Medisinsk abort hjemme

[Bondeton]

Var på UL igår og der fant jordmor dessverre ikke noe tegn til liv. Har blitt satt opp på time på sykehuset idag, og lurer litt på hva jeg kan vente meg med tanke på medisinsk abort.  Jeg er egentlig 11+3 uker på vei, men fosteret hadde vært dødt siden uke 8.

Jeg er egentlig ikke så redd for smertene som evt måtte komme, men har sykehus skrekk, og håper virkelig jeg får være hjemme å gjøre det. Syns det er grusomt nok å ha mistet, om jeg ikke skal måtte være i (for meg) utrygge omgivelser på sykehuset. Noen som har erfaringer å dele?

[AnonymBruker]

Beklager at du fikk så trasige nyheter på UL  

Bor du langt unna sykehus? Man får være hjemme hvis man ikke bor så langt fra sykehuset.

Jeg fikk noen tabletter på sykehuset, reiste hjem, og tok noen flere tabletter der som skulle sette i gang utdrivelsen. Synes det gikk veldig greit, var mye mindre smerter enn jeg trodde på forhånd. Dette var i uke 9. Ble veldig trøtt av smertestillende jeg fikk, så sov helt til krampene startet. De var som litt sterke menssmerter og varte i en halvtime, og da kom alt ut. Etter det føltes alt som normalt. Blødde en ukes tid etterpå, og syklusen kom i gang igjen som vanlig. 

Min opplevelse var med andre ord veldig grei. Hvis det er noen trøst sa legene at man var veldig fruktbar rett etterpå.

Anonymkode: 07f81...7a7

[Bondeton]

Bor 40 minutts kjøring fra, så ikke så langt. Satser på jeg får være hjemme da. 

Og veldig greit å høre at du hadde en såpass "grei" opplevelse, om det går an å si det sånn om en slik situasjon.

Takk for svar!

[AnonymBruker]

Var ingen problemer for meg med medisinsk abort hjemme. Meret egentlig ingening foruten blødninger.Men jeg tok de smertestillende jeg fikk med rød trekant. Så var ikke helt tilstede den dagen. Det fordi jeg gruet meg. Pga lite blødninger så va jeg på mange kontroller etterpå. Fikk + på graviditetstester i 2 mnd etterpå. Men var vidt pga cyster. Som de jo aldri hadde funnet uten den medisinske aborten. 

Anonymkode: 2713e...f6d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Bondeton skrev:

Bor 40 minutts kjøring fra, så ikke så langt. Satser på jeg får være hjemme da. 

Og veldig greit å høre at du hadde en såpass "grei" opplevelse, om det går an å si det sånn om en slik situasjon.

Takk for svar!

Da får du ganske sikkert være hjemme. Mener det var snakk om innen 1,5 timer fra sykehuset. De ønsker nok at flest mulig blir hjemme.

Det fysiske og prosessen rundt var grei, men det er klart at det psykiske var tøft. Håper det går bra med deg, og at du har en snill mann som passer på deg når du skal gjennom dette.

Anonymkode: 07f81...7a7

[Bondeton]

Takk:)

Har heldigvis en veldig snill mann som skal være med!

[AnonymBruker]

så trist å lese! jeg var igjennom det samme 2 ganger i fjor, første var medisinsk omtrent like langt som deg og andre ble en spontanabort. jeg var heller ikke så glad i sykehus, MEN jeg er veldig glad for at jeg fikk være der ved den medisinske aborten! Da slapp jeg å "følge" med selv på det som skal komme ut osv, for det er skikkelig skikkelig tøft! for min del ble det og en del sterke smerter underveis og jeg fikk godt med smertestilllende, både jeg og mannen var så evig takknemlige for de fantastiske damene på sykehuset den dagen, jeg har aldri følt meg så godt ivaretatt! de var enestående, nå skal det sies at det var bare meg og en annen dame på avdelingen den dagen så det kan ha hatt litt å si, men for en "service" på en så forferdelig dag! spontanaborten hjemme tok "hele helgen" og jeg var veldig glad for at jeg visste hva jeg gikk til siden vi måtte være hjemme da, det var jo ikke noe lettere men jeg hadde nok vært veldig redd hadde jeg ikke vist hva som kom til å skje på forhånd. 

det er ditt valg hvordan du vil gjøre det, og begge deler går  like fint, men for min del var det virkelig det beste valget å være på sykehuset første gangen. 

ønsker deg masse lykke til! og husk at vi er mange som har vært der du er! 

Anonymkode: fe66d...a13

[AnonymBruker]

Jeg er også svært glad for at jeg fikk være på sykehuset med med.abort. Å skulle gjennomgå det hjemme, selv om jeg bor nørme sykehuset og har verdens beste folk som kunne vært sammen med meh, står for meg som et mareritt.

Anonymkode: 91029...1db

[Bondeton]

Takk for svar. 

Vi er forskjellige, og jeg for min del vet at jeg takler vanskelige og vonde situasjoner bedre når jeg får være hjemme i min egen seng med mannen min hos meg. Var på sykehuset i forbindelse med en blindtarm operasjon, måtte ligge i fem netter pga komplikasjoner, og dele rom med 3 andre. Sov nesten ingen ting, og det er nok det som er grunnen til sykehusskrekken min.

Nå er det ikke så lenge til jeg skal reise inn, ventetiden idag har vært forferdelig, ikke klart å gjøre noe. 

"Godt" å høre at andre også har vært i samme situasjon, om det går an å si...

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Bondeton skrev:

 

"Godt" å høre at andre også har vært i samme situasjon, om det går an å si...

det går veldig ann å si! 

Anonymkode: fe66d...a13

[Bondeton]

Da har jeg vært på sykehuset og fått tabletter vaginalt. Er nå på vei hjem, og veldig glad for at jeg valgte det. Føler det verste var over da jeg kom ut fra sykehuset. Nå blir det å rigge seg til hjemme i sengen med smertestillende, og håpe det er raskt overstått.

Takk for støttende ord💙

 

[Kicki_90]

Håper prosessen går greit for din del. 

Var gjennom det samme i påsken, skulle vært 8 uker, men fosteret døde i uke 6/7. Fikk med tabletter hjem for å sette vaginalt, to dager etter tabletten på sykehuset. Det var forrige fredag, lå på sofaen den første timen, som foreskrevet, og var så på beina i ca 4-5 timer før smertene satte inn for fullt. Da holdt jeg sofaen resten av dagen. Men jeg begynte å blø dagen før tablettene.

Jeg blør fortsatt, ikke uventet, og har enda smerter som jeg må ta smertestillende for 1-2 ganger om dagen, det regnet jeg ikke med. 

Håper det går greit med deg fremover, både fysisk og psykisk.

[AnonymBruker]

Tar du de smertestillende tablettene som du skal så slipper du nok smerter, jeg fikk beskjed om at de fleste tok de før sent sånn at de ikke fungerte. De skal tas sånn i følge skrivet. Jeg hadde ingen smerter, men blødde litt. Ikke så mye egentlig.

Anonymkode: 8cebd...13a

[AnonymBruker]

Tok abort i uke 5-6 hjemme gikk greit, også desverre tatt i uke 9 og fikk ikke lov å gjøre det hjemme... Heldigvis.  Siden du er 8 uker ville jeg anbefale sykehus,  jeg trengte ekstra smertestillende

Anonymkode: 49833...a6e

[Bondeton]

Takk for oppmuntrende ord:)

Jeg har nok vært "heldig", for selve aborten gikk relativt smertefritt. Var over på et par timer. Tok bare en smertestillende, og dagen etter var jeg helt fin, var oppe i trekket og sto på slalom hele dagen. Det var godt å komme seg ut å tenke på noe annet.

Er veldig glad jeg fikk være hjemme, hadde en "fin" kveld om det går an å si, var sammen med mann og barn, så på tv og slappet av. Vet jeg hadde gått i kjelleren om jeg skulle vært på sykehuset med ukjente rundt meg, men vi er jo alle forskjellige. Nå håper jeg at systemet kommer fort igang igjen, slik at vi kan begynne å prøve igjen.

[AnonymBruker]

Jeg tok hjemme, og takk gud for det. På sykehus får man ofte ikke alenerom - og det hadde jeg trengt. Måtte jo sitte på do i flere timer med store blødninger, diare og oppkast samtidig - med smerter som var like ille/værre som fødselsrier. Det er fort gøemt etterpå, og det gikk veldig fint - men takk gud for at jeg var hjemme.

Anonymkode: eea53...f32