliv. Og det er enklere om man har en sosial hund. Det krever gjerne litt ekstra om man har en hund som ikke kan omgås alle. Nå vet jeg ikke hvilke raser du tenker på. Små hunder er gjerne lettere å ha enn store hunder. Men hunder som er reserverte vil gjerne si fra om at de ikke vil omgås andre uansett. Så de kan du ikke ta med på alt som skjer i hverdagen. Det er min erfaring.

Mange av rasene som er kjent for å være reserverte, viser også nervøsitet og av og til aggressivitet i møte med fremmede. Det opplevde jeg med broren til Cane Corsoen jeg har nå. Jeg hadde kullsøsken, men opplevde at de var veldig ulike i hvordan de var. Jeg hadde altså to hunder fra samme kull som var veldig ulike. Så der hadde ikke foreldre så mye å si, men det er generelt et godt råd likevel. En mor som er stødig og grei overfor alle, viderefører det til sine valper. Moren til mine to ble avlivet da hun var 7 år fordi hun viste aggressivitet overfor folk, og det hadde hun gjort over flere år.

Jeg har altså en Cane Corso tispe på 9 år. Dette er en rase med mye av vakt/vokt, og de er reserverte overfor fremmede. Min tispe er veldig omgjengelig, men hun vokter mye, og det betyr jo forholdsregler og oppdragelse i forhold til det. Hun ble godt sosialisert da hun var liten, og det tror jeg vi vant mye på. Hun har alltid kunne gå fint i bymiljø, og i alle andre miljø for en kort stund. Men hun koker litt over om hun må være der lenge. Da er det for mange inntrykk hun må ta inn. 

Vi har også vært mye på camping rundt i landet med henne, ettersom mannen min driver med skyting. Jeg ser at etter dag 2, så er hun blitt vant til omgivelsene, og har fått kartet i hodet på hvilke hunder og folk hun ikke trenger å reagere på. 

Når det gjelder andre hunder, så må min Cane Corso ha flere dager på seg til å godta en ny hund, men når det er skjedd, så godtar hun alt. Da er den endel av hennes flokk. Så vi går tur med faste venner.

Som sagt, jeg vet ikke hvilke raser du tenker på, men her er min erfaring.