Hjemmeværende

[AnonymBruker]

Og hvorfor er det fortsatt ingen som kritiserer fedrene som ikke er hjemme?

Kanskje fordi det ikke er plass til en stor rolle til far i det verdensbildet som baserer seg på at barn er den eneste kilden en kvinne kan ha til lykke og selvrealisering, og at lykkelige barn forutsetter mor tilstede til enhver tid. Barn er mors ansvar. Det er veldig tradisjonelt (ikke noe galt med det), men for oss som ikke ser det på samme måte er det mye mer naturlig å tilskrive far en større rolle og dermed mer ansvar for barnas liv. Det er to fullstendig forskjellige måter å se ting på.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke engang brydd meg om å skrive i denne tråden hvis det ikke var fordi den ensidige nedrakkingen på hjemmeværende mødre og fedre som kommer for en dag her. Folk som er fornøyd med sin egen tilværelse har sjeldent behov for å se ned på andre.

Nettopp. Og det er derfor jeg undres over at man hele tiden skal si "men barn har det EGENTLIG best med foreldrene hjemme", i stedet for å si "jeg velger slik fordi sånn og sånn passer best for oss. Mine barn har det best med meg hjemme. For andre familier kan det være ulikt." Og det gjelder selvsagt for utearbeidende også, men i denne tråden synes jeg stort sett de er mye flinkere til å understreke at de velger å arbeide fordi det passer best for dem og deres personlighet og familie. Ikke fordi det er noe alle andre også egentlig burde ha gjort.

Jeg vet ikke om du hinter til at jeg er misfornøyd med livet mitt, men det er jeg altså ikke. Jeg har mange venner som velger å være hjemme også, og det er ikke noe problem, fordi ingen av oss setter oss til doms over andres valg.

[Ciara]

Kanskje fordi det ikke er plass til en stor rolle til far i det verdensbildet som baserer seg på at barn er den eneste kilden en kvinne kan ha til lykke og selvrealisering, og at lykkelige barn forutsetter mor tilstede til enhver tid. Barn er mors ansvar. Det er veldig tradisjonelt (ikke noe galt med det), men for oss som ikke ser det på samme måte er det mye mer naturlig å tilskrive far en større rolle og dermed mer ansvar for barnas liv. Det er to fullstendig forskjellige måter å se ting på.

Ja, ikke vet jeg... Jeg bare stusser når det sies at barn savner foreldrene sine, ønsker mer tilstedeværrelse med dem etc, samtidig som at det i de aller fleste tilfellene er mor som har valgt å være hjemme. Har det kanskje med økonomi å gjøre, at menn ofte tjener best? Hvorfor er det da ikke greit at kvinner jobber av økonomiske årsaker? Er vi fortsatt der at vi mener at menn best tar vare på familien ved å tjene penger, mens kvinner best tar vare på familien ved å frasi seg lønnet arbeid?

[Gjest Jytte]

Er det ikke bare å erkjenne at det finnes både gode og dårlige hjemmeværende mødre, og gode og dårlige yrkesaktive mødre? Barnas velferd avhenger av enormt mye mer enn om mor er hjemme eller jobber. I denne tråden høres noen ut som om familieidyllen blir komplett bare mor er hjemmeværende. God barneoppdragelse har blant annet å gjøre med å få barna til å føle seg sett, og det kan både hjemmeværende og yrkesaktive foreldre få til.

Jeg hisser meg alltid opp i slike diskusjoner fordi de pirker borti det ømmeste punktet jeg har som forelder: At jeg, ved å være yrkesaktiv, med åpne øyne har valgt en tilværelse som ikke er bra for barnet mitt, og at det er merkelig at jeg har fått barn, jeg som ikke velger å bruke tid på det. Jeg ønsker stadig svar på følgende spørsmål: Mener dere virkelig at vi skal selge en forholdsvis liten leilighet for å flytte inn i en hybel utenfor byen slik at vi får råd til at jeg er hjemme? Selv om det betyr at far får mye lenger reisevei til jobb og dermed mindre tid med barn? Og hvor jeg vil føle at jeg har tapt fordi jeg har måttet si fra meg jobb, interesse, kolleger og økonomisk selvstendighet?

Og hvorfor er det fortsatt ingen som kritiserer fedrene som ikke er hjemme?

Jeg har selv vært yrkesaktiv i mine barns oppvekst, men jeg er da sannelig istand til å innrømme at det ikke var noe ideelt liv for noen av oss. Og hvis jeg kunne levd de årene om igjen så hadde jeg valgt å gjøre ting på en annen måte slik at vi begge fikk mer tid med ungene da de trengte det mest.

Til og med Gro Harlem Brundtland har uttalt da hun ble spurt om det er noe hun angrer på ... hun svarte da: "at jeg ikke var mer hjemme med barna mine".

Jeg har aldri noensinne hørt noen si at de angrer at de har vært for mye sammen med barna sine ... men jeg har hørt mange si det motsatte.

[AnonymBruker]

Jeg synes fortsatt det er sært å ville være hjemme når ungene begynner på skolen. Eller verre når de begynner på ungdomskolen! Hva er grunnen da? At vi må være hjemme når de kommer hjem fra skolen ellers vil de savne oss?

Jeg har dessverre ikke sånn kjempe mye resoekt for de som er hjemme år etter år etter år. Jeg mener man skal bidra med noe i samfunnet og felleskapet. Jeg synes det bare er positivt at man heller velger å jobbe og man må ikke jobbe fulltid heller. Selv om man jobber får man da tid sammen med barna. Jeg hadde supert oppvekst selv om mor jobbet fulltid. Har heller aldrti hørt om noen av mine venner osv si de hadde det fælt pga mor jobbet.

[Ciara]

Jeg har selv vært yrkesaktiv i mine barns oppvekst, men jeg er da sannelig istand til å innrømme at det ikke var noe ideelt liv for noen av oss. Og hvis jeg kunne levd de årene om igjen så hadde jeg valgt å gjøre ting på en annen måte slik at vi begge fikk mer tid med ungene da de trengte det mest.

Nå er det ikke alle som bare kan velge å være hjemme, da. Hvis man har så romslig økonomi at man kan velge om man vil jobbe eller være hjemme, så kan man jo bruke ord som "anger".

[Gjest Purple Haze]

Kanskje fordi svært mange barn og unge i verdens rikeste land sier at de savner mer tid med sine foreldre.

En hjemmeværende mor med skolebarn ser ikke mye mer til ungene sine i løpet av en dag enn det yrkesaktive gjør.

Jeg kjøper heller ikke argumentet om at det blir så fryktelig mye mer husarbeid når man går hjemme enn om man er yrkesaktiv. Det handler mye om hvor høyt man legger lista for hvor striglet hus man skal ha.

Jeg mener fortsatt at kvinner som er hjemmeværende med barn over skolepliktig alder går på stas. Og jeg skjønner ikke at de ikke synes det er lite givende. Selv hadde jeg blitt deprimert om jeg skulle gått hjemme og tuslet hele dagen. Fatter ikke hva jeg skulle fyllt dagene med, rett og slett.

Endret 27. august 2011 av Purple Haze

[Gjest Gjest]

Jeg mener fortsatt at kvinner som er hjemmeværende med barn over skolepliktig alder går på stas. Og jeg skjønner ikke at de ikke synes det er lite givende. Selv hadde jeg blitt deprimert om jeg skulle gått hjemme og tuslet hele dagen. Fatter ikke hva jeg skulle fyllt dagene med, rett og slett.

Du overså denne...

I min omgangskrets er det ikke uvanlig at de som er hjemmeværende med store barn, har kommet til enighet med sin ektefelle/samboer om dette, fordi de har en partner som er mye borte (pendler) i tillegg til en noe ekstra krevende hverdag, for eksempel med barn som krever ekstra oppfølging, syke foreldre/svigerforeldre eller lignende.

Men siden de ikke vil utlevere sine barn, foreldre/svigerforeldre, er det ingen utenom de nærmeste som vet den virkelige årsaken til at de er hjemmeværende, til tross for at barna går på skolen.

Og når du ser det stadig økende antall yrkesaktive som skaffer seg vaskehjelp, så ser du også at det er ikke alltid "alle andre" fikser både jobb og husarbeid.

Jeg synes det er virkelig arrogant å si at alle kvinner med skolepliktige barn som går hjemme, går på stas.

Du vet ingenting om hverdagen til de som tar dette valget, og hvorfor de har tatt dette valget, og da synes jeg slike karakteristikker er unødvendige.

[SmallTalk]

Jeg er vokst opp med en hjemmeværende mor, og aldri i livet om jeg skal være hjemmværende med mine barn. Det er ikke sunt for noen parter.

Heller en fraværende "karrieremamma" enn en kvelende tilstede "hjemmeværende mamma".

Endret 27. august 2011 av SmallTalk

[Caramba]

Hva er problemet med å ha vaskehjelp, forresten? (finner ikke innlegget hvor det var nevnt som om det var et nederlag for yrkesaktive kvinner) Vi har det og synes det er topp. Jeg har ingen ambisjoner om å "klare alt", og siden både jeg og mannen jobber fulltid så tar vi oss råd til vaksehjelp slik at vi hvertfal slipper å vaske hele huset når vi heller kan leke med barna.

Nå bor vi i Oslo-området og har stor boliggjeld så å være hjemmeværende er ikke helt noe alternativ, men skulle jeg nå vært hjemmeværende så skulle det vært for en begrenset periode. Kanskje frem til de minste hadde vært 2-3 år. Etter det synes jeg at barna har godt av å gå i bhg og få venner og mor har godt av voksenkontakt og utfordringer.

[Gjest Gjest]

Hva er problemet med å ha vaskehjelp, forresten? (finner ikke innlegget hvor det var nevnt som om det var et nederlag for yrkesaktive kvinner) Vi har det og synes det er topp. Jeg har ingen ambisjoner om å "klare alt", og siden både jeg og mannen jobber fulltid så tar vi oss råd til vaksehjelp slik at vi hvertfal slipper å vaske hele huset når vi heller kan leke med barna.

Hvis det var mitt innlegg du sikter til, mente ikke jeg at det var et nederlag med vaskehjelp.

Det var bare et tilsvar til Purple Haze som argumenterte med at alle andre klarte husarbeid ved siden av fulltidsjobb, og jeg påpekte bare at den økende andel husholdninger som velger å benytte seg av vaskehjelp, viser at det er ikke alltid "alle andre" klarer dette.

[Gjest Purple Haze]

Du overså denne...

Jeg synes det er virkelig arrogant å si at alle kvinner med skolepliktige barn som går hjemme, går på stas.

Du vet ingenting om hverdagen til de som tar dette valget, og hvorfor de har tatt dette valget, og da synes jeg slike karakteristikker er unødvendige.

Jeg må da virkelig få lov å mene akkurat det jeg vil om denne saken her. Jeg har selv vært yrkesaktiv mor med syke foreldre og besteforeldre, men det var da aldri noe alternativ å bli hjemmeværende for det.

Og jeg mener, helt ærlig, at man blir snever av å kun gå hjemme og stelle.

De få kvinnene jeg vet om som går hjemme og som har store barn de går på stas. Det finnes rett og slett ikke noe annet ord for det.

[Gjest Purple Haze]

Hvis det var mitt innlegg du sikter til, mente ikke jeg at det var et nederlag med vaskehjelp.

Det var bare et tilsvar til Purple Haze som argumenterte med at alle andre klarte husarbeid ved siden av fulltidsjobb, og jeg påpekte bare at den økende andel husholdninger som velger å benytte seg av vaskehjelp, viser at det er ikke alltid "alle andre" klarer dette.

Alle klarer det, men noen velger det vekk og hyrer vaskehjelp. Det handler om å prioritere. Hvis man vil ha vaskehjelp for å på den måten frigjøre tid til å være sammen med barna sine, er da det flott. I tillegg til å være yrkesaktiv selv og bidra til verdiskapning i samfunnet, sysselsetter man et menneske til

[SmallTalk]

Og jeg mener, helt ærlig, at man blir snever av å kun gå hjemme og stelle.

De få kvinnene jeg vet om som går hjemme og som har store barn de går på stas. Det finnes rett og slett ikke noe annet ord for det.

Signerer!

[Gjest Jytte]

En hjemmeværende mor med skolebarn ser ikke mye mer til ungene sine i løpet av en dag enn det yrkesaktive gjør.

Jeg kjøper heller ikke argumentet om at det blir så fryktelig mye mer husarbeid når man går hjemme enn om man er yrkesaktiv. Det handler mye om hvor høyt man legger lista for hvor striglet hus man skal ha.

Jeg mener fortsatt at kvinner som er hjemmeværende med barn over skolepliktig alder går på stas. Og jeg skjønner ikke at de ikke synes det er lite givende. Selv hadde jeg blitt deprimert om jeg skulle gått hjemme og tuslet hele dagen. Fatter ikke hva jeg skulle fyllt dagene med, rett og slett.

Nå vet ikke jeg hvordan du bor i forhold til jobb og barnas barnehage og skole. Men de fleste jeg kjenner er ikke hjemme fra jobb før ved 17-tiden og har man lang vei så er man hjemme enda senere. Da er det tid for middagslaging, rydding, fritidsaktiviteter (som ofte starter før man er hjemme fra jobb), lekser osv ... Jeg synes ærlig talt ikke det er så rart at mange kollapser fordi de brenner lyset i begge ender.

[Gjest Purple Haze]

Nå vet ikke jeg hvordan du bor i forhold til jobb og barnas barnehage og skole. Men de fleste jeg kjenner er ikke hjemme fra jobb før ved 17-tiden og har man lang vei så er man hjemme enda senere. Da er det tid for middagslaging, rydding, fritidsaktiviteter (som ofte starter før man er hjemme fra jobb), lekser osv ... Jeg synes ærlig talt ikke det er så rart at mange kollapser fordi de brenner lyset i begge ender.

Det handler om hvordan man legger opp dagene sine. Og hvordan man prioriterer.

Er det mange som kollapser? De fleste mennesker jeg kjenner får energi av å være i jobb, bruke seg selv og evnene sine, ha familie og et aktivt liv ved siden av. Ja, det kan være noen slitsomme perioder mens man har små barn, men så blir alt lettere når barna blir litt større og mer selvgående.

Ønsker du deg tilbake til 50-tallet? Kvinnen tilbake til kjøkkenbenken?

[Gjest Jytte]

Det handler om hvordan man legger opp dagene sine. Og hvordan man prioriterer.

Er det mange som kollapser? De fleste mennesker jeg kjenner får energi av å være i jobb, bruke seg selv og evnene sine, ha familie og et aktivt liv ved siden av. Ja, det kan være noen slitsomme perioder mens man har små barn, men så blir alt lettere når barna blir litt større og mer selvgående.

Ønsker du deg tilbake til 50-tallet? Kvinnen tilbake til kjøkkenbenken?

La meg si det sånn. Jeg har til gode å treffe småbarnsforeldre som ikke skulle ønske seg et roligere liv.

Jeg tror de fleste skulle ønske de slapp å jobbe full tid.

[AnonymBruker]

La meg si det sånn. Jeg har til gode å treffe småbarnsforeldre som ikke skulle ønske seg et roligere liv.

Jeg tror de fleste skulle ønske de slapp å jobbe full tid.

Jeg kjenner ingen som skulle ønske de slapp å jobbe full tid, jeg. Og å ønske seg et roligere liv (det gjør vi da alle) er ikke det samme som at kvinnens jobb skal vike. Man får ikke i pose og sekk, nemlig. Og i småbarnsperioden synes ihvertfall jeg at det er helt i orden at en del av luksusvanene må vike, men jeg vil ikke slutte i jobben.

Jeg tror heller ikke at de som blir utbrent blir det fordi de er i jobb og ikke hjemme. Jeg tror de blir det fordi de stiller altfor høye krav til seg selv og hvordan ting skal se ut. Selvsagt blir det slitsomt hvis man skal være i full jobb, ha barna på en masse fritidsaktiviteter hver, være perfekt mor og kone, ha alt skinnende rent til enhver tid og ha et strålende sosialt liv med en masse venner. Men jeg forstår ikke hvorfor du automatisk mener at det er jobben som er problemet i den settingen?

Jeg hadde gått på veggen av å være hjemme, fordi selv om det er mye praktisk arbeid og godt kan være krevende til tider, er ikke mine unger i nærheten av å være like intellektuelt stimulerende som jobben min er. Jeg føler ikke at jeg får utnyttet alle mine evner av å være mor og husmor, jeg må ha en jobb i tillegg for ikke å gå i frø. Men da aksepterer jeg også at gulvene ikke bestandig er speilblanke og at vi ligger som slakt på sofaen fredag kveld. Og ungene mine får ikke lov til å ha fire fritidsaktiviteter hver, og jeg har ikke mulighet til å bruke masse tid på mine hobbyer. Det er greit, det. Det behøver ikke være perfekt bestandig, og det er bare for noen år. Vi har trygge og glade barn og et godt familieliv, og det er det som er det viktige.

[Gjest Purple Haze]

La meg si det sånn. Jeg har til gode å treffe småbarnsforeldre som ikke skulle ønske seg et roligere liv.

Jeg tror de fleste skulle ønske de slapp å jobbe full tid.

Det er da forskjell på å jobbe fulltid og å være hjemmeværende på fulltid. Mange småbarnsforeldre jobber redusert en periode mens barna er små, for så å gå tilbake i full stilling når barna blir større.

Og du svarte ikke på spørsmålet mitt. Ønsker du kvinnen tilbake til kjøkkenbenken?

[AnonymBruker]

Jeg tror de fleste skulle ønske de slapp å jobbe full tid.

Jeg tror at de fleste som velger å være hjemme egentlig ikke er så interesserte i å jobbe uansett, jeg.