Hjemmeværende

[Caramba]

Jeg er vokst opp med en yrkesaktiv, politisk aktiv og engasjert mor. Hun hadde en finger med i det meste som skjedde i lokalsamfunnet og må ha vært mye borte. Alikevel ser jeg tibake på en kjempefin og trygg barndom. For meg er det en selvfølge å jobbe, og bidra til felleskapet, selv om jeg også har tre små barn.

[AnonymBruker]

Hvis du leser innlegget mitt, ser du at jeg sier at hjemmeværende mødre i dag kontra f.eks på 60-tallet ikke kan sammenliknes. Ergo kaller jeg ikke din mor snever, fordi det var helt vanlig at mødre var hjemmeværende på den tiden. Det er det ikke i dag.

Om du mener jeg slenger dritt, synes jeg du skal lese innleggene mine en gang til. Jeg slenger ikke dritt og jeg dømmer ingen. Jeg stiller helt legitime spørsmål om hva hjemmeværende kvinner med store barn bruker tiden sin på. Alle andre fikser både jobb og husarbeid. Hvorfor er det da så fantastisk å være hjemmeværende?

Samme lurer jeg på.

Før i tiden var det jo vanlig at kvinnene var hjemmeværende husmødre. Men dette er ikke 1965, vi liver i 2011.

Jeg ser det på en uting å ikke bidra med noe i samfunnet og felleskapet. Man kan da fint ha en trygg og fin oppvekst selv om mor ikke bare er hjemme hele tiden. Min mor jobbet fulltid, men det var da ikke noe problem. Jeg hadde det kjempe gøy på sfo og da mamma kom i 3 tiden for å hente meg, ville jeg ikke hjem.

Jeg kan godt si jeg ser litt ned på dem som velger dette. Å bare være hjemme ser jeg på som en uting og man burde tjene sine egne penger.

[Gjest Gjest]

Hvis du leser innlegget mitt, ser du at jeg sier at hjemmeværende mødre i dag kontra f.eks på 60-tallet ikke kan sammenliknes. Ergo kaller jeg ikke din mor snever, fordi det var helt vanlig at mødre var hjemmeværende på den tiden. Det er det ikke i dag.

Om du mener jeg slenger dritt, synes jeg du skal lese innleggene mine en gang til. Jeg slenger ikke dritt og jeg dømmer ingen. Jeg stiller helt legitime spørsmål om hva hjemmeværende kvinner med store barn bruker tiden sin på. Alle andre fikser både jobb og husarbeid. Hvorfor er det da så fantastisk å være hjemmeværende?

Jeg er selv yrkesaktiv, men jeg ser at mine hjemmeværende venninner har mye mer å gjøre på hjemmebane enn de fleste yrkesaktive venninnene mine har.

To eksempler jeg kommer på i farten, er at det blir ikke like mye skitt og rot i et hus som er tomt 8-10 timer om dagen, som det blir i et hus der det er aktivitet hele dagen, og det blir ikke like mye oppvask i et hjem hvor det kun lages ett måltid om dagen, kontra et hjem hvor det lages 4 måltider om dagen.

I min omgangskrets er det ikke uvanlig at de som er hjemmeværende med store barn, har kommet til enighet med sin ektefelle/samboer om dette, fordi de har en partner som er mye borte (pendler) i tillegg til en noe ekstra krevende hverdag, for eksempel med barn som krever ekstra oppfølging, syke foreldre/svigerforeldre eller lignende.

Men siden de ikke vil utlevere sine barn, foreldre/svigerforeldre, er det ingen utenom de nærmeste som vet den virkelige årsaken til at de er hjemmeværende, til tross for at barna går på skolen.

Og når du ser det stadig økende antall yrkesaktive som skaffer seg vaskehjelp, så ser du også at det er ikke alltid "alle andre" fikser både jobb og husarbeid.

[-Alvildebrud-]

Å være hjemmeværende, med små og store barn, betyr ikke at likestillingen har fått seg en på tryne, eller far ikke er tilstedeværende. Det betyr at man verdsetter tid med familien fremfor en større økonomi. At man ikke ønsker å leve med stresset de aller fleste lever med i dag. Når kvinnekampen biter seg selv og våre egne barn i rumpa.

Tror dere for fulle alvor at barn blir bortskjemte konger av å ha tilstedeværende foreldre?

[Gjest Jytte]

Samme lurer jeg på.

Før i tiden var det jo vanlig at kvinnene var hjemmeværende husmødre. Men dette er ikke 1965, vi liver i 2011.

Jeg ser det på en uting å ikke bidra med noe i samfunnet og felleskapet. Man kan da fint ha en trygg og fin oppvekst selv om mor ikke bare er hjemme hele tiden. Min mor jobbet fulltid, men det var da ikke noe problem. Jeg hadde det kjempe gøy på sfo og da mamma kom i 3 tiden for å hente meg, ville jeg ikke hjem.

Jeg kan godt si jeg ser litt ned på dem som velger dette. Å bare være hjemme ser jeg på som en uting og man burde tjene sine egne penger.

Vel, jeg har ikke hørt noen barn si at det er kjempegøy på SFO, de fleste vil kutte det ut så tidlig som mulig og går heller hjem til tomt hus enn å gå på SFO. Og en annen ting er at det ikke er så mange foreldre som kan hente barna sine i barnehage og SFO kl 15:00, de fleste peser avgårde fra jobb for å rekke henting før 16:30.

Jeg synes det er en uting å si at hjemmeværende mødre ikke bidrar til samfunnet. Det kan være at de bidrar langt mer enn en yrkesaktiv forelder gjør. Som sagt så kan ikke alt måles i skatt, altså i kroner og ører. Mange hjemmeværende bidrar med nettopp det at de er hjemme - at de er tilstede når barna har behov for å prate eller bare har behov for å vite at noen er der.

Endret 27. august 2011 av Jytte

[Gjest Jytte]

For de fleste betyr en hjemmeværende mor at far må jobbe ekstra! Mener du det er bedre å ha mor hjemme hele dagen og en fraværende far, eller at ungene kanskje får litt av begge?

Jeg jobber i et stort selskap hvor jeg stadig opplever at småbarnsfamilier søker seg utstasjonert med den betingelsen at en av foreldrene skal være hjemme med barna. De trenger et pustehull i hverdagen, de er stresset og utslitt. Jeg ser hver dag hvordan småbarnsforeldre på jobb strever. Ofte er de to høyt utdannede i såkalte "statusjobber" hvor begge er opptatt sin karriere. Mange blir utslitt av den kombinasjonen og jeg har sett mange tilfeller hvor de velger å reise utenlands for å få et sårt tiltrengt pustehull.

Det at en forelder er hjemmeværende trenger i de fleste tilfeller ikke bety at den andre jobber dobbelt så mye. Det kan være ektepar hvor den ene jobber offshore el. Og det er faktisk ikke alltid mor som er hjemme med barna, jeg har sett flere tilfeller hvor far er hjemmeværende med barn mens mor jobber.

Endret 27. august 2011 av Jytte

[Gjest Jytte]

Hvis du leser innlegget mitt, ser du at jeg sier at hjemmeværende mødre i dag kontra f.eks på 60-tallet ikke kan sammenliknes. Ergo kaller jeg ikke din mor snever, fordi det var helt vanlig at mødre var hjemmeværende på den tiden. Det er det ikke i dag.

Om du mener jeg slenger dritt, synes jeg du skal lese innleggene mine en gang til. Jeg slenger ikke dritt og jeg dømmer ingen. Jeg stiller helt legitime spørsmål om hva hjemmeværende kvinner med store barn bruker tiden sin på. Alle andre fikser både jobb og husarbeid. Hvorfor er det da så fantastisk å være hjemmeværende?

Kanskje fordi svært mange barn og unge i verdens rikeste land sier at de savner mer tid med sine foreldre.

[AnonymBruker]

Er hjemmeværende med små barn og trives med det. Barna er tette i alder og det er mye som skal gjøres hele tiden.Støvsuge,vaske gulv,rygge,oppvaskemaskin,klær,dusje/bade de små,ta de med ut på ting,lekeplasser og sosialisere de (før de begynner i bhg).Handle,lage frokost,lunsj,brunsj,middag,kvelds.(står tidlig opp).Hver dag lager jeg middag,ukedag som helg.Og jeg lage sunne og skikkelige middager stort sett hver dag og helst fra bunnen.Men selvfølgelig kan jeg ta det enkelt og.Selv om jeg er syk står jeg med mine små hjemme og sliter meg igjennom dagene,men det går(helt til nøden om jeg ikke kan stå på bena så kan pappa'en være hjemme en dag eller 2,pga sjef som MÅ ha de på jobb..)

Får ikke satt meg ned med morgenkaffe før noe annet skal gjøres hele tiden.Når kvelden kommer ja da har jeg litt tid for meg selv om jeg er heldig om minstemann ikke våknser og styrer på noen timer.

jeg vasker do,bord,kjøkkenbenkene,og samler boss sammen hver dag(så klart at mannen kan kaste det på vei ut).

Gjør mye mer enn det som står her og i tilegg er jeg syk.Psykisk og fysisk.Hver dag er en kamp for meg,men jeg står på.For jeg har små barn som jeg elsker høyest over alt på jord og ville gjort alt for.Er veldig takknemmelig for at jeg kan være hjemme med de i deres små år som går altfor fort.Vi velger å få barn,og jeg velger å være der for de når de vokser opp.Jeg kan,jeg vil og jeg har lyst.

Vi har ok med penger og de mangler ikke noe.Gjør stortsett som vi vil.

Hvordan syk jeg er gidd jeg ikke gå innpå her engang,men for det dere vet så kan det være flere av de andre som er hejmmeværende være psykisk/fysisk syk uten å måtte fortelle alle om det.

Spiller det noen rolle hva folk gjør og ikke gjør?Gjør det som er best for dere og deres familie og la andre ta de valg de vil og har lyst til.

Barna får masse kjærlighet og omsorg og alt de trenger.Mye mer enn om jeg hadde jobbet.Vet om flere som savner mammaen sin som jobber så mye..Som aldri er der eller har tid til de og som står med husarbeid,mat og alt annet når de endelig er kommet inn døren.Og så var det i seng med barna.Ikke mye tid til hverandre det.Men uansett hva folk velger(noen har ikke ett valg) så er det opp til de.Ser ikke ned eller opp til noen.Gjør det som passer best for oss og så får dere gjøre hva dere vil.Hva dere mener eller ikke mener om at jeg er hjemme det driter jeg i!

Hva er vitsen med å få barn for å sende de i barnehagen når de såvidt klarer å gå??Vil dere ikke ha tiden sammen med de.De første ord,de første steg,(noen er sen ute og da får ikke alle foreldre opplevd dette).

Nei det er mine barn,jeg tar meg av de.

[AnonymBruker]

0858 her igjen.

Det er godt å se hvor glade barna mine er for å ha meg hjemme.Masse tid og kjærlighet.

Kunne aldri sendt avgårde babyen min i en barnehage ol for at andre skulle ta seg av de.Blir feil i mine øyne.

Det er mammaen og pappaen som skal være der for de små.Ikke fremmede folk som ikke er i familie engang.

Det er så mange barn der ute som savner foreldrene sine.Får for lite tid med de for lite kjærlighet og for lite hjelp.

Jeg setter ikke bort barna mine for å jobbe om jeg ikke må det.Har jeg mulighet til å være hjemme så gjør jeg det.Og det er fint at andre gjør det og.

kan ikke kjønne de damene som hopper ut i jobb 6uker(eller noen måneder etter fødsel) for at de vil på jobb igjen...hva er vitsen med å få barn da?

Jobb eller ikke jobb,Ditt valg.Men ikke se ned på andre som gjør andre ting enn deg selv.For vi kan finne både negative og positive sider med begge deler uansett.Selv om det er mest gunstig de første årene til barna og få ha mammaen eller pappaen sin med seg.

[AnonymBruker]

Ser det ble litt skrivefeil her,var litt ivrig

[AnonymBruker]

Så fint at du hadde det bra med din fulltidsarbeidende mor. Men jeg vet at svært mange barn og unge idag savner mer tid med foreldrene sine. Det kan du lese mer om her hvis du er interessert.

Si meg, er det umulig for deg å skrive et eneste innlegg hvor du aksepterer at andre mener noe annet enn deg uten å indirekte rakke ned på dem? Det er jammen drøyt, du skal ha aksept for dine valg, men andres valg kan du godt rakke ned på og si at barna sikkert savner foreldrene sine, ja. Du kan velge ut fra din barndom, men andre kan ikke gjøre det fordi da lider nok barna. Hva andres barn gjør vet jeg ikke noe om, men MINE barn savner ikke voksentid, det vet jeg. Derfor gidder jeg ikke forholde meg til forskning som ikke er relevant for vår familie, og jeg gidder ikke ta i mot smålige stikk av den typen du kommer med.

Jeg kjenner også mange med hjemmeværende mødre som var fryktelig lei av moren sin fordi de aldri fikk alenetid og fordi hun hadde så lite å gjøre og bruke hodet sitt på at hun blandet seg inn i alt de gjorde. Jeg kjenner også folk som har blitt håpløst uselvstendige, bortskjemte og apatiske fordi den hjemmeværende moren deres i mangel på noe mer å fylle livet sitt med gjorde alt for dem og mer til. Men jeg tror ikke dermed at alle som velger å være hjemme er like håpløse og at de ødelegger barna sine, selv om det er fristende å tenke det akkurat nå. Og jeg gidder ikke dra det frem som et argument for at ingen bør være hjemme. Jeg er utearbeidende fordi det passer meg og min familie. Andre er hjemmeværende fordi det passer dem og deres familie. Det er like bra begge deler, og ingen har noen som helst rett til å sette seg til doms over andres valg.

Du må gjerne fortsette å sitte der oppe på den selvrettferdige høye hesten din. Men da må du ikke være overrasket over at andre blir provoserte over at du innbiller deg at du vet best for alle sammen.

[AnonymBruker]

0858 her igjen.

Har også svært aktive barn som krever sitt.Og det er mye mer og gjøre og mye mer og rydde og mye mer matlaging enn for dere som er på jobb.

[AnonymBruker]

Å være hjemmeværende, med små og store barn, betyr ikke at likestillingen har fått seg en på tryne, eller far ikke er tilstedeværende. Det betyr at man verdsetter tid med familien fremfor en større økonomi. At man ikke ønsker å leve med stresset de aller fleste lever med i dag. Når kvinnekampen biter seg selv og våre egne barn i rumpa.

Tror dere for fulle alvor at barn blir bortskjemte konger av å ha tilstedeværende foreldre?

Nei, det tror jeg ikke. Tror du for fullt alvor at det er umulig å være tilstedeværende foreldre og samtidig være en del av arbeidslivet?

[AnonymBruker]

Jeg jobber i et stort selskap hvor jeg stadig opplever at småbarnsfamilier søker seg utstasjonert med den betingelsen at en av foreldrene skal være hjemme med barna. De trenger et pustehull i hverdagen, de er stresset og utslitt. Jeg ser hver dag hvordan småbarnsforeldre på jobb strever. Ofte er de to høyt utdannede i såkalte "statusjobber" hvor begge er opptatt sin karriere. Mange blir utslitt av den kombinasjonen og jeg har sett mange tilfeller hvor de velger å reise utenlands for å få et sårt tiltrengt pustehull.

Det at en forelder er hjemmeværende trenger i de fleste tilfeller ikke bety at den andre jobber dobbelt så mye. Det kan være ektepar hvor den ene jobber offshore el. Og det er faktisk ikke alltid mor som er hjemme med barna, jeg har sett flere tilfeller hvor far er hjemmeværende med barn mens mor jobber.

Men da er jo det foreldre som tilpasser hverdagen sin slik de ønsker å ha den. Ingenting er bedre enn det. Men hvorfor skal det bety at familier som ikke føler behov for det, men som takler livene sine helt fint og trives med det (det er jo mange av dem i denne tråden) skal gjøre det samme?

[AnonymBruker]

0858 her igjen.

Det er godt å se hvor glade barna mine er for å ha meg hjemme.Masse tid og kjærlighet.

Kunne aldri sendt avgårde babyen min i en barnehage ol for at andre skulle ta seg av de.Blir feil i mine øyne.

Det er mammaen og pappaen som skal være der for de små.Ikke fremmede folk som ikke er i familie engang.

Det er så mange barn der ute som savner foreldrene sine.Får for lite tid med de for lite kjærlighet og for lite hjelp.

Jeg setter ikke bort barna mine for å jobbe om jeg ikke må det.Har jeg mulighet til å være hjemme så gjør jeg det.Og det er fint at andre gjør det og.

kan ikke kjønne de damene som hopper ut i jobb 6uker(eller noen måneder etter fødsel) for at de vil på jobb igjen...hva er vitsen med å få barn da?

Jobb eller ikke jobb,Ditt valg.Men ikke se ned på andre som gjør andre ting enn deg selv.For vi kan finne både negative og positive sider med begge deler uansett.Selv om det er mest gunstig de første årene til barna og få ha mammaen eller pappaen sin med seg.

Jeg skjønner ikke hvorfor hjemmeværende klager over at de må forsvare seg, jeg. Det er jo ingen i denne tråden som er så gode på å nedvurdere andres valg som dere? Dere later som om dere er for at andre skal velge selv, og krever aksept for eget valg, men ingen av dere klarer å dy dere fra å komme med liksom-objektive utsagn om at det tross alt er best å være hjemme.

[Ciara]

Er det ikke bare å erkjenne at det finnes både gode og dårlige hjemmeværende mødre, og gode og dårlige yrkesaktive mødre? Barnas velferd avhenger av enormt mye mer enn om mor er hjemme eller jobber. I denne tråden høres noen ut som om familieidyllen blir komplett bare mor er hjemmeværende. God barneoppdragelse har blant annet å gjøre med å få barna til å føle seg sett, og det kan både hjemmeværende og yrkesaktive foreldre få til.

Jeg hisser meg alltid opp i slike diskusjoner fordi de pirker borti det ømmeste punktet jeg har som forelder: At jeg, ved å være yrkesaktiv, med åpne øyne har valgt en tilværelse som ikke er bra for barnet mitt, og at det er merkelig at jeg har fått barn, jeg som ikke velger å bruke tid på det. Jeg ønsker stadig svar på følgende spørsmål: Mener dere virkelig at vi skal selge en forholdsvis liten leilighet for å flytte inn i en hybel utenfor byen slik at vi får råd til at jeg er hjemme? Selv om det betyr at far får mye lenger reisevei til jobb og dermed mindre tid med barn? Og hvor jeg vil føle at jeg har tapt fordi jeg har måttet si fra meg jobb, interesse, kolleger og økonomisk selvstendighet?

Og hvorfor er det fortsatt ingen som kritiserer fedrene som ikke er hjemme?

Å være hjemmeværende, med små og store barn, betyr ikke at likestillingen har fått seg en på tryne, eller far ikke er tilstedeværende. Det betyr at man verdsetter tid med familien fremfor en større økonomi. At man ikke ønsker å leve med stresset de aller fleste lever med i dag. Når kvinnekampen biter seg selv og våre egne barn i rumpa.

Tror dere for fulle alvor at barn blir bortskjemte konger av å ha tilstedeværende foreldre?

[Ciara]

Alvildebrud, noe gikk feil da jeg skulle svare. Jeg bare lurte på om du kan utdype hva du mener om likestilling og kvinnekamp i denne sammenhengen.

[Gjest Jytte]

Men da er jo det foreldre som tilpasser hverdagen sin slik de ønsker å ha den. Ingenting er bedre enn det. Men hvorfor skal det bety at familier som ikke føler behov for det, men som takler livene sine helt fint og trives med det (det er jo mange av dem i denne tråden) skal gjøre det samme?

Nei selvsagt, men da må de sannelig være voksne nok til å slutte å rakke ned på de kvinner og menn som velger å være hjemme med barna sine og som faktisk gjør en glimrende jobb på hjemmebane - da i all hovedsak bare ved å være tilstede.

[AnonymBruker]

Nei selvsagt, men da må de sannelig være voksne nok til å slutte å rakke ned på de kvinner og menn som velger å være hjemme med barna sine og som faktisk gjør en glimrende jobb på hjemmebane - da i all hovedsak bare ved å være tilstede.

Helt enig! Og så må hjemmeværende slutte å rakke ned på dem som velger å være i arbeid og faktisk gjør en glimrende jobb både hjemme- og utebane

[Gjest Jytte]

Si meg, er det umulig for deg å skrive et eneste innlegg hvor du aksepterer at andre mener noe annet enn deg uten å indirekte rakke ned på dem? Det er jammen drøyt, du skal ha aksept for dine valg, men andres valg kan du godt rakke ned på og si at barna sikkert savner foreldrene sine, ja. Du kan velge ut fra din barndom, men andre kan ikke gjøre det fordi da lider nok barna. Hva andres barn gjør vet jeg ikke noe om, men MINE barn savner ikke voksentid, det vet jeg. Derfor gidder jeg ikke forholde meg til forskning som ikke er relevant for vår familie, og jeg gidder ikke ta i mot smålige stikk av den typen du kommer med.

Jeg kjenner også mange med hjemmeværende mødre som var fryktelig lei av moren sin fordi de aldri fikk alenetid og fordi hun hadde så lite å gjøre og bruke hodet sitt på at hun blandet seg inn i alt de gjorde. Jeg kjenner også folk som har blitt håpløst uselvstendige, bortskjemte og apatiske fordi den hjemmeværende moren deres i mangel på noe mer å fylle livet sitt med gjorde alt for dem og mer til. Men jeg tror ikke dermed at alle som velger å være hjemme er like håpløse og at de ødelegger barna sine, selv om det er fristende å tenke det akkurat nå. Og jeg gidder ikke dra det frem som et argument for at ingen bør være hjemme. Jeg er utearbeidende fordi det passer meg og min familie. Andre er hjemmeværende fordi det passer dem og deres familie. Det er like bra begge deler, og ingen har noen som helst rett til å sette seg til doms over andres valg.

Du må gjerne fortsette å sitte der oppe på den selvrettferdige høye hesten din. Men da må du ikke være overrasket over at andre blir provoserte over at du innbiller deg at du vet best for alle sammen.

Å, for en sjarmerende og flott debattevne du har.

Jeg hadde ikke engang brydd meg om å skrive i denne tråden hvis det ikke var fordi den ensidige nedrakkingen på hjemmeværende mødre og fedre som kommer for en dag her. Folk som er fornøyd med sin egen tilværelse har sjeldent behov for å se ned på andre.

Endret 27. august 2011 av Jytte