Der far er mye borte

[AnonymBruker]

Noen som har en far som er mye borte fra barna sine? Hvordan var oppveksten?

 

Far til mine barn er veldig mye borte fra de. Han jobber utrolig mye og når han har fri setter han ofte seg selv foran oss andre. Han er superflink til å jobbe å tjene penger, men kjenner jeg begynner å få litt nok av hobbyene som gjør at han må jobbe såpass. Han har meget dyre hobbyer som gjør at han må jobbe mye for å finansiere dette. Jeg er mye alene med barna og tar hånd om alt i huset utenom oppussing. Folk rundt meg sier jeg må sette ned foten å kreve mer av han. At han evt legger bort hobby en stund slik at vi kan være en familie. Selv mener han at det er hobbyene som får han til å ha overskudd i hverdagen. Synes dette er ett vanskelig tema da det er økonomi og hobby vi krangler om. Hobbyene er sesongbaserte og men koster fortsatt mye året rundt. Kjenner jeg er sliten av å selv jobbe å ta meg av hus, hjem og barn alene. Jeg er jo ikke alenemor, men til tider føles det ut som jeg er det. Denne uka har han og kommer til å se sønnen vår kunn 1 time på en hel uke. Sønnen vår spør ofte på pappa og er veldig pappadalt. Kjenner jeg er utrolig redd for at barna våre skal føle at pappa ikke er der for dem.

 

Ble ett veldig langt innlegg og vet egentlig ikke helt hva jeg skal fram til. Er bare så usikker på om jeg skal sette ned foten å føle at jeg "ødelegger" en del av han eller å håpe at han evt ser problemet selv senere. Har tatt det opp med han mange ganger, men han kommer alltid med ett eller annet fornuftig svar.

Anonymkode: 0262e...e4f

[^^Belle^^]

Dette er IKKE ok! Jeg gikk inn og trodde dette var et innlegg om en pappa som er mye borte fordi han MÅ, men denne pappaen er jo mye borte fordi han VIL og fordi han prioriterer dere bort. Igjen, IKKE ok i det hele tatt.

Jeg har vokst opp med en pappa som var mye borte fordi han jobbet på sjøen. Samtidig fikk vi mye igjen, som stort sett gjorde opp for den tiden han var borte, fordi han var hjemme hele dagen og hadde mer tid til oss da enn en som jobbet 8-4.

Ditt tilfelle høres jo helt ekstremt ut. Han jobber mye for å finansiere hobbyer? Og han har disse hobbyene for å ha overskudd til hverdagen? Hvilken hverdag? Sin egen, for å klare å jobbe mye og utføre hobbyene sine da? Ihvertfall ikke din og ungene deres sin. Aaarg, jeg blir sinna bare av å tenke på det kjenner jeg. Sorry, dette hadde vært helt uaktuelt for meg. Jeg har selv hatt en mann som var mye borte fordi han jobbet på sjøen, men jeg hadde aldri akseptert at han kun tilbragte 1 time sammen med ungene i løpet av en hel uke om han hadde hatt mulighet. Det er sykt.

Hadde dette vært meg hadde jeg gitt ham et ultimatum. Fritidsinteresser er vel og bra (og viktig!), men man er ofte nødt til å ofre noe for å ha en familie.

Endret 6. april 2018 av ^^Belle^^

[Mommy26]

Enig med Belle. Har man valgt å få familie må man ofre noe. Tenk om det hadde vært slik at du gjorde det samme? Hadde nok ikke falt i smak. 

Her har vi blitt enig om at hobby som "spiser" 2-3 kvelder-dager i uka er nok og vil man ha en annen hobby, vel da bytter man. Nå mener jeg ikke hobbyer som gjøres hjemme/tar lite tid. 

Synes det er spesielt at mannrn din ikke ser selv at han ødelegger mye for barnet ditt og deg.. 

[AnonymBruker]

Han lever jo sitt liv, uten å ta hensyn til at han har kone og barn. Det er jo utnytting av deg som kone og mor, som må ta unna hans oppgaver i huset. Og det er dårlig gjort ovenfor barna, som fortjener en tilstedeværende liv. 

Jeg kjenner meg dels igjen i forholdet ditt. Mannen brenner for jobben, trening og en hobby han har. Han har veldig lett for å forsvinne inn i sin egen boble, mens min oppmerksomhet i større grad er rettet mot hus og barn, og selv med en krevende jobb har jeg høyt energinivå. Så vi har en tendens til at jeg i perioder gjør mer og mer, både i oppgaver og tid.  

Samtidig er det en stor forskjell mellom vårt forhold, og deres. Han er klar over dette, og ønsker det ikke selv heller. Men innimellom trenger han en liten påminnelse. Og det skal ikke mere til en at jeg nevner, "badene må vaskes" eller "N skal i bursdag" når han begynner å snakke om en treningstur, så prioriteres familien.  (og før det bemerkes - ja, jeg er den som har oversikt, og må minne en voksen mann på hva som skjer, men det fungerer for oss og sparer oss for krangling og glemte gjøremål)

Anonymkode: ed887...0b8