Hjemmeværende

[AnonymBruker]

Min mor gikk hjemme hele livet og hun er faktisk den kvinnen jeg respekterer mer enn noen andre. Hun har gitt oss en oppvekst preget av selvstendighet, stabilitet, trygghet og ro .. noe dagens barn desverre må se langt etter.

Da vi ble voksne fortsatte hun å gå hjemme .. eller "bare hjemme" som enkelte ynder å bruke her. Men hun kjedet seg aldri, hun storkoste seg hver dag ute i hagen hun elsket, hun gikk turer med venninner, drev med kunstmaling og hadde det flott ... Hun var langt mer fornøyd og glad enn jeg og mange av mine medsøstre som har vært dobbelt- og trippeltarbeidene i alle år.

Synes folk skal vokte seg for å dømme folk nedenom og hjem - og du, Purple Haze dømmer slike som min mor som snever. Fordømmende som få ... blir helt sjokkert over folk som klarer å lire av seg så mye dritt her på Kvinneguiden.

[Gjest Gjest]

Hvorfor man ofte må forsvare det, er kanskje fordi noen av oss andre rett og slett ikke forstår det?

Hva med å forklare hvorfor dere har tatt dette valget i stedet for å gå rett i forsvarsposisjon, så kanskje vi kan få en viss forståelse av at dere velger annerledes?

Må du virkelig forstå noe for å akseptere det?

Hva hvis de ikke kan komme med en god nok forklaring, skal du da ikke godta deres valg?

Det burde være tilstrekkelig å vite at noen har tatt et valg, og godta deres valg, uten noen videre forklaring.

For eksempel forstår ikke jeg hvorfor noen velger å drikke alkohol, men jeg krever da ikke at andre skal forklare meg hvorfor de velger å drikke ett eller ti glass øl eller vin.

De har tatt et valg, og det valget aksepterer jeg uten videre forklaring.

Det er de selv som må ta konsekvensene av sitt valg, både i nåtid og ettertid.

Det samme gjelder de som har valgt å være hjemmeværende husmødre.

De har tatt et valg, og de burde ikke være nødt til å hverken forklare eller forsvare sitt valg.

[AnonymBruker]

Virker litt som at kvinner bare kan være hjemme å slenge men ikke menn. tipper hvis en mann sa han var "husfar" så hadde de fleste rynket på nesen.

Men de som går hjemme i flere år. Hvor får de penger fra egentlig? NAV? Kanskje teit spørsmål men. De får bare penger rett i fanget uten å gjøre en dritt? Egentlig litt rart men. Skjønner når ungene er små, men når de begynner på skole virker det sært å bare være hjemme altså.

[Gjest Jytte]

Virker litt som at kvinner bare kan være hjemme å slenge men ikke menn. tipper hvis en mann sa han var "husfar" så hadde de fleste rynket på nesen.

Men de som går hjemme i flere år. Hvor får de penger fra egentlig? NAV? Kanskje teit spørsmål men. De får bare penger rett i fanget uten å gjøre en dritt? Egentlig litt rart men. Skjønner når ungene er små, men når de begynner på skole virker det sært å bare være hjemme altså.

Kanskje fordi endel synes det er bedre for ungene å komme hjem etter skolen enn å bli satt i den oppbevaringsanstalten som også kalles SFO.

[Gjest Okusan]

Synes folk skal vokte seg for å dømme folk nedenom og hjem - og du, Purple Haze dømmer slike som min mor som snever. Fordømmende som få ... blir helt sjokkert over folk som klarer å lire av seg så mye dritt her på Kvinneguiden.

Unnskyld meg (dette er ikke ment personlig, og du er absolutt en debattant jeg vanligvis respekterer), men mener du "dritt" som dette?

Min mor gikk hjemme hele livet og hun er faktisk den kvinnen jeg respekterer mer enn noen andre. Hun har gitt oss en oppvekst preget av selvstendighet, stabilitet, trygghet og ro .. noe dagens barn desverre må se langt etter.

Mener du at dagens barn må se langt etter selvstendighet, stabilitet, trygghet og ro?

Fordi moren deres også bidrar til familiens økonomi ved å jobbe? Det er jo en virkelig grell generalisering, og jeg tror at mine barn hadde protestert heftig hvis de hadde blitt fortalt at de har det fælt og utrygt fordi jeg er på jobb mens de går på skolen og leker i barnehagen.

Min mor jobbet i alle år, og hun jobber fremdeles. Min far lærte meg at det er ethvert voksent menneskes plikt å forsørge seg selv. Min mann var i mange år gift med en hjemmeværende kvinne som ble sliten av å vaske gulvet og lot ham stå opp med barna om morgenen fordi "han måtte jo opp tidlig allikevel". Mine døtre skal ikke tro at de ikke kan eller bør ha interesser utenfor familien og like stor plikt til å bidra. Min mattelærer sa rett ut at det å ha pupper og sprekk ikke gir noe fritak for å bidra økonomisk.

Det ville være naivt av meg å ikke tro at dette har påvirket meg, det er klart jeg er et produkt av mine omgivelser. Men jeg mener fremdeles at det er et visst luksusmoment over det å gå turer og male dårlige bilder og ha masse tid til å polere møbler. Det kan helt klart bidra til en høy livskvalitet. Men hvem betaler prisen? Det vil i stor grad være mannen, og vær så snill og spar meg for generaliseringer om at det nødvendigvis er så flott for menn å jobbe mer enn full stilling for å dra inn pengene.

Et morsomt, lite ekstramoment: dagens hjemmeværende mødre er IKKE et ekko av sekstitallets. Min stemor (som også har jobbet fullt i alle år) hadde, som alle andre på den tiden, en arbeidende far og en hjemmeværende mor. Men mødrene på sekstitallet var hjemme med huset, ikke barna. Det var gulvboning og vinduspuss en masse, og i tillegg tok det meste husarbeidet mye mer tid- de hadde ikke de samme hjelpemidlene da som nå. Ungene? De var ute og lekte i gata. Mødrene kastet matpakker ut fra balkongen. Det var i det hele tatt en helt annen tid, og ikke sammenlignbart i det hele tatt. Men at det var barnas paradis... jo, det var det nok, på samme måte som SFO er min sønns paradis, der han har det moro og leker med vennene sine.

Jeg tror barn har det bra så lenge de basale behovene blir ivaretatt og de får kjærlighet. Hvordan dette skjer kan variere så mye. Det jeg blir utrolig irritert over, er at de som er hjemmeværende over mange år benekter at det er et luksuspreg over det. "Treffe venninner til lunsj, og trene etterpå" kan sikkert være fint det, men da må man være klar over at mannen betaler prisen. Med mindre familien er styrtrik, da- da spiller det jo mindre rolle.

[AnonymBruker]

Må du virkelig forstå noe for å akseptere det?

Hva hvis de ikke kan komme med en god nok forklaring, skal du da ikke godta deres valg?

Det burde være tilstrekkelig å vite at noen har tatt et valg, og godta deres valg, uten noen videre forklaring.

For eksempel forstår ikke jeg hvorfor noen velger å drikke alkohol, men jeg krever da ikke at andre skal forklare meg hvorfor de velger å drikke ett eller ti glass øl eller vin.

De har tatt et valg, og det valget aksepterer jeg uten videre forklaring.

Det er de selv som må ta konsekvensene av sitt valg, både i nåtid og ettertid.

Det samme gjelder de som har valgt å være hjemmeværende husmødre.

De har tatt et valg, og de burde ikke være nødt til å hverken forklare eller forsvare sitt valg.

Nå er det en tråd om blant annet hvorfor man er hjemmeværende, da. Da må det være greit å diskutere det, det betyr ikke at man avkrever fremmede på gata samme svar.

Jeg bryr meg ikke så mye om hvorfor noen velger å være hjemme. Det er sikkert mange grunner til det, og alle velger som de synes er best ut fra sin familie. Om man er hjemme fordi det er morsommere enn å jobbe eller fordi barna har spesielle behov eller noe helt tredje, skal jeg ikke jeg blande meg i. Men ja, jeg blir provosert av den evinnelige hintingen som alltid kommer fra dem som er hjemmeværende om at bare fordi deres familie har det best sånn, så gjelder det for alle andre også. I det første innlegget skriver TS at hennes barn er høflige og veloppdragne, noe hun ikke kan si om alle andre barn. Jytte skriver at hun hadde en stabil og trygg oppvekst, "noe dagens barn dessverre må se langt etter". Indirekte sier de begge at barn med utearbeidende foreldre får en dårligere oppvekst enn barn med hjemmeværende mor. Slike utsagn flommer det over av, og jeg synes man kan holde seg for god til det når man liksom kjemper for retten til å velge selv uten fordømmelse fra andre. Jeg ser i mye mindre grad at det motsatte, at det hintes om at barn med hjemmeværende mødre blir uselvstendige, lite likestilte og hjelpesløse, for eksempel.

[AnonymBruker]

Kanskje fordi endel synes det er bedre for ungene å komme hjem etter skolen enn å bli satt i den oppbevaringsanstalten som også kalles SFO.

Hvorfor er SFO så ille egentlig? Det kan da ikke være noe verre enn barnehage. Så man skal la hver å jobbe fordi man ikke vil ha ungene i SFO noen få timer? Dårlig unnskyldning. Man MÅ heller ikke jobbe fullt. Deltid burde vel gå greit og ha ungene i SfO 3 ganger i uken f.eks.

Sorry har aldri skjønt meg på folk som bare er hjemme å ikke gjøre noe mens ungene har begynt på skole.

[Gjest Gjest]

Nå er det en tråd om blant annet hvorfor man er hjemmeværende, da. Da må det være greit å diskutere det, det betyr ikke at man avkrever fremmede på gata samme svar.

Nei, dette er en tråd om hvorfor man er hjemmeværende, men hvorfor hjemmeværende må forsvare sitt valg.

Sitert fra åpningsinnlegget:

Jeg har mang en gang lurt på hvorfor jeg alltid må forsvare meg fordi jeg til nå har valgt å være hjemme med mine 3 barn. Har følelsen av å bli sett ned på som et dumt naut ( har faktisk høy utdannelse med gode karakterer).

[AnonymBruker]

Nei, dette er en tråd om hvorfor man er hjemmeværende, men hvorfor hjemmeværende må forsvare sitt valg.

Sitert fra åpningsinnlegget:

Og etter det har det vært fem sider med blant annet en diskusjon om hvorfor noen velger å ikke arbeide. Det er derfor jeg skrev "blant annet". Man kan jo godt henge seg opp i forskjellen på å forklare og forsvare, men det er nok mest en følelse hjemmeværende har, at de må forsvare seg. For de fleste bryr seg faktisk ikke i hverdagen, altså utenfor denne tråden.

[Gjest Gjest]

Og etter det har det vært fem sider med blant annet en diskusjon om hvorfor noen velger å ikke arbeide. Det er derfor jeg skrev "blant annet". Man kan jo godt henge seg opp i forskjellen på å forklare og forsvare, men det er nok mest en følelse hjemmeværende har, at de må forsvare seg. For de fleste bryr seg faktisk ikke i hverdagen, altså utenfor denne tråden.

Jeg er ikke hjemmeværende, og forsvarer hverken det ene eller det andre.

Det jeg svarte på, var innlegget som sa at grunnen til at hjemmeværende må forsvare seg, er fordi andre ikke forstår deres valg.

Hvorfor man ofte må forsvare det, er kanskje fordi noen av oss andre rett og slett ikke forstår det?

Hva med å forklare hvorfor dere har tatt dette valget i stedet for å gå rett i forsvarsposisjon, så kanskje vi kan få en viss forståelse av at dere velger annerledes?

Så hvorfor du kritiserer meg for å holde meg til trådens tema ved å besvare innlegg som går på trådens tema, skjønner jeg ikke helt.

[Gjest Jytte]

Unnskyld meg (dette er ikke ment personlig, og du er absolutt en debattant jeg vanligvis respekterer), men mener du "dritt" som dette?

Mener du at dagens barn må se langt etter selvstendighet, stabilitet, trygghet og ro?

Fordi moren deres også bidrar til familiens økonomi ved å jobbe? Det er jo en virkelig grell generalisering, og jeg tror at mine barn hadde protestert heftig hvis de hadde blitt fortalt at de har det fælt og utrygt fordi jeg er på jobb mens de går på skolen og leker i barnehagen.

Min mor jobbet i alle år, og hun jobber fremdeles. Min far lærte meg at det er ethvert voksent menneskes plikt å forsørge seg selv. Min mann var i mange år gift med en hjemmeværende kvinne som ble sliten av å vaske gulvet og lot ham stå opp med barna om morgenen fordi "han måtte jo opp tidlig allikevel". Mine døtre skal ikke tro at de ikke kan eller bør ha interesser utenfor familien og like stor plikt til å bidra. Min mattelærer sa rett ut at det å ha pupper og sprekk ikke gir noe fritak for å bidra økonomisk.

Det ville være naivt av meg å ikke tro at dette har påvirket meg, det er klart jeg er et produkt av mine omgivelser. Men jeg mener fremdeles at det er et visst luksusmoment over det å gå turer og male dårlige bilder og ha masse tid til å polere møbler. Det kan helt klart bidra til en høy livskvalitet. Men hvem betaler prisen? Det vil i stor grad være mannen, og vær så snill og spar meg for generaliseringer om at det nødvendigvis er så flott for menn å jobbe mer enn full stilling for å dra inn pengene.

Et morsomt, lite ekstramoment: dagens hjemmeværende mødre er IKKE et ekko av sekstitallets. Min stemor (som også har jobbet fullt i alle år) hadde, som alle andre på den tiden, en arbeidende far og en hjemmeværende mor. Men mødrene på sekstitallet var hjemme med huset, ikke barna. Det var gulvboning og vinduspuss en masse, og i tillegg tok det meste husarbeidet mye mer tid- de hadde ikke de samme hjelpemidlene da som nå. Ungene? De var ute og lekte i gata. Mødrene kastet matpakker ut fra balkongen. Det var i det hele tatt en helt annen tid, og ikke sammenlignbart i det hele tatt. Men at det var barnas paradis... jo, det var det nok, på samme måte som SFO er min sønns paradis, der han har det moro og leker med vennene sine.

Jeg tror barn har det bra så lenge de basale behovene blir ivaretatt og de får kjærlighet. Hvordan dette skjer kan variere så mye. Det jeg blir utrolig irritert over, er at de som er hjemmeværende over mange år benekter at det er et luksuspreg over det. "Treffe venninner til lunsj, og trene etterpå" kan sikkert være fint det, men da må man være klar over at mannen betaler prisen. Med mindre familien er styrtrik, da- da spiller det jo mindre rolle.

Jeg er vokst opp med hjemmeværende mor på 60-tallet selv og kjenner meg ikke igjen i det du sier. Det er stor forskjell på menneskers oppvekstvilkår tydeligvis. Joda, vi var ute hele dagene, men vi kunne gå hjem når vi ville og vi var alltid hjemme og spiste skikkelig hjemmelaget mat.

Og ja, jeg mener at svært mange SFO`er idag er rene oppbevaringsanstalter ... Jeg snakker av egen erfaring da min yngste sønn gikk i SFO noen år i oppveksten. Jeg opplevde å bli ringt opp på jobb fordi de ikke fant sønnen min. Han hadde da vært borte i nærmere to timer .. han hadde da gått hjem på egenhånd, 5 år gammel hadde han gått fra SFO og hjem hvor han på veien måtte krysse to sterkt trafikerte veier, den ene til og fra et industriområde med masse tungtransport.

Jeg tror slett ikke at alt var rosenrødt i tidligere år, men min egen erfaring fra oppveksten med en hjemmeværende mor er bare fantastisk. Og jeg kan sammenligne det med den store motsetningen til mine egene barns oppvekst. Ta sommerferiene, feks der vi lekte hele sommeren kun avbrutt av den årlige ferieturen med mor og far. Mine barn har måttet være litt på SFO, litt hos besteforeldre, litt hos tante og litt hos min venninne .. Min mann og jeg måtte splitte deler av ferien for at ungene skulle få lov å være hjemme med venner istedet for å bli plassert rundt hos familie og venner.

Og det er ikke så veldig kjekt å sitte på jobb når ungene begynner å være hjemme på egenhånd i feriene. Dette ser jeg hos de fleste småbarnsforeldre på jobb, de tar barna med på jobb, de får utallige telefoner fra barn som kjeder seg hjemme alene osv .. Man har dårlig samvittighet når man leverer halvsyke barn i barnehagen og man har dårlig samvittighet overfor jobben når man er hjemme med syke barn .. Så jobb og opptjening av pensjonspoeng har sin pris det og .. det er slett ikke bare fryd og gammen.

Jeg synes man skal passe seg for å rakke ned på andres valg. Joda, man ofrer litt egne goder ved å være hjemme istede for å jobbe, men det man gir sine barn av ikke-økonomiske verdier er kanskje mer verd for noen.

Og til din informasjon så leste jeg et sted at faktisk koster samfunnet 180.000 kroner i året å ha et lite barn i barnehagen. Det er ihvertfall langt mer enn hva jeg betaler i året i skatt.

[AnonymBruker]

Jeg synes man skal passe seg for å rakke ned på andres valg.

...og nettopp derfor bør du også la være å skrive ting som "hun har gitt oss en oppvekst preget av selvstendighet, stabilitet, trygghet og ro .. noe dagens barn desverre må se langt etter." Det er like mye nedrakking det, som det som skrives om hjemmeværende.

[Gjest Jytte]

...og nettopp derfor bør du også la være å skrive ting som "hun har gitt oss en oppvekst preget av selvstendighet, stabilitet, trygghet og ro .. noe dagens barn desverre må se langt etter." Det er like mye nedrakking det, som det som skrives om hjemmeværende.

Jeg ser på det som svar på tiltale fordi jeg irriterer meg sykt over den ensidige rosemalingen av yrkesaktive foreldre og at hjemmeværende er en belastning for samfunnet.

[Gjest Okusan]

.. Så jobb og opptjening av pensjonspoeng har sin pris det og .. det er slett ikke bare fryd og gammen.

Da lurer jeg veldig på hvem som har fortalt deg at det skal være fryd og gammen?

Er det liksom en forutsetning for at man skal ha et greit liv?

Ja, jeg har også hatt *et problem eller to* i barnehagen, og vært på et møte i forbindelse med SFO, men det å si at mine barn ikke har opplevd trygghet fordi jeg ikke var hjemme er fremdeles rimelig tamt.

For all del, hadde vi vært styrtrike ville jeg gjerne vært hjemme. Men det handler utrolig mye mer om meg enn om barna, og slik må det faktisk være! Barna er barn, ikke småkonger, de har faktisk ikke lov til eller godt av å få definere for mye.

Og til din informasjon så leste jeg et sted at faktisk koster samfunnet 180.000 kroner i året å ha et lite barn i barnehagen. Det er ihvertfall langt mer enn hva jeg betaler i året i skatt.

Det er ikke så mye mer enn hva jeg betaler, og langt mindre enn hva min mann betaler. Og poenget er uansett ikke der- poenget er om vi klarer å demme opp for eldrebølgen. De kommer, de kommer snart, og de er ikke fornøyd med saft på søndager- de vil ha rødvin. Noen må betale for dette. Det vil si en kombinasjon av fødsel og arbeid. Noen av oss gjør det vi må gjøre (og har tid til familien), og andre er hjemme (for å ha tid til familien).

Beklager hvis jeg er i overkant krass her, men noen må jo faktisk bli betalt for å tørke rumpa di når du blir gammel. Hvem skal det være, hvis alle har så god råd at de mener det er skadelig for sine 1,8 barn at de jobber?

[AnonymBruker]

Jeg ser på det som svar på tiltale fordi jeg irriterer meg sykt over den ensidige rosemalingen av yrkesaktive foreldre og at hjemmeværende er en belastning for samfunnet.

Med andre ord snakker du i pene ord om at man ikke skal rakke ned på hverandre, men gidder ikke gjøre noe for det selv eller gå foran med et godt eksempel? Det gjelder vel bare for de grusomme yrkesaktive mødrene, da.

[Gjest Jytte]

Med andre ord snakker du i pene ord om at man ikke skal rakke ned på hverandre, men gidder ikke gjøre noe for det selv eller gå foran med et godt eksempel? Det gjelder vel bare for de grusomme yrkesaktive mødrene, da.

Litt vanskelig å diskutere med dere Anonyme Brukere når man ikke vet hvem som har sagt hva tidligere.

Synes ikke yrkesaktive mødre er grusommme, men jeg klarer å se verdien av det å være hjemmeværende også - i motsetning til de fleste her i denne diskusjonen.

Og til din informasjon så har jeg vært yrkesaktiv i hele mitt liv selv .. både som enslig, som småbarnsmor, som skolebarnsmor, som tenåringsmor og som mor til voksne barn .. Men i motsetning til dere så synes jeg ikke at jeg når min egen hjemmeværende mor til anklene engang.

[AnonymBruker]

Litt vanskelig å diskutere med dere Anonyme Brukere når man ikke vet hvem som har sagt hva tidligere.

Synes ikke yrkesaktive mødre er grusommme, men jeg klarer å se verdien av det å være hjemmeværende også - i motsetning til de fleste her i denne diskusjonen.

Og til din informasjon så har jeg vært yrkesaktiv i hele mitt liv selv .. både som enslig, som småbarnsmor, som skolebarnsmor, som tenåringsmor og som mor til voksne barn .. Men i motsetning til dere så synes jeg ikke at jeg når min egen hjemmeværende mor til anklene engang.

Jeg klarer også fint å se verdien av å være hjemmeværende - for dem som er det. For meg personlig ville det ikke ha hatt slik verdi, og derfor er jeg heller ikke hjemmeværende. Men jeg oppfører meg ikke som om min livssituasjon og mine vurderinger har allmenn gyldighet, slik som mange hjemmeværende gjør. Man gjør sine valg basert på egen personlighet og eget liv, men det betyr ikke at man vet noe om hva som er best for andre, ikke sant? Det må gå begge veier. Jeg vet ingenting om din mor, men jeg vet noe om min oppvekst og min mor og hvor bra jeg hadde det selv om hun har arbeidet fulltid bestandig. Det forholder jeg meg til, akkurat som du forholder deg til din mor og din historie. Så kan vi begge ha full aksept for den andres valg, uten av vi skal komme med generaliserende og nedsettende kommentarer som insinuerer at den andre ikke velger det beste for sine barn.

Hvem er det du mener skal slutte å rakke ned på andre da, når ikke du selv føler noe behov for å gjøre det?

[Gjest Jytte]

Jeg klarer også fint å se verdien av å være hjemmeværende - for dem som er det. For meg personlig ville det ikke ha hatt slik verdi, og derfor er jeg heller ikke hjemmeværende. Men jeg oppfører meg ikke som om min livssituasjon og mine vurderinger har allmenn gyldighet, slik som mange hjemmeværende gjør. Man gjør sine valg basert på egen personlighet og eget liv, men det betyr ikke at man vet noe om hva som er best for andre, ikke sant? Det må gå begge veier. Jeg vet ingenting om din mor, men jeg vet noe om min oppvekst og min mor og hvor bra jeg hadde det selv om hun har arbeidet fulltid bestandig. Det forholder jeg meg til, akkurat som du forholder deg til din mor og din historie. Så kan vi begge ha full aksept for den andres valg, uten av vi skal komme med generaliserende og nedsettende kommentarer som insinuerer at den andre ikke velger det beste for sine barn.

Hvem er det du mener skal slutte å rakke ned på andre da, når ikke du selv føler noe behov for å gjøre det?

Så fint at du hadde det bra med din fulltidsarbeidende mor. Men jeg vet at svært mange barn og unge idag savner mer tid med foreldrene sine. Det kan du lese mer om her hvis du er interessert.

[Gjest Purple Haze]

Min mor gikk hjemme hele livet og hun er faktisk den kvinnen jeg respekterer mer enn noen andre. Hun har gitt oss en oppvekst preget av selvstendighet, stabilitet, trygghet og ro .. noe dagens barn desverre må se langt etter.

Da vi ble voksne fortsatte hun å gå hjemme .. eller "bare hjemme" som enkelte ynder å bruke her. Men hun kjedet seg aldri, hun storkoste seg hver dag ute i hagen hun elsket, hun gikk turer med venninner, drev med kunstmaling og hadde det flott ... Hun var langt mer fornøyd og glad enn jeg og mange av mine medsøstre som har vært dobbelt- og trippeltarbeidene i alle år.

Synes folk skal vokte seg for å dømme folk nedenom og hjem - og du, Purple Haze dømmer slike som min mor som snever. Fordømmende som få ... blir helt sjokkert over folk som klarer å lire av seg så mye dritt her på Kvinneguiden.

Hvis du leser innlegget mitt, ser du at jeg sier at hjemmeværende mødre i dag kontra f.eks på 60-tallet ikke kan sammenliknes. Ergo kaller jeg ikke din mor snever, fordi det var helt vanlig at mødre var hjemmeværende på den tiden. Det er det ikke i dag.

Om du mener jeg slenger dritt, synes jeg du skal lese innleggene mine en gang til. Jeg slenger ikke dritt og jeg dømmer ingen. Jeg stiller helt legitime spørsmål om hva hjemmeværende kvinner med store barn bruker tiden sin på. Alle andre fikser både jobb og husarbeid. Hvorfor er det da så fantastisk å være hjemmeværende?

[Genesis]

Så fint at du hadde det bra med din fulltidsarbeidende mor. Men jeg vet at svært mange barn og unge idag savner mer tid med foreldrene sine. Det kan du lese mer om her hvis du er interessert.

For de fleste betyr en hjemmeværende mor at far må jobbe ekstra! Mener du det er bedre å ha mor hjemme hele dagen og en fraværende far, eller at ungene kanskje får litt av begge?